Blir snart gal, mannen "nekter" meg skilsmisse

[AnonymBruker]

Hei.

For noen måneder siden så ba jeg mannen om å skilles. Han ble forbanna. Sa det var mye bedre om vi holdt sammen for barna (han sa ting som tydet på at han heller ikke ville bodd sammen med meg hvis vi ikke hadde hatt barn).

Så roet han seg, latet som ingenting. Snakket om fremtiden. Var så blid.

Så tok jeg det opp igjen, han ble forbanna igjen. Nekter helt å snakke om det praktiske rundt det. Vi er nødt til å bli enige om en samværsavtale (vi har vært til mekling uten at vi kom noe lengre av den grunn).

Igjen later han som ingenting. Stikker hodet i sanda, håper det forsvinner hvis han bare later som om det ikke eksisterer virker det som.

Uansett hva slags forslag jeg kommer med så avfeier han det, sier det er praktisk umulig (selv om det ikke er det) eller nekter å svare på det.

Han nekter å flytte, og jeg kan ikke flytte uten at det er det samme som å gi han hovedomsorgen for barna (jeg kan ikke ta de med uten at han signerer, og hvis jeg flytter så er det han som får hovedomsorgen). Noen vil kanskje si at han bare får få hovedomsorgen, men to av barna er så små at det ikke er aktuelt da de er mye mer knyttet til meg. I dette tilfellet vil det faktisk ikke være til det beste for barna (og det er jo faktisk det som skal være viktigst).

Er det noen her som har vært igjennom en skilsmisse der mannen (eller kona) satt seg helt på bakbeina? Eller noen andre som bare har noen råd om hvordan jeg skal gå frem?

Anonym poster: 85f2e3be0ca03d01d698edcd54c3c86e

[RoH]

Hvorfor kan ikke du flytte ut?

Hvorfor kan ikke mannen din ha hovedansvar for barna?

Det fins jo standard regler for slikt i dag. Disse er ikke akkurat i mannens favør er min erfaring, men de er tross alt forholdsvis balanserte.

[AnonymBruker]

jeg ser ingen annen løsning at du får flytte.

Anonym poster: d13ee6aaa93327157b8628a5ab006692

[AnonymBruker]

Hvorfor kan ikke du flytte ut?

Hvorfor kan ikke mannen din ha hovedansvar for barna?

Det fins jo standard regler for slikt i dag. Disse er ikke akkurat i mannens favør er min erfaring, men de er tross alt forholdsvis balanserte.

Jeg regnet med det kom til å komme sånne svar, og som sagt i hovedinnlegget så passer det seg ikke sånn nå. Det er jeg som har hatt "hovedomsorgen" når vi har bodd sammen, mannen har vært mye borte. Barna er helt klart mer knyttet til meg, og siden de er så små så er ikke 50/50 et alternativ (det fikk vi også beskjed om på meklingen, at det ikke var lurt), men det kan være en løsning på sikt, noe jeg har vært åpen for.

Anonym poster: 8f27a4b393dff4f69ca065967e517c54

[AnonymBruker]

Hva foreslår du selv da?

Anonym poster: d13ee6aaa93327157b8628a5ab006692

[Gjest Gjest]

Noen menn altså.. Dere får dele huset i to å lage to leiligheter, og med tiden kan den brukes som generasjonsbolig. Ikke at jeg ville valgt den løsningen men.

[AnonymBruker]

Du kan vel uansett begjære skilsmisse rent formelt og sende inn papirene på det. Hvis dere ikke er enige, tar det et ekstra år, men du er fri til å sette i gang prosessen helt på egenhånd, uten hans underskrift eller medvirkning.

Det løser ikke husproblemet, men da er du i alle fall i gang og viser at du mener alvor. Og om to år er dere skilt enten han vil det eller ei. Om han da er så gal at han insisterer på å bo i huset, så er ungene blitt store nok til at du kan ta dem med deg og flytte. Men jeg tipper at noe av cloet her er å vise fyren at du faktisk mener alvor og at du ikke har tenkt å gi deg. Da er papirer et godt sted å starte!

Anonym poster: f16abce31c6dd6707da24cd213f08157

[RoH]

Jeg regnet med det kom til å komme sånne svar, og som sagt i hovedinnlegget så passer det seg ikke sånn nå. Det er jeg som har hatt "hovedomsorgen" når vi har bodd sammen, mannen har vært mye borte. Barna er helt klart mer knyttet til meg, og siden de er så små så er ikke 50/50 et alternativ (det fikk vi også beskjed om på meklingen, at det ikke var lurt), men det kan være en løsning på sikt, noe jeg har vært åpen for.

Anonym poster: 8f27a4b393dff4f69ca065967e517c54

Regner med at det er to sider av en denne saken.

For alt jeg vet kan mannen din kan være en skikkelig drittstøvel, men det kan jo hende at det er du som er ugrei.

Det er derfor det fins reglene som definerer, disse er bygger opp med over 30 år tilsvarende bråk sikkert er greie og etterleve. Om du kan forhandle mannen din til å gi mer enn han plikter, vel bra for deg.

Men holdningen om at jeg vil skilles, jeg vil beholde huset, jeg vil beholde barna er for meg uspiselig.

Lik det eller ikke.

Endret 3. april 2013 av RoH

[Gjest Gjest]

hvorfor får han hovedomsorgen og ikke du?er forresten ingen som nekter deg skillsmisse. det er bare å ta ut seperasjon og levere skillsmissepapirene når den tid kommer. at man skal få det akkurat som man ønsker under en skillsmisse er dessverre ikke realiteten for alle. så her må du bare velge

[Vulcan]

Hvorfor kan du ikke ta med barna hvis du flytter?

[AnonymBruker]

Hvorfor kan du ikke ta med barna hvis du flytter?

Fordi han må signere flyttemeldingen, noe jeg selvfølgelig forstår hvorfor, det er bare så frustrerende med en mann som ikke snakker med meg i det hele tatt.

RoH: Det er klart det er to sider av en sak. Hans sak er at han sikkert ikke skjønner noenting og at dette kom som en bombe, og han lurer på hvorfor vi ikke bare kan fortsette som før. Min sak er at han har vært utro, løyet mye (om helt vanlige ting, men også andre damer, penger osv), har problemer med sinne, er manipulerende, valgt å aldri ta tak i problemene våre og sagt jeg bare overdramatiserer, viser lite eller ingen empati osv. Kan fortsette lenge. Jeg har sagt jeg kan flytte ut, jeg har kommet med forslag som gjør at han har barna mye, men han nekter å snakke om mine forslag og har ingen selv! Jeg forventer ikke å få i pose og i sekk, men det er ikke alt man orker å leve med til evig tid heller. Jeg har prøvd å løse dette, men han har valgt å ikke gjøre det med meg. NÅ sier han at han vil, men samtidig sier han også at hovedproblemet vårt er at jeg overdramatiserer.. Dette er ikke bare enda en historie om en kvinne som "ikke lenger er forelsket og tror gresset er grønnere på den andre siden".

Anonym poster: 8f27a4b393dff4f69ca065967e517c54

[Vulcan]

Fordi han må signere flyttemeldingen, noe jeg selvfølgelig forstår hvorfor, det er bare så frustrerende med en mann som ikke snakker med meg i det hele tatt.

RoH: Det er klart det er to sider av en sak. Hans sak er at han sikkert ikke skjønner noenting og at dette kom som en bombe, og han lurer på hvorfor vi ikke bare kan fortsette som før. Min sak er at han har vært utro, løyet mye (om helt vanlige ting, men også andre damer, penger osv), har problemer med sinne, er manipulerende, valgt å aldri ta tak i problemene våre og sagt jeg bare overdramatiserer, viser lite eller ingen empati osv. Kan fortsette lenge. Jeg har sagt jeg kan flytte ut, jeg har kommet med forslag som gjør at han har barna mye, men han nekter å snakke om mine forslag og har ingen selv! Jeg forventer ikke å få i pose og i sekk, men det er ikke alt man orker å leve med til evig tid heller. Jeg har prøvd å løse dette, men han har valgt å ikke gjøre det med meg. NÅ sier han at han vil, men samtidig sier han også at hovedproblemet vårt er at jeg overdramatiserer.. Dette er ikke bare enda en historie om en kvinne som "ikke lenger er forelsket og tror gresset er grønnere på den andre siden".

Anonym poster: 8f27a4b393dff4f69ca065967e517c54

Så du kan ikke ta med barna hvis du sender inn skillsmissepapirer uten hans samtykke? Kan du bo i huset mens skillsmisseprossesen går sin gang? Ikke helt det du vil, men da får du hvertfall ha barna hos deg, selv om du må dele hus med ham.

[Gjest Gjest]

Tenker at skilsmisse på mange måter gjør livet vondere og tøffere en periode enn det samlivet man ønsket å forlate. Mange tenker ikke over dette mens de går og drømmer om å forlate sin ektefelle.. Det finnes ingen lykkelig skilsmisse.

Hvis det er du som vil gå må du nok gi etter på noen av kravene dine, selv om det er tøft for deg. Det er jo tross alt du som splitter opp familien din. Men ting trenger ikke å gå så fort, dere får bo i hver deres rom i huset hvis ingen tør å flytte ut.

Og vil du skillles så går du sette i gang og sende inn papirer etc. Lag forslag til samværsavtale, lag forslag til fordeling av eiendeler og økonomi og presenter alt dette for han på et møte på familievernkontoret. Du må ta tak siden han ikke vil, det er helt normalt at den ene vil skilles og den andre ikke.

[Sparks]

Han har vært utro og han kan ikke begripe hvorfor du vil flytte ut og ikke bo med ham?

[Gjest navnelapp]

Viss du flyttar til ei leiligheit i nærleiken slik at barna kan gå i same barnehage så treng ikkje han signere noko flyttemelding. Finn deg ein plass å bu som du kan leve med, og pakk sakene dine.

[AnonymBruker]

Naturligvis vil han ikke flytte ut og la deg sitte i felles bolig og med hovedomsorgen for barna. Selv om han ikke har vært primæromsorgsperson hittil, så klarer han helt sikkert fint å ha hovedomsorgen ved samlivsbrudd.

Du får flytte ut og begjære skilsmisse, så får du ta barnefordelingen til retten. Med mindre faren til ungene viser seg å ikke ha omsorgsevner overhodet, så kan du glemme å vinne denne saken, da det nesten aldri blir dømt i disfavær den som allerede har den daglige omsorgen.

Om dette ikke er noen løsning, så får du la være å bryte opp familien deres.

Anonym poster: 340d78bb0c09008339dfbf42a12de68c

[Store My]

Jeg tror ikke man kan ta ut separasjon mens man bor sammen (er nesten 100% sikker). Høres ut som du må koble inn advokat..

[Steinar40]

Fordi han må signere flyttemeldingen, noe jeg selvfølgelig forstår hvorfor, det er bare så frustrerende med en mann som ikke snakker med meg i det hele tatt.

RoH: Det er klart det er to sider av en sak. Hans sak er at han sikkert ikke skjønner noenting og at dette kom som en bombe, og han lurer på hvorfor vi ikke bare kan fortsette som før. Min sak er at han har vært utro, løyet mye (om helt vanlige ting, men også andre damer, penger osv), har problemer med sinne, er manipulerende, valgt å aldri ta tak i problemene våre og sagt jeg bare overdramatiserer, viser lite eller ingen empati osv. Kan fortsette lenge. Jeg har sagt jeg kan flytte ut, jeg har kommet med forslag som gjør at han har barna mye, men han nekter å snakke om mine forslag og har ingen selv! Jeg forventer ikke å få i pose og i sekk, men det er ikke alt man orker å leve med til evig tid heller. Jeg har prøvd å løse dette, men han har valgt å ikke gjøre det med meg. NÅ sier han at han vil, men samtidig sier han også at hovedproblemet vårt er at jeg overdramatiserer.. Dette er ikke bare enda en historie om en kvinne som "ikke lenger er forelsket og tror gresset er grønnere på den andre siden".

Anonym poster: 8f27a4b393dff4f69ca065967e517c54

Jeg kan ikke forstå noe annet enn at du blir nødt til å kjøre hele løpet selv.

Men du har i hvert fall gode grunner til å gjøre det.

[AnonymBruker]

Jeg hadde planer om å flytte ut, så det er ikke det at jeg skal beholde huset, ungene og alt. Jeg foreslo derimot at han kunne flytte hvis han ikke ville bli boende.

Jeg har foreslått ca 60/40 deling+at hvis vi klarer å forbli venner så kan vi spise middag sammen en dag i uka hos meg. Så jeg tar ikke fra han ungene.

Han har også tidligere sagt at han tror det beste er at jeg har hovedomsorgen. Han jobber innimellom kvelder og er borte en del i helger også.

Vil også presisere at jeg ikke ønsker hovedomsorgen av økonomiske grunner, jobber fullt og har rett på svært lite eller ingen støtte som aleneforelder. Hadde han hatt hovedomsorgen og jeg vært samværsforelder hadde jeg kommet bedre ut økonomisk mtp at jeg må betale barnehage/SFO, alle klær, utstyr etc.

Anonym poster: 8f27a4b393dff4f69ca065967e517c54

[AnonymBruker]

Han har vært utro og han kan ikke begripe hvorfor du vil flytte ut og ikke bo med ham?

Det kan du si. Han nekter for at han har vært utro, på tross av at alle bevisene er der, og jeg vet. Så derfor "begriper ikke" han det..

Anonym poster: 8f27a4b393dff4f69ca065967e517c54