Home Skrevet 2. april 2013 #1 Skrevet 2. april 2013 (endret) Jeg lurer på hvorfor jeg er litt opptatt av hva andre tenker om meg? - Jeg har ikke så stor vennegjeng så først når jeg er med venner så må jeg Merkere til andre eks kollegar at jeg er med venner på fritiden hvorfor ? gjennom snapchat , facebook for eks Endret 4. april 2013 av Home
Gjest Silvermist Skrevet 2. april 2013 #2 Skrevet 2. april 2013 1. Fordi vi er sosiale dyr og 2. fordi vi har et gitt syn på oss selv, og blir ukomfortable om andre har et syn på oss som avviker fra det. Vi har en selvrettferdighetssans som da slår inn og sier "Øy! Jeg er ikke sånn som du tror." 1
Madison_00 Skrevet 3. april 2013 #3 Skrevet 3. april 2013 Jeg gir blanke i hva andre tror og tenker om meg. Jeg har det bra med meg selv og det er det som betyr noe
For the ladies Skrevet 3. april 2013 #5 Skrevet 3. april 2013 På grunn av usikkerhet, da ser man etter annerkjennelse fra andre for å vurdere om man selv er "bra". Er man selvsikker og trygg på seg selv, så har andres tanker og meninger ikke invirkning på eget syn og oppfattelse av seg selv, ergo man bryr seg ikke ;-) 2
skreppamedleppa Skrevet 4. april 2013 #6 Skrevet 4. april 2013 1. Fordi vi er sosiale dyr og 2. fordi vi har et gitt syn på oss selv, og blir ukomfortable om andre har et syn på oss som avviker fra det. Vi har en selvrettferdighetssans som da slår inn og sier "Øy! Jeg er ikke sånn som du tror." Tja, kan det bare være at vi er sosiale dyr? Jo da vi speiler oss i andre men det virker som at noen er mer opptatt av dette enn andre igjen. Noen liker seg best på en liten fjellhylle og koser seg med livet når kamrafolkene i nrk kommer på besøk og lager programmet «der ingen skulle tru nokon kunne bu», andre kan ikke tenke seg et liv utenfor Oslo gryten, men vi er alle per definisjon homo sapiens, som jo faktisk betyr nettopp tenkende menneske. Vi har alle fått utlevert en egen hjerne til å tenke med å ta egne beslutninger som gjør det mulig for oss å ha egne tankerekker uavhengig av hva andre gjør, selv om noen er så absolutt helt og holdent avhengig av andres godkjennelse før de gjør ting, som jeg mener er et stort tegn på usikkerhet. For å ta et enkelt eksempel, her på kg er det en felles sannhet at alle kvinner skal ha langt hår, men jeg kommer nok aldri til å spare til langt hår selv om 98% av kg medlemmene mener jeg bør det. Mens andre igjen kan tenke at siden alle mener at kvinner skal ha langt hår og jeg er en kvinne bør jeg også ha langt hår. Noen er mer påvirkelig enn andre, lar seg lettere styre. Hopp sier noen og noen svarer –hvor høyt, å tenke selvstendig uavhengig av den saueflokken vi er samme rase som er aldri en negativ ting. Ofte er det ikke lurt i det hele tatt å søke anerkjennelse av andre mer enn av oss selv. Har man først den tryggheten i ryggen om at sine egne bestemmelser er (minst) like mye verdt som andre sine beslutninger så stopper en jo ikke å være sosiale dyr fordi om. Vi blir bare sikrere på oss selv, selvrespekten ved å være sin egen herre fremfor å kikke på naboen er en god ting.
Gjest Silvermist Skrevet 4. april 2013 #7 Skrevet 4. april 2013 Har man først den tryggheten i ryggen om at sine egne bestemmelser er (minst) like mye verdt som andre sine beslutninger så stopper en jo ikke å være sosiale dyr fordi om. Vi blir bare sikrere på oss selv, selvrespekten ved å være sin egen herre fremfor å kikke på naboen er en god ting. Man kan ha trygghet i seg selv og sine avgjørelser, og likevel være interessert i hva andre mener om en. Dette med å lure på/være interessert i hva andre mener om en har flere fasetter, ikke kun at man er usikker på seg selv eller "kikker på naboen." Utover det er jeg veldig enig med det du skriver.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå