Hvordan takle dette?

[Gjest Anonymous]

Trenger noen råd om hvordan håndtere en situasjon.

For og prøve å gjøre en lang historie kort.

Jeg har en søster på 16, vi har samme far (forskjellige mødre) hun har kontakt med faren vår, jeg har ikke av 100 forkkjellige grunner, en av dem er at han rett og slett ikke er snill. Vi er overhode ikke på talefot og har ikke vært det på ca 10 år.

Hun ringte med her en tid tilbake og var lei seg for faren vår hadde sagt til henne at hun var feit. Hun er ca 167 og veier kanskje 63 kilo (kraftig benbygning som vi forresten har arvet av vår far begge to)

Han hadde kvernet videre om at når hun så i speilet så kunne hun ikke se en pen jente etc. og andre som sa til henne at hun ikke var feit, løy fordi de kanskje likte hennes indre skjønnhet. :o

Jeg spurte hva moren hennes hadde sagt og om ikke hun kunne sette faren vår på plass, men hun hadde satt opp et trenings program så hun kunne gå ned 6 kilo før mai.

Jeg ble sittende ganske målløs tilbake, fordi hun er 16, ikke helt ferdig utviklet og en flott jente. Hvorfor sitter voksne mennesker og rakker ned på henne, og ødelegger selvtilitten hennes.

Hva kan jeg si til henne som kanskje kan hjelpe, når alle andre rundt henne er så negative

[Dødspingvinen]

Jeg tror egentlig ikke at det er så mye mer du kan si, enn det du allere har sagt. Hun har tydeligvis tatt det til seg at både faren og moren har kommet med disse kommentarene, og da er det lite man kan gjøre for å overbevise noen om det motsatte.

Men kanskje du skal ta en prat med moren hennes? Dersom dere to har et godt nok forhold til at det kan påvirke henne? Du sier jo selv at faren din er sånn, og da er lite du kan gjøre for å forandre på han, men kanskje du kan komme igjennom til moren?

[Gjest GreenSky]

Herregud... Også i den alderen da en er som mest sårbar når det gjelder kropp... Husker en komentar stefaren min kom med da jeg var i den alderen, og den sitter enda! :-? :-x

Vel... Det eneste du kan gjøre, er å støtte henne. Si at faren deres er... vel, en idot, og at hun ikke bør ta hva han sier alvorlig. Lett nok å si, når tanken allerede har "satt" seg i hodet, men du får prøve å gjøre hva du kan for å "omprogrammere". Si til henne om og om igjen at hun er en pen jente, osv.

Og moren... Sette opp et slankeprogram!? :o

Jeg er sjokkert!

[Suzy]

Herremin... :evil:

Jeg kjenner at jeg blir sint og lei og kjenner igjen ting så altfor godt! Faren min er en sånn en han også. Alltid full av tøff kritikk mot alle andre - aldri noen feil på ham... :-? *knurre*

Jeg syns du skal uttrykke helt ærlig hvor fortvilet du blir over å høre det som har blitt sagt. Forklar henne litt om forbrenning og å ødelegge muligheter videre for å holde på normalvekt (slanking ødelegger forbrenningog kroppskjemi...)

pek på deg selv om dere har temmlig lik kroppsbygning og spør om hun syns du er feit og stygg. Gjør hun ikke det så er det en god nok grunn til å skrinlegg prosjektet.

Forklar henne urimeligheten i din fars utsagn - gjerne med andre eksempler slik at hun ser klart hvordan det er. Det er brutalt, men jo før hun er rustet mot tullet jo bedre - og jeg snakker av erfaring... :-x

Lykke til Alex - vis omsorg for henne, støtt henne og vær ærlig - det er alt du kan gjøre!

[Gjest GreenSky]

Jeg kan ikke fatte og begripe hvordan foreldre kan få seg til å si/gjøre noe slikt. Det er direkte onskapsfult, vil jeg si. Å si til avkommet sitt at han/hun er stygg!? (vet ikke om det var hva han sa direkte, men han antydet jo det) Hva i huleste er det som foregår i topplokket til folk? En skulle jo tro at en ønsker det beste for barna sine, ikke ødelegge dem psykisk. For slike komentarer setter dype og varige spor, det er jeg overbevist om. Fy, fa**n! :evil:

[Suzy]

Det har du rett i Greeny. Faren min var sånn gjennom mye av oppveksten.. Han sa ikke så mye direkte kanskje, men var god til å antyde;

"Skal du ha på deg det der ut blant folk???" *med vantro uttrykk og stemme* (selvfølgelig servert når jeg hadde pyntet meg og syntes jeg var fin)

Og når jeg (og samboeren) kom hjem og fortalte at jeg var gravid som 19 åring fikk jeg beskjed om at jeg kom til å ende opp med en haug unger og jobb på samvirkelaget - jeg kom aldri til å klare å ta noen utdanning og bli til noe...

Orker ikke gjengi så mye, men jeg var ivertfall helt sikker på at jeg var dum, at jeg var stygg og at det aldri kom til å bli noa av meg - dessuten skulle jeg vært gutt... :-?

Jeg gjorde mange dumme valg tidlig i livet på grunn av dette og jeg har slitt mye med hodet mitt på grunn av ham. Heldigvis har jeg moren min som er verdens beste - det har veid opp for mye...

[Gjest Anonymous]

Ser dere reagerer på samme måte som meg med

Moren hennes har jeg dessverre ikke noe forhold til, og det er litt vanskelig å blande seg inn i deres oppdragelse, vi har kun hatt kontakt i et år.

Jeg har allerede sagt til henne det meste av det dere har foreslått.

Har sagt at faren vår er en idiot som burde se seg selv i speilet før han utaler seg, at hun er flott og pen. Sammenlignet henne med meg selv, .

Hun trener 3 ganger i uka sier hun og går til og fra skolen så jeg vet ikke hva mer hun kan gjøre.

Jeg blir helt matt over at voksne mennesker ikke tenker lenger og bidrar til å ødelegge selvtilitten til unge jenter.

Suzy- Er du sikker på at vi ikke har samme far?

Takk for gode tips jenter dere er gode og ha

:-) :kysse:

[Suzy]

Suzy- Er du sikker på at vi ikke har samme far?

Kanskje det er serfor vi er enige i så mye annet også??

Faren min var veldig opptatt av at moren min skulle være tynn (han likte ikke tjukke damer (de er skilt nå)) - selv er han 175 cm høy og veier (hold deg fast) 110 kilo...

Snakker om å ikke se seg selv i det hele tatt!

[Gjest Anonymous]

Ja min byttet de bare ut når de ble over førti og ikke veide 40 kg lenger ( gift fem ganger ) :o

Hrmpf- nå sporet jeg av min egen tråd.

Tar gjerne i mot flere råd :-)