Hvordan fjerne ting som kunne blitt dealbreakere

[Gjest Lille-pus]

Jeg har lyst til å slå et slag for Garry Chapmans bok om "Kjærlighetens fem språk" nå.

Veldig kort om hvorfor:

I påsken har kjæresten og jeg ikke vært på samme sted (av ulike, logiske grunner).

Planlagte sammenkomster de to siste dagene har måttet bli avlyst av grunner som for meg ikke nødvendigvis var mer viktige enn å møtes.

Så jeg måtte sette meg ned og tenke litt. Prøve å 'knekke nøtta', - og det klarte jeg jammen også.

Han kjører gjerne 2 timer for å lage middag til Pus. Det gleder ham å ha med små gaver når han kommer. Han er en meget god kokk og frydes ved å høre det.

Jeg føler meg aldri så levende, elsket og sett som når han løfter meg fra gulvet og holder meg tett, tett inntil seg, - og når han ligger avslappet henslengt i sofaen og jeg kan hvile hodet på brystet hans, rolig og lenge.

Med begge disse tankene i hodet var ikke nøtta så vanskelig å knekke, og fremtidige misforståelser forhåpentligvis unngått.

Så... vi la ny plan for helgen. Og på mitt forslag til ham om at jeg skulle lage ham spicy pizza, ha iskaldt øl i kjøleskapet, og kose med ham etterpå (merk ordlyden her damer) var responsen umiddelbar "Ja !".

Og bekreftelsen på at "tjenester" og "gaver" var primærspråk ble bekreftet.

Pus' primærspråk er "berøring" og "tid".

5 minutters utveksling om begges primærspråk avslørte at vi begge forstod.

- og at forslaget betød at begges primærbehov ville dekkes.

Utgangspunktet er dermed nå det beste, og Pus er en j**el til å lage gode pizzaer helt fra bunnen

Konklusjon: Det virker

[Tomaten]

Er ikke så mye som skal til

[Karenina]

Må få lest den boka!

[Gjest Lille-pus]

Boken i seg selv er ingen mirakelkur. Den inneholder ingen kokebokoppskrift, den inneholder ingen fasit.

Det den derimot gjør er å spore hjernen din til å innse at vi ikke alle er like, og ikke alle oppfatter de samme tingene slik vi selv prøver å meddele dem.

Når du selv, på rent instinkt, gir din partner det du selv trenger som bekreftelse, så er det ikke gitt at vedkommende oppfatter det du selv føler du nærmest 'roper ut'.

Bare det å faktisk få det beskrevet er jo en opplevelse i seg selv.

Og har du først fått den tanken beskrevet så vil du kanskje se at den er riktig. Riktigere enn du muligens hadde trodd, og samtidig så har du kanskje alltid egentlig visst det, men aldri tenkt over det.

Og kategoriene handler ikke om 'å yte' eller om ' å få' eller om å 'kreve', - de handler om å innse og om å forstå...

Lyset ble vel egentlig tent her som et sammenfall av to hendelser. Først ble det påpekt, med forventing, at undertegnede har bursdag snart. Og da kombinert med ennå en av flere beskjeder om at "dette er det mye penger i, til bursdagsgave til deg", når tiden sammen der og da ble valgt bort (for noe som den annen mente var viktigere).

Kombiner dette med stadige små gaver og kjøring for å lage middag, - og ting ble ganske mye klarere.

Og så kan man si at det er selvsagt ikke absolutte grenser mellom de ulike kategoriene heller, en handling er en gave, og gaven kan være så mye, handlingen/tjenesten kan være så mye.

Så en enkeltsetning med beskjed om at "tror blått passer i kryss over ryggen min." kan med den største glede imøtekommes, - enten man ser på det som kategorien "gave", "tjeneste", fysisk berøring" eller "kvalitetetstid".... eller som en herlig blanding av alt sammen... eller som noe helt annet

Endret 3. april 2013 av Lille-pus