Familie som ikke bryr seg så mye

[AnonymBruker]

Jeg ser på meg selv som en familiekjær person. Har alltid trivdes i familieselskap, og ønsker å holde kontakt med familie, både nær med søsken, foreldre og besteforeldre, men også tanter, onkler og søskenbarn. Men jeg innser at selv om jeg synes familiebånd er viktig, så virker det ikke som om det er så viktig for dem. Det er nesten ingen som tar kontakt, og om det skjer, er det svært sjeldent.

Er kontakt med familien viktig for dere? Og har dere nære relasjoner? Lurer på om jeg bør begynne å bli litt fornærmet egentllig...

Anonym poster: 5308679bc6e5709008525919578ee7c1

[Gjest Dianna]

Kontakt med familien er utrolig viktig for meg. Kan snakke med foreldrene mine det meste:)

[AnonymBruker]

Jeg synes det er trist at familien kun samles til jul. Jeg er så veldig glad i den høytiden, og har begynt å innse at det er fordi det er da jeg møter alle. Ellers er det ingen som gidder å bry seg. Jeg har invitert på besøk, dratt på besøk og ellers vært ganske imøtekommende føler jeg. Når jeg ikke tar kontakt, hører jeg sjelden eller aldri fra noen. Det gjelder også søsken og foreldre. Er kanskje ekstra sårt med de. Vet at alle har nok med sitt i fht jobb og sånt. Da jeg var singel var jeg veldig ensom, og jeg ville ikke vært så ensom om jeg hadde et godt nettverk i familien min. Nå har jeg egen familie, men synes fremdeles det er sårt å ha så lite kontakt med den øvrige familien. Ser for eks folk som legger ut bilder på face fra påsketur med familien og lignende. Vi har ikke noe slikt lenger. ts

Anonym poster: 5308679bc6e5709008525919578ee7c1

[meta2]

Her er vi på middag nesten hver søndag hos svigers. Ute hos mine foreldre en til to ganger i mnd. Varierer litt.

[AnonymBruker]

Vennene mine er min familie, og de er kjempeviktige for meg. Om jeg har fri fra jobben en jul så blir jeg invitert til en av mine beste venninner og familien deres.

Har null kjemi med min egen familie og de viser inget behov for å ta kontakt med meg (mye psykisk sykdom og alkoholisme i hele slekta).

Men jeg gleder meg til den dagen jeg kan starte min egen familie og overøse dem med den kjærligheten jeg aldri fikk

Anonym poster: 19fd036e0198e4c7400f2c991cc7e440

[Gjest Gjest]

Glad i mora mi og søstersen, men skulle jeg sett dem hver dag hadde jeg gått på veggen.

[frøkna]

Ja, men noen mer enn andre.

[AnonymBruker]

Har ikke familie. Jeg har noen, men de vil ikke ha kontakt med meg.

Anonym poster: a3499fbd34dd46e0ce3b51afc34240b7

[AnonymBruker]

For meg er familie viktig, og jeg har et godt forhold til min "kjærnefamilie" (mamma, pappa og søsken).

Øvrig slekt er der i mot ikke like viktig for meg lenger.. Ettersom jeg har blitt voksen har jeg innsett at jeg ikke liker alle som personer. Når man er liten forguder man jo "alle" som passer på en og gir en oppmerksomhet, men jo større jeg har blitt, jo mindre fan har jeg blitt av min øvrige slekt.. Dessverre.

Anonym poster: 778ef468f2fa23834e85eec32df228ff

[Gjest Adera]

Kontakt med den nærmeste familien (foreldre, besteforeldre og søsken) er veldig viktig for meg. Øvrige "familiemedlemmer" kan eg vel si at eg kun har kontakt med eit par ganger i året, maks..