Han ville ha barn med meg, men har gjort det slutt.

[AnonymBruker]

Lager ny tråd med mer info som forespurt.

Jeg og sambo ble gravide. Jeg ønsket i utgangspunktet ikke å beholde, men han ville så gjerne. Jeg sa ja og er nå 17 uker på vei. Han sa han var klar og ønsket seg så veldig ett barn med meg.

Jeg er svært dårlig i svangerskapet, kronisk oppkast og kvalme ++++ masse hormoner.

Jeg er veldig lett irritert og kan virke veldig hakkete. Sliter med svangerskapsdepresjon. Han mener det er noe i veien med meg nå, og har flyttet ut å sier han ikke orker mer. Han sier ingenting han gjør er godt nok.

Er dette normalt? Ønske seg ett barn til den store gull medaljen for å så flytte ut?

Har ikke sett han på 2 uker å han sier han skal hente tingene sine om 5 dager, men vil være med på UL?

Problemene stikker dypere da han har hatt betalingsproblemer, og jeg må betale alt. Når jeg reagerer på da at han bruker mine penger på å gå på kafe med venner etc så ble han sint og gjorde det slutt. Sa han ikke orket mer og jeg hadde store problemer

Han truer altid med å flytte når jeg konfonterer han med ting jeg syntes er uakseptabelt. Han er veldig stolt type å takler konfontasjoner svært dårlig.

HJELP?

Anonym poster: 140babba82167f01be6496b377abc90e

[AnonymBruker]

Jeg er den som ba om mer info, takk skal du ha.

Nå synes jeg samboeren din virker som en av dem som mener et barn kan fikse et allerede vaklete forhold. Han har sikkert sett for seg de flotte bildene og historiene om nydelig mor med plettfri sminke og en fin sprettkul på magen, med florlett sommerkjole og en glød som gjør at alle rundt dere blir grønne av misunnelse.

Tenk deg når barnet blir født; våkennetter, spy, trassalder, hyling, null sex, enda dårligere økonomi (å ha barn er DYRT).

Selvfølgelig blir det fine stunder også, men det er en grunn til at 1. året etter fødsel blir sagt å være den største prøvelsen i et forhold.

Dersom du lar samboeren din fortsette å oppføre seg så ekstremt umodent har jeg en følelse av at når du blir mamma så sitter du ikke igjen med ett barn, men to.

Anonym poster: 8cd4b7d57ca691259816dbcd3dbcce9b

[AnonymBruker]

Jeg er den som ba om mer info, takk skal du ha.

Nå synes jeg samboeren din virker som en av dem som mener et barn kan fikse et allerede vaklete forhold. Han har sikkert sett for seg de flotte bildene og historiene om nydelig mor med plettfri sminke og en fin sprettkul på magen, med florlett sommerkjole og en glød som gjør at alle rundt dere blir grønne av misunnelse.

Tenk deg når barnet blir født; våkennetter, spy, trassalder, hyling, null sex, enda dårligere økonomi (å ha barn er DYRT).

Selvfølgelig blir det fine stunder også, men det er en grunn til at 1. året etter fødsel blir sagt å være den største prøvelsen i et forhold.

Dersom du lar samboeren din fortsette å oppføre seg så ekstremt umodent har jeg en følelse av at når du blir mamma så sitter du ikke igjen med ett barn, men to.

Anonym poster: 8cd4b7d57ca691259816dbcd3dbcce9b

Jeg har ett barn fra ett tidligere forhold også, så jeg vet hva ansvaret innebærer. Noe han ikke gjør.

jeg blir nok alenemamma kan det se ut som. Han forlanger å være med på UL etter all denne kvalmen han lager. Jeg vil ikke ha han med. Er det feil av meg. Jeg vil bare ha han langt vekk i fra meg nå.

Anonym poster: 140babba82167f01be6496b377abc90e

[AnonymBruker]

Jeg skammer meg sånn over valget mitt om å beholde. Nå sitter jeg her som en idiot.

TS

Anonym poster: 140babba82167f01be6496b377abc90e

[AnonymBruker]

Jeg har ett barn fra ett tidligere forhold også, så jeg vet hva ansvaret innebærer. Noe han ikke gjør.

jeg blir nok alenemamma kan det se ut som. Han forlanger å være med på UL etter all denne kvalmen han lager. Jeg vil ikke ha han med. Er det feil av meg. Jeg vil bare ha han langt vekk i fra meg nå.

Anonym poster: 140babba82167f01be6496b377abc90e

Synes ikke det er feil. Ta med deg en venninne eller noen andre du stoler på.

Si det som det er, enten så er han med deg igjennom de gode OG dårlige stundene i svangerskapet eller så får han vente til barnet er født.

Anonym poster: 8cd4b7d57ca691259816dbcd3dbcce9b

[AnonymBruker]

Jeg skammer meg sånn over valget mitt om å beholde. Nå sitter jeg her som en idiot.

TS

Anonym poster: 140babba82167f01be6496b377abc90e

Det er slettes ikke du som er idioten her, kjære TS, det er det han som er. Og jeg synes det er flott at du blir singel mor heller enn å være sammen med den drittsekken! For tenk hvordan han kommer til å påvirke barnet i en dårlig retning! Dette klarer du. Og ikke ta han med på UL! Ikke bland han mer inn i dette så langt det går. For barnets skyld, for din skyld.

Anonym poster: 04e5617b5599f2860ea85b798a6b7ab8

[AnonymBruker]

Ta kontakt med legen din med en gang. Du kan ha rett på abort fremdeles, men da må det gjøres NÅ fordi etter 18 uker er det ingen vei tilbake. Frem til uke 18 kan du ta abort dersom:

a) det er fare for kvinnens fysiske eller psykiske helse

b) kvinnen har en vanskelig livssituasjon

c) det er stor fare for sykdom hos barnet

d) graviditeten er et resultat av voldtekt eller incest

e) mor har psykisk sykdom eller psykisk utviklingshemming.

Du kan også ta abort i Sverige.

http://www.nettavisen.no/innenriks/article1004853.ece

Nå er ikke jeg noen abortadvokat, men dersom du virkelig ikke vil ha dette barnet pga omstendighetene kan det være greit å ta en titt.

Ring også Amathea på 815 32 005 før klokken 20.00 i kveld.Ly

Anonym poster: 8cd4b7d57ca691259816dbcd3dbcce9b

[AnonymBruker]

Ta kontakt med legen din med en gang. Du kan ha rett på abort fremdeles, men da må det gjøres NÅ fordi etter 18 uker er det ingen vei tilbake. Frem til uke 18 kan du ta abort dersom:

a) det er fare for kvinnens fysiske eller psykiske helse

b) kvinnen har en vanskelig livssituasjon

c) det er stor fare for sykdom hos barnet

d) graviditeten er et resultat av voldtekt eller incest

e) mor har psykisk sykdom eller psykisk utviklingshemming.

Du kan også ta abort i Sverige.

http://www.nettavise...icle1004853.ece

Nå er ikke jeg noen abortadvokat, men dersom du virkelig ikke vil ha dette barnet pga omstendighetene kan det være greit å ta en titt.

Ring også Amathea på 815 32 005 før klokken 20.00 i kveld.Ly

Anonym poster: 8cd4b7d57ca691259816dbcd3dbcce9b

Men jeg kjenner barnet beveger seg. Jeg vil egentlig ikke ha det alene for det var det siste jeg ønsket meg. Men er dette etisk riktig?

Anonym poster: 140babba82167f01be6496b377abc90e

[AnonymBruker]

Det er slettes ikke du som er idioten her, kjære TS, det er det han som er. Og jeg synes det er flott at du blir singel mor heller enn å være sammen med den drittsekken! For tenk hvordan han kommer til å påvirke barnet i en dårlig retning! Dette klarer du. Og ikke ta han med på UL! Ikke bland han mer inn i dette så langt det går. For barnets skyld, for din skyld.

Anonym poster: 04e5617b5599f2860ea85b798a6b7ab8

Takk jeg bare skjønner ikke hvordan jeg kan sette meg slik opp i en sånn sitvasjon. Jeg har jo barn fra før av og trodde virkelig han var egnet til dette, med tanke på at han ønsket det så sterkt.

Anonym poster: 140babba82167f01be6496b377abc90e

[AnonymBruker]

Men jeg kjenner barnet beveger seg. Jeg vil egentlig ikke ha det alene for det var det siste jeg ønsket meg. Men er dette etisk riktig?

Anonym poster: 140babba82167f01be6496b377abc90e

Bare du kan bestemme hva du synes er rett for deg. Ring Amathea i det minste.

Anonym poster: 8cd4b7d57ca691259816dbcd3dbcce9b

[Anciol]

Nei det er overhode ikke etisk riktig, å ta senabort, jeg ville kalle det mord!

Det finnes alternativ til abort, kontakt barnevernet, de kan evnt formidle et fosterhjem til babyen når den

kommer. dermed blir det vinn for alle parter

Babyen får leve, du slipper å ha ungen hos deg, og du gleder en familie som kanskje ikke kan få barn selv!

[Sparks]

Ikke bry deg om personen over her. Hvis det ikke er for barnets beste og hvis du ikke har lyst på barnet ditt, er abort er det beste. Kontakt legen din hvis dette er noe du ønsker.

[Gjest Gjest]

Nei det er overhode ikke etisk riktig, å ta senabort, jeg ville kalle det mord!

Det finnes alternativ til abort, kontakt barnevernet, de kan evnt formidle et fosterhjem til babyen når den

kommer. dermed blir det vinn for alle parter

Babyen får leve, du slipper å ha ungen hos deg, og du gleder en familie som kanskje ikke kan få barn selv!

Nå var du stygg! Totalt følelsesløst å tråkke på en som allerede ligger nede.

På hvilken måte er dette vinn for noen andre enn fosterfamilien?

[Anciol]

Moren ville jo ikke ha barnet sitt sier hun indirekte, og moren slipper i tillegg psykiske belastning med abort. Og babyen får en sjangse til å vokse opp ! Dermed vinner moren og!

Endret 2. april 2013 av Anciol

[AnonymBruker]

Abort når du er 17 uker på vei? Hvis du ikke er voldtatt, så syns jeg det rett og slett er etisk forkastelig!

Ultralyden er din, og du trenger ikke å nevne det for faren i det hele tatt hvis du ikke ønsker det. Ta med deg en venninne. Du trenger ikke å ha han med på fødselen, en gang. Han kan kreve, true og alt det der, men så lenge du ikke samtykker så er det ingenting han har rett på.

Anonym poster: 6384484810e2c9ce4fabb0ae96c71987

Sitering og svar til slettet innhold fjernet.

Tekola, mod.

Endret 2. april 2013 av Tekola

[Gjest Gjest]

Moren ville jo ikke ha barnet sitt sier hun indirekte, og moren slipper i tillegg psykiske belastning med abort. Og babyen får en sjangse til å vokse opp ! Dermed vinner moren og!

Skremmende at du ser så lett på det å gi fra seg et barn, særlig når du selv har barn. Og bare det at du tror NOEN mor vinner ved å gi fra seg sitt eget barn er bare til å spy av!

Og hun sier ikke indirekte at hun ikke vil ha selve barnet, det hun sier er at hun ikke ønsker å sette et barn til livet med de forutsetningene hun har og en drittsekk til far.

[Gjest Vevila]

Kan du ikke få en samtale med fastlegen eller noe? Skjønner godt at det er en vanskelig situasjon, men det er nok mye depresjonen også som snakker, i tillegg til at du er satt i en vanskelig posisjon av bf.

[Gjest Vevila]

Og å oppfordre til abort i en slik tråd blir bare dumt. Mange kan føle anger i løpet av graviditeten, men har man tatt et valg så har man tatt det valget og må nesten leve med det.

[AnonymBruker]

Synes mange her virker å være veldig samstemte om at TS bør skyve barnefaren helt fra seg. Men slik det virker på meg så er det TS han har problemer med, og ikke tanken på å bli far? Er det sånn verden har blitt, at dersom man ikke kommer overens med mor så skal man ha flaks hvis man får lov til å se sine barn også?

Uansett en trist situasjon. Valget om abort burde du ikke nølt med så lenge dere har problemer. Ingenting blir lettere, eller riktigere, ved å sette et barn til verden i et utstabilt forhold. Bare det at han har betalingsproblemer burde være nok til at en del røde lys tennes.

Anonym poster: 63186fa73ce42e1eba3c32d7c7c9f8bd

[Gjest Gjest]

Du får abort uten spørsmål eller søknad i Sverige til uke 18.

Forøvrig, han er en total tulling og ikke noe å bry seg med. Han har ikke krav på noe som helst og de tre neste årene får han forholde seg til de regler som gjelder for barn fra 0-3 år. Det vil si samvær hjemme hos deg jevnlig, frem til ungen er klar for å være med hjem til han. (For å ha en mal, unger er jo forskjellige) Mens menn som ham er ganske like og som oftest ute av soga for egen maskin ved første motstand.

Lykke til!