Noen som kan hundepsykologi? Evt kan anbefale noen?

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg har to pomeranier, (hannhunder) en på tre år og en på to år.

Den minste pommen (i størrelse) er to år og det er han som gjør mest ut av seg. Han bjeffer forferdelig mye på fremmede hunder, det er det samme om det er tisper eller hannhunder han møter. Han virker med andre ord veldig usikker, den andre pommen min gjør ikke noe ut av seg, han vil bare hilse på og er kjempeglad.

Det er alltid et mareritt når jeg lufter hundene, for som sagt er den minste veldig gneldrete og det ender som oftest med at jeg må dytte bortpå han for å prøve å få han til å være stille. Han vil heller ikke hilse på fremmede hunder. Selv når vi bare går forbi gneldrer han og jeg hater å ta i hundene mine.

Jeg har vært en del på hundeutstilling da dette er noe jeg har drevet mye med, da reagerer ikke den minste pommen min, han bjeffer ikke og er helt eksemplarisk, men når vi går på tur er han en helt annen hund.

Jeg lurer på om det er noen andre her inne som har noen tips de kan komme med? Jeg ønsker ingen hundetrenere, da jeg har vært borti dette før og de har ikke klart å hjelpe meg, heller ikke veterinærer.

Hilsen matmor...

Anonym poster: cee81e7cd470b54a0baa30388ede2d06

[Gjest]

Det høres veldig ut som min hund, og her er rett og slett greia passeringesproblemer! De kom helt uventet på her og han gikk fra å rusle forbi uten å bry seg, til å dra i sælan, gjør alt for å komme seg løs, knurrer, bjeffer og lager et helvette uten like. Vi trenger MYE på passeringstrening, MYE på kontakt og det har over 2-3 måneders tid forbedret seg bittelitt, men jeg regner med å måtte trener i mange måneder før vi kan passere en annen hund uten lyd, og enda flere før vi kan passere uten at han bryr seg!

Min har vært med på utstilling, dogs4all og andre hundeaktiviteter, da er det ikke et pip. Han er eksemplarisk, men kan gi fra seg lyd om noen er for nærme han, men da bare brumming. Virker som om det er for mye for han til at han kan konsentrere seg om en hund han vil "ta".

Her er det noe som enkelt som å holde i ryggen på selen, holde han nede i sitt, og jobbe som en gal for å få oppmerksomhet!

Endret 2. april 2013 av Gjest

[AnonymBruker]

Om du vil ha hjelp til atferdstrening anbefaler jeg å finne en atferdsterapeut: http://nafs.no/atferdskonsulenter

Anonym poster: 785abcc49cac76424af8f69074aae3fe

[AnonymBruker]

Jeg kan anbefale Britt Janne Karlsen på det varmeste, hvis du holder til å Bergen Hun er superpositiv, hyggelig og har masse erfaring med hunder/andre dyr

Anonym poster: 219d23b6d23004e0ccf9426ba01fda81

[Portvinpiken]

http://sgeh.net/ Endret 2. april 2013 av Portvinpiken

[AnonymBruker]

Det høres veldig ut som min hund, og her er rett og slett greia passeringesproblemer! De kom helt uventet på her og han gikk fra å rusle forbi uten å bry seg, til å dra i sælan, gjør alt for å komme seg løs, knurrer, bjeffer og lager et helvette uten like. Vi trenger MYE på passeringstrening, MYE på kontakt og det har over 2-3 måneders tid forbedret seg bittelitt, men jeg regner med å måtte trener i mange måneder før vi kan passere en annen hund uten lyd, og enda flere før vi kan passere uten at han bryr seg!

Min har vært med på utstilling, dogs4all og andre hundeaktiviteter, da er det ikke et pip. Han er eksemplarisk, men kan gi fra seg lyd om noen er for nærme han, men da bare brumming. Virker som om det er for mye for han til at han kan konsentrere seg om en hund han vil "ta".

Her er det noe som enkelt som å holde i ryggen på selen, holde han nede i sitt, og jobbe som en gal for å få oppmerksomhet!

Ja her var det mye likt, hunden min er noe av det samme og jeg streber etter å finne ut av hvordan jeg kan få hjulpet han på best mulig måte. Han startet også bare plutselig med bjeffing, helt ut av det blå... Og jeg skjønner fremdeles ikke helt hvorfor han gjør det.. Veterinærer styrer jeg unna, da tidligere erfaringer har vært at de alltid skal skrive ut medikamenter eller foreslår kastrering. Men jg vet at dette ikke hjelper, og jeg vet at dette kan ordnes på andre måter.

Jeg prøver å jobbe med fokuset hans, men han ser på meg i to sek, så kjefter han videre på den andre hunden, så to sek igjen, og mer bjeffig etter det. Jeg mistenker at han ikke ser på meg som en klar leder, og han føler vel kanskje derfor for å ta saken i egne hender. Jeg er rolig når vi møter slike situasjoner og prøver å være obs på kroppsspråket mitt, men noe må jeg jo gjøre feil.

Har også opplevd at han ( etter flere irettesettelselser) lar de andre hundene passere med noen få knurr. Men så blir det en ny tur senere på dagen, og da er det på'n igjen.

Kjenner at jeg blir sliten og lei meg, men jeg skal jobbe mer med hans fokus. Ha med godbiter og gi mer belønning når han viser ønsket atferd fra min side.

Vil si tusen takk til dere andre med gode nettsider, det skal leses.

Hilsen matmor

Anonym poster: cee81e7cd470b54a0baa30388ede2d06

[Gjest]

Fokus kan du ikke starte å ute, vi har brukt ganske lang tid inne for at det skal lønne seg. Syntes den vi lærte på kurset vi går på nå er fin, vi sitter, står (kommer ann på høyden til pelskreket) og har godbiter i begge hender. Hunden kan snuse, knote, dytte og rote så mye han vil, men først når han ser på deg, enten ser rett på deg, elelr sveipr fra side til side og er "innom" deg så får han godbit fra en av hendene. Det er ufattelig frusterende og trene kontakt trening, jeg vil til tider si at jeg får mest lyst til å pælme bikkja i hagen og gi opp hele drittdyret, men plutselig fungerer det, og da er ting mye lettere.

De første månedene vi trengte kontakt trening droppet jeg det helt når ejg var ute for det ble bare mas. Da holdt jeg meg til å ta tak i selen hans på ryggen med venstre hånd, og fysisk holde hunden nede i sitt med høyre, satt han så slapp jeg opp litt, reiste han seg opp, ble rumpa dytta ned igjen, og slik holdt man på til andre hunden var passert! Og greier jeg det med min 16 kgs store pelsball burde du greie det med din lille Pass gjerne på og hold han slik at han heller ikke får snudd seg når hunden passerer.!

[Bonito]

Det er nok ett passeringsproblem som bunner i usikkerhet ja. Når man er på utsillinger, konkurranser, treninger med flere hunder blir det ofte for mye for de, noe som gjør at de da oppfører seg eksemplarisk i øyeblikket.

Om jeg var deg ville jeg sluttet å gå tur med de sammen inntil videre, og heller fokusert på trening når det gjelder den som utagerer alene. Tren mye kontakt slik Ann Christin skriver, slik at han lærer at det kommer noe godt ut av å holde fokus på deg. I tillegg ville jeg trent inn en kontaktlyd, slik at han lærer seg å se på deg når han hører den. Det kan være nyttig om dere er på tur og du ser den andre hunden før han, da rekker du å avlede han i tide. Når du føler det begynner å gå bra ville jeg prøvd å alliert meg med noen andre som har hund, gjerne flere siden de ofte venner seg til de enkelte hundene etterhvert. Begynn på så lang avstand at han ikke utagerer,han kan godt se, snuse osv, men om han utagerer er du for nær den andre hunden. Så fort han ser på deg: BELØNN!! Gjerne med det beste han vet. Etterhvert som han blir tryggere i situasjonen kan du gå nærmere den andre hunden, men vær forberedt på at det tar tid. Men dessto flere ganger han unngår å utagere, dess lettere blir det.

Om dere møter hunder ute på tur ville jeg fulgt samme oppskriften så langt det er mulig. Bruk innkjørsler, stikkveier osv osv, og prøv å skap så mye avstand mellom dere og den andre hunden som mulig. Om det ikke går får du bare brannslukke. Ett triks jeg fant på min urokråke var å jogge forbi om det ikke var mulig å øke avstanden nok. Da måtte han fokusere på å løpe, og fikk ikke tid til å reagere så mye, samt at han ble belønnet om det gikk bra.

Avstand, veldig gode godbiter/leke, tid og en god dose tålmodighet.... så går det seg som regel til.

Endret 4. april 2013 av Bonito

[Nebel86]

Ja her var det mye likt, hunden min er noe av det samme og jeg streber etter å finne ut av hvordan jeg kan få hjulpet han på best mulig måte. Han startet også bare plutselig med bjeffing, helt ut av det blå... Og jeg skjønner fremdeles ikke helt hvorfor han gjør det.. Veterinærer styrer jeg unna, da tidligere erfaringer har vært at de alltid skal skrive ut medikamenter eller foreslår kastrering. Men jg vet at dette ikke hjelper, og jeg vet at dette kan ordnes på andre måter.

Jeg prøver å jobbe med fokuset hans, men han ser på meg i to sek, så kjefter han videre på den andre hunden, så to sek igjen, og mer bjeffig etter det. Jeg mistenker at han ikke ser på meg som en klar leder, og han føler vel kanskje derfor for å ta saken i egne hender. Jeg er rolig når vi møter slike situasjoner og prøver å være obs på kroppsspråket mitt, men noe må jeg jo gjøre feil.

Har også opplevd at han ( etter flere irettesettelselser) lar de andre hundene passere med noen få knurr. Men så blir det en ny tur senere på dagen, og da er det på'n igjen.

Kjenner at jeg blir sliten og lei meg, men jeg skal jobbe mer med hans fokus. Ha med godbiter og gi mer belønning når han viser ønsket atferd fra min side.

Vil si tusen takk til dere andre med gode nettsider, det skal leses.

Hilsen matmor

Anonym poster: cee81e7cd470b54a0baa30388ede2d06

Har selv en hund som tidligere utagerte mot andre hunder, og da særlig mot andre hannhunder på "hans" område. Godbiter og kinderegg-metoden funket ikke her, da han har et voldsomt ressursforsvar ovenfor andre dyr så da ble det til at han ble enda mer forbannet fordi han trodde at de hundene som passerte var ute etter godbiten Også at det bygget seg opp mer forventninger og stress på hva som kom da jeg satte meg ned ved siden av han.

Fokuserte mer på meg selv og hvordan signaler jeg sendte ut i møte med andre hunder, og unngikk å dra han inn med en gang jeg så en hund komme i motsatt retning. Istedet for å tenke "dette blir et helvete" så tenkte jeg istedet at det her går helt fint og ropte rolig på han for å ikke stresse han opp, tok han i halvlangt bånd med avslappet hånd, hilste smiende på eier og gikk avslappet og bestemt videre. Det ble bedre med en gang. Ved å gjøre dette viste jeg hunden at jeg var en trygg leder slik at han ikke måtte rydde opp på egen hånd. Utrolig hva energi kan gjøre og hva hunder plukker opp.

Ved store arrangementer med masse hunder så tror jeg at det blir for mye stress og kjas for mange og at de derfor blir passive og blokker ut og derfor kan virke rolig og tilfreds mot andre hunder.

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar dere! Her har jeg fått mange gode tips som vil komme til nytte. Vi får prøve oss frem, regner med at dette vil ta tid, men alt er verdt å prøve dersom det kan hjelpe denne krabaten med å bli tryggere på seg selv, og for at han skal se at det er jeg som er lederen.

Jeg syns igrunn det er veldig rart at det har blitt sånn, for jeg er alltid veldig rolig av meg, og har aldri blitt stresset mens vi har vært i sidde situasjonene.

Vi prøver oss frem, og tenker at jeg kan komme med tilbakemeldinger i denne tråden etter hvert som tiden går

Anonym poster: cee81e7cd470b54a0baa30388ede2d06