Psykisk syk..ønske om en hund

[AnonymBruker]

Jeg begynner å nærme meg 30 og har de siste årene slått fra meg tanken om å få barn, fordi jeg har slitt så mye psykisk og på sett og vis fortsatt gjør.

Er vokst opp med dyr og da spesielt hund og ønsker meg veldig en egen hund. Lufting er ikke noe problem, da jeg uansett er vant til å lufte hunder og vet hva de krever. Jeg går på navpenger men greier meg fint. Har sparepenger nok til å evnt kjøpe meg hund men hvor dyrt er det egentlig sånn utenom å kjøpe selve hunden? Jeg vet at hundefor ikke er billig, og man må regne med vaksiner og veterinærbesøk, men er det forsvarlig at en psykisk syk som går på nav har en hund? Hva synes dere?

Anonym poster: 718bbf32f07dc1e7b8755b38ce5d6e82

[Miller]

Så lenge du vet at du klarer å lufte hunden, og at du har råd til forsikring og for, synes jeg du kan få deg en hund.

Finn en oppdretter og snakk med den om hvor mye du kan regne med å måtte betale i året. Har du forsikring vil ikke uforutsette veterinærbesøk være et problem.

Du jobber ikke? Da får hunden mye selskap, og det er bedre enn når folk er på jobb hele dagen

[AnonymBruker]

Så lenge du vet med sikkerhet at du vil kunne takle utfordringene som følger med det å ha hund synes jeg det er flott, det er mye glede i det å ha dyr.

Klarer du å lufte hunden, aktivisere den og sørger for at den kommer seg til veterinær om det er nødvrendig så kan ikke jeg se hvorfor det ikke skulle være forsvarlig?

Hvorfor er du selv i tvil?

Anonym poster: b965d683aada719f78f4613a1f9c237c

[AnonymBruker]

Jeg ser ikke noe galt i det om du er ufør. Synes det kan være litt uforsvarlig å skaffe hund om det er utsikter for at man kan komme inn i arbeidslivet igjen innen rimelighetens grenser, med mindre man har noen som kan stille opp og passe hunden.

Anonym poster: 5003e28c2ed011bb51645d5c7658d400

[Gjest uAnonymbruker]

Jeg er ufør med hund. Det er dyrt, men jeg syns det er verdt det. Har heldigvis muligheten til å ta opp privatlån når det plutselig blir veldig veldig dyrt hos vetten, eller valpekurs ble for dyrt akkurat den mnd, uten den muligheten hadde jeg ikke klart det.

Det er det negative. Det positive er jo at hunden min har masse selskap, får trent mye og lekt mye og oppleve artige ting hver dag.

[AnonymBruker]

Om du har råd må du nesten regne ut selv, men det er slett ikke noe galt med kombinasjonen "psykisk syk" og hund. Så lenge du vet at du kommer til å ha energi til å ta vare på den, gå turer, ta den med ut ofte i begynnelsen dersom du skal ha valp osv. så er det kjempefint for både deg og hunden.

Anonym poster: b0f5fb74edb06afb26f2ef5a2da882e2

[Miller]

Vitenskapelige undersøkelser sier jo at man blir lykkeligere av å ha hund, så kanskje det hjelper på med problemene dine

[Alice123]

Jeg har en middels stor hund og det jeg syntes er dyrest er de små dyrlegeregningen som ikke blir dekket av forsikringen (min forsikring dekker regninger over 1000NOK+10%egenandel, rop ut om noen kjenner til noe bedre). Forsikringen koster jo også.

Jeg kjøper en sekk med mat ca hver 6 uke og den koster ca 550,-, i tillegg kommer godbiter og tyggeben jeg kjøper innimellom Tror jeg kan si jeg bruker rundt 500kr i mnd på mat.

Jeg har også hatt noen engangsinvesteringer som halsbånd, førstehjelpspakke for hund, bånd, kloklipper, børster, seng, mat/vannfat, "hjernetrim"-leker, badestamp etc. Noe av det må byttes ut, men skjeldent.

Leker kjøper jeg innimellom, men er en liten avgift (i snitt kanskje 50kr i mnd?)

Den absolutt største utgiften jeg har hatt p.t, er kurs vi har gått. Det har vært utrolig nyttig og veldig gøy, men jeg har brukt 5-6K på det. Selv om jeg syntes det var verdt hver krone da vi har fått veldig utbytte av det, så er det jo penger.

Av årlige engangsbeløp betaler jeg forsikring, medlemskap i NKK og medlemskap i raseklubben.

[LedigNavn]

Er økonomien din slik at du kan spare litt hver måned på en bufferkonto og du dessuten har noen i bakhånden som kan passe hunden litt hvis du skulle få en dårlig periode, er det bare å kjøre på

[Mnaari]

Enig med de andre her, psykisk sykdom og nav-penger er absolutt ingen hindring for å skaffe seg hund.

Så lenge du ser at du kan ha råd til det med de midler du har. Samtidig som du vet hva du går til med tanke på mosjon og aktivisering.

Jeg bruker endel på min hund, men det meste er ting som jeg ikke trenger, men velger å kjøpe allikevel. Det nødvendigste koster ikke så mye månedlig (jeg har en liten hund som ikke spiser allverden). Men man kan jo være uheldig og, og få en hund som krever store veterinærutgifter, og det er da viktig med en god forsikring.

[AnonymBruker]

Hvis du er veldig glad i hunder, vet hva de krever, og vet at du på tross av dine psykiske problemer kan gi den det den trenger i hverdagen, så synes jeg absolutt du bør skaffe deg en hund. For mange er det det som skal til for at de kommer seg ut (den må jo ha tur!), og på mange måter kommer seg ut av de negative tingene som ofter følger med det å være psykisk dårlig/ikke i arbeid.

Jeg har en slektning som sliter psykisk, og hadde det ikke vært for hunden vet jeg søren ikke hvor h*n hadde vært i dag. De er hverandres beste venner, og hunden kunne ikke hatt det bedre.

Hvis du ender opp med anskaffelse av hund, så ville ejg tegnet en forsikring som gjør at du ikke ruineres mens du betaler på den, samtidig som du ikke ruineres om det skulle skje noe som krever veterinærbehandling.

Anonym poster: f0ecbc9c98a4de7b32ddc3d260afbb06

[Gjest Vevila]

Kan ikke se noen grunn til hvorfor du ikke skulle kunne ha hund. Ikke er det såå dyrt heller, så lenge du har en grei forsikring. Jeg går også på nav pga psykiske plager, og hunden min har ikke vært annet enn positivt for meg.

[AnonymBruker]

Om du ikke har så mye penger vil jeg anbefale å få en hund som ikke er så fryktelig stor, da får du redusert matkostnadene på hunden. Og det er lurt å investere i et bra for, ha en god forsikring som kan hjelpe med veterinærkostnader. Hvis du ikke har en buffer som kan dekke deler av operasjoner har du kanskje noen som kan hjelpe med betalingen dersom uhellet først skulle være ute?

Selv har jeg en liten chihuahua som spiser for 60kr per måned, så det trenger ikke å bli dyrt, men det kommer jo helt an på valg av rase og type for. Jeg har ikke noen fast jobb for øyeblikket, så jeg har lagt betalingen for forsikring til tider av året hvor jeg er sikker på at jeg har mer penger, og da betaler jeg for hele året, slik at jeg slipper å bekymre meg for om jeg har nok til å betale forsikringen hver måned hvis det kommer en periode med lite jobb.

I løpet av ett år betaler jeg 1300 kr i forsikring, hunden får en enkel helsesjekk sammen med vaksinen og det koster meg 450 kr i året, 720 kr på mat, og så kan du plusse på noen hundrelapper på ny sele og seng etterhvert som det blir slitt, og litt på godbiter og leker til hunden.

Ellers vil jeg si at det er helt fantastisk med hund. Det er utrolig mye selskap, ubetinget kjærlighet og mye terapi. Det føles også veldig bra å ha ansvar for noen og at det er noen som venter på at du skal komme hjem, og som blir så utrolig glad for at du kommer også. Føler du deg klar for en hund og tror det skal gå greit økonomisk ser jeg ingen grunn til å la være.

Anonym poster: 86ac27af18a6b88a46b43fbbb166dd82

[amonyn]

Jeg vil tro at hunden koster meg omtrent 3000 kr i måneden. Stor hund som spiser mye.

I tillegg kommer forsikring (2500 i året) og enkelte store veterinærutgifter. På grunn av forsikringen har de aldri vært større enn ca. 2000 kr. Men man jo fortsatt ha en løsning dersom regningen blir i titusenklassen. Det kan ta tid å få pengene fra forsikringsselskap.

Det kan også komme mange småutgifter på kort tid. Ørebetennelse, potekutt og våteksem i løpet av kort tid gir et godt innhugg i "statskassen" her i gården.

[AnonymBruker]

Å ha en hund når man er psykisk syk er veldig bra. Man kommer seg ut. Hvis du har råd, så go for it!

Anonym poster: 1685e9690a08ac309f6ec2d17c180163

[Gjest FiskenBlub]

Jeg har en valp, en voksen hund (7 år), tre katter (en er jeg bare fosterhjem til) og to akvarier og er psykisk syk. Selv vil jeg si at dyrene mine har det kjempe bra for det om. Hadde jeg ikke hatt dyrene mine så tviler jeg på at jeg i det hele tatt hadde fått meg ut senga eller gått ut av huset. Klarer fint å gjøre like mye for dyrene mine (hvis ikke mer) som gjennomsnitts personen gjør. Har samboer som hjelper mye med dyrene når jeg har en dårlig periode, og da jeg bodde hjemme hjalp mamma og pappa med de. Tror det viktigste du må tenke på er at en hund lever i 15 år og at du må ha en backup plan hvis du blir syk en lengere periode.

Du trenger appsulutt ikke kjøpe en renrase hund heller

[AnonymBruker]

Jeg begynner å nærme meg 30 og har de siste årene slått fra meg tanken om å få barn, fordi jeg har slitt så mye psykisk og på sett og vis fortsatt gjør.

Er vokst opp med dyr og da spesielt hund og ønsker meg veldig en egen hund. Lufting er ikke noe problem, da jeg uansett er vant til å lufte hunder og vet hva de krever. Jeg går på navpenger men greier meg fint. Har sparepenger nok til å evnt kjøpe meg hund men hvor dyrt er det egentlig sånn utenom å kjøpe selve hunden? Jeg vet at hundefor ikke er billig, og man må regne med vaksiner og veterinærbesøk, men er det forsvarlig at en psykisk syk som går på nav har en hund? Hva synes dere?

Anonym poster: 718bbf32f07dc1e7b8755b38ce5d6e82

Hunden vår kostet 14 000, men det er ingenting i fht veterinærutgifter og mat. Det er de løpende utgiftene man må regne på om man klarer.

Jeg har selv hund og sliter psykisk. Er på mange måter i din situasjon. Fordelen er at man ofte er mer hjemme, så dyret slipper å være alene. Uansett er det så mange ulike psykiske sykdommer og det kommer helt an på hva man sliter med. Så lenge man har empati og kjærlighet å gi, er jo mye oppfylt.

Men jeg er gift og vi tar oss begge av hunden. Vi deler på å gå tur. Jeg hadde ikke orket alle turene alene, men har glede og helsegevinst av å gå halvparten.

Jeg hadde ikke hatt råd til alle utgifter om jeg skulle hatt ansvaret helt alene.

Hundefor (er en stor hund) ca 4-5000 i året

Veterinær og medisiner ca 5000 året

Forsikring ca 1800 i året

Grunnen til veterinærutgiftene er at hunden vår sliter med allergi og har hatt en del utredninger og behandlinger pga dette. Man vet jo aldri om man får en frisk hund på forhånd.

Men hunden er noe som gir oss masse glede, binder oss sammen og har bare vært en glede. Vi vet ikke hva godt vi skal gjøre for den, og den gir masse tilbake. Må legge til at valpetiden var krevende, men morsom også.

Så det er stort ansvar, og viktig å ha råd til det, men veldig givende. Men tenk deg godt om i fht økonomi, for det kan være forferdelig trist å måtte gi den fra seg om man senere finner ut om man ikke har råd. Man blir jo så glad i dem

Anonym poster: 54e3d9b193ab7f02480619bf7a5617db

[AnonymBruker]

Muligens er for - og veterinærutgiftene litt mindre enn det jeg antydet over. Det første året var de fryktelig høye, vi had omtrent klippekort hos dyrlegen.

Er vel ca 650 kr for en 12 kg sekk med for, som hunden har i ca 2 mnd. Men vi kjøper høykvalitetsfor. Pluss et spesielt våtfor som vi sesialbestiller. Samt omega 3 for hunder.

Bare det beste er godt nok

Anonym poster: 54e3d9b193ab7f02480619bf7a5617db

[AnonymBruker]

Jeg sliter også psykisk og har en liten hund. Uten han tror jeg at jeg hadde vært mye mye lenger nede i kjelleren. Når jeg har det ikke bra, så er han der for å få meg til å le. Uansett om jeg griner, eller er bare lei meg, så kjenner hunden min det og kommer og trøster meg, uansett hvor lei meg jeg er så klarer hunden min å få meg til å smile. Dyrefor kommer jo ann på str. på hunden. Til min så kjøper jeg dyrefor 2 ganger i året og det holder. Han får mat 2 ganger om dagen, litt hver gang, for den rasen har en grense for hvor mye dem kan veie. For å nevne det, så har jeg aldri hatt hund, og visste ikke mye om hunder, men synes jeg klarer meg bra I begynnelsen slet jeg litt, med hyppige veterinærbesøk for jeg ga han litt av menneskemat, og det tåler de visst ikke, så etter at vi fant ut av det, så har jeg gitt han bare dyrefor. Ikke noe problem etter det, vanlige veterinærbesøk for vaksine etc. Tror du bare burde gå for det, om det er noe du virkelig ønsker. Lykke til!

Anonym poster: 259a8187a3a8a7f2d2364524dede92e1

[Alice123]

Jeg vil også anbefale å ha noen somkan passe hunden om du skulle bli syk (gjelder alle med hund).

Jeg var utsatt for en ulykke og lå på sykehus i flere uker (slikt er jo ikke noe man planlegger). Etter at jeg kom hjem har jeg ikke vært i stand til å gå på tur.

Om det ikke var for moren min som tidvis har tatt hunden, vet jeg virkelig ikke hva jeg skulle gjort.