Ville du godtatt...??

[Lille Løve]

I et samboerforhold med tre barn fra 5 år og nedover, ville du godtatt:

- At han jobber døgnet rundt hele uken. Ringer telefonen må han ut på jobb.

- At man aldri kan planlegge noe fordi han må jobbe og ikke har noen til å steppe inn. Kun en sjelden gang.

- At når han har fri så må han sove fordi han er helt utslitt.

- At dersom jeg ytrer ønske om mer familieliv og fritid sammen glefser han tilbake om hvor utakknemlig og dum jeg er.

- At han prioriterer egne interesser fremfor familien når han har fri.

- At han sjelden tar ansvar for ungene. Men han hjelper til med leggingen noen kvelder.

- At han forlanger sex helst hver kveld, og blir sur dersom jeg ikke er interessert.

Jeg føler meg utrolig ensom og sitter å lurer på om dette er livet...

Er det slik kjærligheten er??

[Gjest Poirot]

Nei, det ville jeg ikke godtatt!!

Om økonomien er grunnen til mye arbeid, ville jeg tatt meg en jobb om jeg var hjemmeværende.

[Joplaya]

Nei, ikke i det hele tatt.

Den tilværelsen du beskriver kan da ikke være noe bedre enn en tilværelse alene med 3 barn?

[Arkana]

Nei, det ville jeg ikke godtatt!!

Om økonomien er grunnen til mye arbeid, ville jeg tatt meg en jobb om jeg var hjemmeværende.

Helt enig.

[Gjest Anonymous]

Jeg går ut ifra at du er hjemmearbeidende siden du ikke sier noe om egen jobb.

Om samlivet skal overleve bør du skaffe deg jobb, og han bør kutte ned på jobbinga si. Slik kan dere dele på både inntektsgivende arbeid, husarbeid og omsorg/samvær med barna.

Om du ikke vil ta deg jobb, ja da har du lagt egget sjøl, og må ta din del av skylda om forholdet går fløyten.

[marigull]

Nei det ville jeg ikke godtatt i det hele tatt! Du må bruke tid til dine interesser også! Høres ut som dere har en ting eller to å snakke om!

[murmeldyret]

Aldri i livet!

Kjærligheten er ikke slik.

Det der er ren egoisme!

Håper du klarer å prate han til fornuft!

Lykke til!

[*Lene*]

:o Nei nei nei..

Hadde aldri godtatt det der!

Sett ned foten!

[Jens]

Nei,

Aldri i livet! :o

[minniepus]

nei

[Carrot]

Jeg går ut ifra at du er hjemmearbeidende siden du ikke sier noe om egen jobb.

Om samlivet skal overleve bør du skaffe deg jobb, og han bør kutte ned på jobbinga si. Slik kan dere dele på både inntektsgivende arbeid, husarbeid og omsorg/samvær med barna.

Om du ikke vil ta deg jobb, ja da har du lagt egget sjøl, og må ta din del av skylda om forholdet går fløyten.

:o :o :o

Makan til toskete svar!!!

"Om samlivet dere imellom skal overleve" - Hvilket samliv "Revetispa" snakker du om her??

Uavhengig om hun er hjemmeværende eller ikke skal man vel forvente å bli behandlet med respekt??

.......................................................................

Nei - jeg hadde hverken funnet meg i det du beskriver "lille løve" eller gått på akkord med meg selv. Gi han valget - han får samarbeide om forholdet, eller han drar forholdet nedover til det ender i brudd. Dersom samarbeider er at du tar en jobb og han kutter ned - vel så forsøker dere det, poenget er at dere må kommunisere.. Han har også fått to ører og en munn, så be han kneppe igjen og lytte litt til din frustrasjon!

Lykke til.

[Lille Løve]

Jeg prøver også å trøste meg med at det blir bedre når jeg går ut i jobb igjen..., men er redd jeg har fjernet meg for mye fra han til at det kan hjelpe noe likevel.

For ikke å bli skuffet hver gang han annonserer at han skal være borte hele kvelden, og helgen så har jeg lukket han ute.

Likegyldigheten er stor her hos oss...

[*Kaisa*]

Nei, dette ville jeg ikke ha godtatt!!

Har hatt det litt likt, men har satt ned foten nå. Jeg er ikke en som kan plasseres i en krok og tas fram når han har tid..Det gjelder også våre barn. Jeg kan ikke leve mitt liv på hans premisser. Jeg er meg jeg har også mitt liv.

Skjønner at du er frustrert. Dette her er ikke kjærlighet, det er ren egoisme. Hårreisende :hår:

Hadde jeg vært deg så skulle han fått klart seg selv en liten stund. En mnd eller noe sånt. Så hadde han nok funnet ut litt av vært. Fare med det er vel at du finner ut hvor mye bedre du muligens har det uten han .

[Gjest Anonymous]

Nei, dette ville jeg ikke tolerert.

[Gjest Nei]

NEI.

Jeg ville ikke ha godtatt noe av dette. Du fortjener MYE bedre!!

Det er ikke dermed sagt at alt er hans feil. Du har også et ansvar. Dere fikk jo tross alt 3 barn og de kom jo ikke bare dryssende ned fra himmelen..

Med det mener jeg at du selv også har et ansvar for å eventuelt få deg et liv. Komme deg ut mer, få deg en deltidsjobb, bruke all kontantstøtten på barnevakt/barnehage etc.

Du har også et ansvar for å tadette skikkelig opp med mannen din uten å anklage ham (da går han i forsvar). Si klart at dette ikke funker og at dere sammen må bli enige om en løsning?

Si det rett ut at duikke orker sex hver kveld når du har ansvar for hus og barn....forstår han ikke det er han rar og ikke så smart.

[*Kaisa*]

NEI.

Jeg ville ikke ha godtatt noe av dette. Du fortjener MYE bedre!!

Det er ikke dermed sagt at alt er hans feil. Du har også et ansvar. Dere fikk jo tross alt 3 barn og de kom jo ikke bare dryssende ned fra himmelen..

Med det mener jeg at du selv også har et ansvar for å eventuelt få deg et liv. Komme deg ut mer, få deg en deltidsjobb, bruke all kontantstøtten på barnevakt/barnehage etc.

Du har også et ansvar for å tadette skikkelig opp med mannen din uten å anklage ham (da går han i forsvar). Si klart at dette ikke funker og at dere sammen må bli enige om en løsning?

Si det rett ut at duikke orker sex hver kveld når du har ansvar for hus og barn....forstår han ikke det er han rar og ikke så smart.

....nemlig!!

[Dødspingvinen]

Vil du egentlig fortsette dette forholdet når du føler deg så ulykkelig som du gjør nå? Bare lurer..

[Lille Løve]

NEI.

Jeg ville ikke ha godtatt noe av dette. Du fortjener MYE bedre!!

Det er ikke dermed sagt at alt er hans feil. Du har også et ansvar. Dere fikk jo tross alt 3 barn og de kom jo ikke bare dryssende ned fra himmelen..

Med det mener jeg at du selv også har et ansvar for å eventuelt få deg et liv. Komme deg ut mer, få deg en deltidsjobb, bruke all kontantstøtten på barnevakt/barnehage etc.

Du har også et ansvar for å tadette skikkelig opp med mannen din uten å anklage ham (da går han i forsvar). Si klart at dette ikke funker og at dere sammen må bli enige om en løsning?

Si det rett ut at duikke orker sex hver kveld når du har ansvar for hus og barn....forstår han ikke det er han rar og ikke så smart.

Du har helt rett i at ungene ikke kom dalende Det var på en tid der han lovet at han skulle hjelpe til og ta mer fri... Men arbeidsmengden har bare blitt større.

Til nå har jeg ikke kunnet komme ut i jobb pga ungene, men fra august skal jeg ut i jobb igjen. Jeg forsøker å komme meg ut et par kvelder i uken, men fordi han jobber de fleste kveldene er det ikke alltid så lett å få til. Og jeg begynner etterhvert å føle litt på at vi alltid belemrer svigermor med våre unger, så da blir jeg heller hjemme.

Jeg forsøker stadig å ta dette opp med han, men han har et forrykende temperament, så jeg kvier meg for å gjøre det. Jeg har forsøkt å få han med på fam.rådgivning uten hell. Han mener det er jeg som har problemer med dette og at han har det helt fint. Jeg har derfor reist dit alene uten særlig utbytte.

Når jeg sier jeg ikke orker dette lenger, og at jeg vil flytte så gir han meg dårlig samvittighet ved å si at jeg ikke tenker på ungene og at det er en feig løsning.

Sex har vi ikke hatt på over en uke, og det er det som irriterer han mest...

Men jeg har ikke samvittighet til å ta ungene bort fra pappan sin. Han er egentlig ganske flink med dem...

[Dødspingvinen]

Når jeg sier jeg ikke orker dette lenger, og at jeg vil flytte så gir han meg dårlig samvittighet ved å si at jeg ikke tenker på ungene og at det er en feig løsning.

Sex har vi ikke hatt på over en uke, og det er det som irriterer han mest...

Men jeg har ikke samvittighet til å ta ungene bort fra pappan sin. Han er egentlig ganske flink med dem...

Har ungene dine godt av at mamma og pappa er ulykkellige med hverandre? At pappa kjefter mye, og at mamma er sliten og lei seg? Jeg er selv skilsmissebarn, og livet mitt ble mye bedre etterpå. Du tar jo ikke vekk barna fra far. Sånn du har beskrevet det kommer han, dersom det blir slutt, til å se like mye til dem, om ikke mer.

[liv]

les det såm står under ditt innlegg..

Din lykke avhenger av deg! Barna har det bedre om mor er lykkelig og om det vil si at hun ikke bor med far så er det bedre sånn enn at hun er ulykkelig under samme tak som faren