Hvordan be mannen slanke seg?

[Gjest *Pip*]

Slem tittel, men vekten til mannen begynner å bli ett problem. Vi har begge to levd usunt, og hatt ett kosthold med mye snop, og liten aktivitet. Vi har begge vært overvektige. I påsken i fjor bestemte jeg meg for å skjerpe meg. Jeg fant ikke klær lenger i vanlige butikker, og jeg var redd for at ungene kom til å miste meg alt for tidlig. I løpet av året har jeg gått ned 45 kilo, og er endelig fornøyd med meg selv. Jeg spiser fortsatt godteri, men er ikke lenger avhengig, og klarer meg med den ene gangen i uke.

Når jeg la om, gjorde ikke mannen det samme. Jeg la meg ikke oppi det, for jeg vet at man ikke kan tvinge noen til å bli motivert, men jeg trodde kanskje at han ville følge eksempelet mitt, at han ville se hvor mye bedre jeg fikk det av å miste vekten og bli inspirert til å prøve selv, men sånn ble det ikke. Mannen spiser store mengder snop hver dag. Ikke en sjokolade, men flere, og gjerne en halv pose potetgull. Han drikker halvannen liter cola om dagen, men jeg mistenker at han drikker mer og spiser mer på jobb. Vi er der at det er vanskelig å finne klær til ham. Jeg må kjøpe i 3xl, og da kan det fortsatt bli lite etter første vask..Han er en typisk epleformet mann, og jeg vet at magefett er det farligste fettet, og nå begynner jeg å bli bekymret. Han har skutt opp i vekt etterhvert som jeg har tatt av. Jeg har siste uken bedt ham om å roe på snopet, og han sier ja, men spiser stadig mer. Nå sier han at han må spise opp alt vi har i huset, så han ikke blir fristet... Han har kjøpt inn enormt mye snop, og bruker dette som unnskydning til å spise hele tiden. Før spiste han når ungene var lagt, nå tar han med seg to sjokolader ut når han skal røyke. Han røyker alene, siden jeg ikke røyker, og kan dermed spise fritt da.

Jeg er fortsatt glad i ham, og vil fortsatt ha sex med ham, men det begynner å bli ubehagelig i en del stillinger fordi han veier for mye. Jeg har tatt kontoll over matlagingen, og jeg baker grove brød til han og ungene, men det er snopet og brusen som gjør dette. Man skal jo elske mannen sin hele tiden, og det gjør jeg, men jeg blir lei av alt dette snopet. Jeg blir lei meg for at jeg selv har hatt denne avhengigiheten til snop, og at jeg blir konfrontert med den hele tiden av mannen som gjerne kjøper inn min favorittsnop pg, bare for å friste meg så han slipper å spise alene.

Så hva gjør jeg? Det er helsefarlig, og forferdelig dumt for ungene at pappa spiser snop rundt de hele tiden (de er små, og jeg vil ikke at snop hver dag skal bli sett på som normalt). Hva kan jeg si, som faktisk har effekt? Jeg har ingen intensjon om å reise, så kan ikke true med det, men jeg klarer ikke å se på at han ødelegger selv selv så voldsomt lenger..

[Eneri]

Uff, dette var vanskelig. Ser jo ut som han egentlig skulle ha alle forutsetninger for å ha oppmuntring og støtte rundt seg. Du har selv vært gjennom det, du har tenkt på helsa di, energinivå, du tenker kosthold og styrer hva som serveres og baker grovt brød. Når han så både røyker, stapper i seg sukker, fett og har eplefasong skjønner jeg godt at alarmklokkene dine går. Det burde hans også gjøre!

Vet ikke hva du kan si annet enn "Jeg er så glad i deg og redd for å miste deg, slik du holder på nå så spiser du deg syk! Det bekymrer meg, og jeg vil gjerne støtte deg for å klare å snu det hele. Jeg vil ha et langt liv sammen med deg!"

[Gjest anonym]

Slem tittel, men vekten til mannen begynner å bli ett problem. Vi har begge to levd usunt, og hatt ett kosthold med mye snop, og liten aktivitet. Vi har begge vært overvektige. I påsken i fjor bestemte jeg meg for å skjerpe meg. Jeg fant ikke klær lenger i vanlige butikker, og jeg var redd for at ungene kom til å miste meg alt for tidlig. I løpet av året har jeg gått ned 45 kilo, og er endelig fornøyd med meg selv. Jeg spiser fortsatt godteri, men er ikke lenger avhengig, og klarer meg med den ene gangen i uke.

Når jeg la om, gjorde ikke mannen det samme. Jeg la meg ikke oppi det, for jeg vet at man ikke kan tvinge noen til å bli motivert, men jeg trodde kanskje at han ville følge eksempelet mitt, at han ville se hvor mye bedre jeg fikk det av å miste vekten og bli inspirert til å prøve selv, men sånn ble det ikke. Mannen spiser store mengder snop hver dag. Ikke en sjokolade, men flere, og gjerne en halv pose potetgull. Han drikker halvannen liter cola om dagen, men jeg mistenker at han drikker mer og spiser mer på jobb. Vi er der at det er vanskelig å finne klær til ham. Jeg må kjøpe i 3xl, og da kan det fortsatt bli lite etter første vask..Han er en typisk epleformet mann, og jeg vet at magefett er det farligste fettet, og nå begynner jeg å bli bekymret. Han har skutt opp i vekt etterhvert som jeg har tatt av. Jeg har siste uken bedt ham om å roe på snopet, og han sier ja, men spiser stadig mer. Nå sier han at han må spise opp alt vi har i huset, så han ikke blir fristet... Han har kjøpt inn enormt mye snop, og bruker dette som unnskydning til å spise hele tiden. Før spiste han når ungene var lagt, nå tar han med seg to sjokolader ut når han skal røyke. Han røyker alene, siden jeg ikke røyker, og kan dermed spise fritt da.

Jeg er fortsatt glad i ham, og vil fortsatt ha sex med ham, men det begynner å bli ubehagelig i en del stillinger fordi han veier for mye. Jeg har tatt kontoll over matlagingen, og jeg baker grove brød til han og ungene, men det er snopet og brusen som gjør dette. Man skal jo elske mannen sin hele tiden, og det gjør jeg, men jeg blir lei av alt dette snopet. Jeg blir lei meg for at jeg selv har hatt denne avhengigiheten til snop, og at jeg blir konfrontert med den hele tiden av mannen som gjerne kjøper inn min favorittsnop pg, bare for å friste meg så han slipper å spise alene.

Så hva gjør jeg? Det er helsefarlig, og forferdelig dumt for ungene at pappa spiser snop rundt de hele tiden (de er små, og jeg vil ikke at snop hver dag skal bli sett på som normalt). Hva kan jeg si, som faktisk har effekt? Jeg har ingen intensjon om å reise, så kan ikke true med det, men jeg klarer ikke å se på at han ødelegger selv selv så voldsomt lenger..

Hva med å dra sammen til legen? Det han gjør nå er veldig skadelig for helsen.

Så flink du har vært som har klart å kutte snop til en gang i uka, fortsett med det! Kjempebra at du har gått ned så mye i vekt! Det burde jo vært en inspirator for han!

Det du kan gjøre , er å si at han MÅ gjøre noe, du orker ikke se på at han ødelegger seg selv. Han er tydelig overvektig , spiser snop hver dag og røyker t.o.m...hallo! Kan han melde seg inn i en slankeklubb eller noe, der han får stram oppfølging? Det er og veldig viktig med trening, at det er med i programmet. Trener han noe nå?

Når du har vært så flink, burde det være mulig å legge en plan for hele familien og f.eks kun ha godteri på lørdag. Han har tydeligvis et avhengighetsproblem, så han burde ta tak i det, kanskje og hos psykolog, og melde seg inn i en gruppe som vil gå ned i vekt på en sunn måte, med sunn mat og trening over tid. Høres ut som han trenger hjepl utenfra. Han kan jo ikke ha det bra med seg selv når han er sånn?

Ta en alvorsprat med han, du er jo nå et godt eksempel og kan stå for dine ord: si at han må gjøre noe, og at du er villig til å hjelpe han, selv om dere søker hejlp utenfra. Han trenger tydeligvis stram oppfølging, og en plan over lang tid.

[Gjest TS]

Jeg syns det er vanskelig å legge kraftig press på, eller tvinge noe fram. Jeg hadde taklet det dårlig selv når jeg skulle gå ned... Og så vet jeg heller ikke helt hva som er lov å si, vekt er sårbart. Jeg ser at han allerede begyner å bli hissig når jeg påpeker snopet.

Om det er noen menn her inne hadde jeg satt stor pris på en kommentar om hvordan dere hadde sett på at konen ber dere slanke dere..

[AnonymBruker]

Jeg ville spurt hvorfor han ønsker at barna han skal stå der uten en far, for det er hvor det kommer til å ende om han fortsetter slik. Han kommer til å dø av hjerteproblemer, blodpropp, høyt blodtrykk...faens so egoistisk av han.

Anonym poster: 3b29174479195fcf79b419212d88e7a5

[Gjest anonym]

Jeg syns det er vanskelig å legge kraftig press på, eller tvinge noe fram. Jeg hadde taklet det dårlig selv når jeg skulle gå ned... Og så vet jeg heller ikke helt hva som er lov å si, vekt er sårbart. Jeg ser at han allerede begyner å bli hissig når jeg påpeker snopet.

Om det er noen menn her inne hadde jeg satt stor pris på en kommentar om hvordan dere hadde sett på at konen ber dere slanke dere..

Hvor langt skal det gå før han selv gjør noe da? Dette går jo bare en vei, hvis ikke du engang kan reagere!

[Suss81]

Jeg ville vært direkte å heller tatt den konflikten/sårede følelser som hadde kommet. Antageligvis trenger han en skikkelig reality check. Nagging kan være frustrerende det er vel derfor han blir grinete når du nevner snopet.

Jeg hadde sagt at han nå var sykelig overvektig og at han antageligvis ikke vil være tilstede til ungenes konfirmasjon om han ikke tar seg sammen. Deretter ville jeg fortalt han hvor glad jeg var i han og prøve å gå litt på samvittigheten hans og spurt om han være-så-snill kunne gjort det for meg og ungene.