Jeg fant ut noe forferdelig om fortidens meg

[AnonymBruker]

For noen år siden døde faren til min stefar etter lang tids sykdom. Han lå hjemme de siste ukene og min mor, som er sykepleier, stelte ham veldig mye. I går fortalte stefaren min at jeg hadde blitt sint på grunn av det og at moren min ikke lagde mat eller hadde tid til meg i den perioden. Han hadde da forklart meg at hans egen far lå for døden, og da hadde jeg svart "Og så?" og stått på mitt om at moren min skulle prioritere å lage mat til meg. Stefaren min sa at da hatet han meg virkelig.

Jeg ble sjokkert over å høre dette. Jeg var 13-14 år på den tiden og inne i en dyp depresjon, jeg hadde så mye hat for meg selv og alle rundt meg, og jeg vet jeg var veldig sint og ondskapsfull da. Ingen visste hvor mye jeg slet. Men jeg har glemt alt fra den tiden! Husker ikke en eneste ting. Dette er ikke første gang jeg får høre om regelrett onde ting jeg har gjort og sagt som yngre. Jeg skammer meg så og vet ikke hvordan jeg skal håndtere alt det. Hvor forferdelig og egoistisk jeg har vært.

Jeg burde kanskje sagt unnskyld til stefaren min, men jeg ble så satt ut at jeg begynte å gråte bare.

Anonym poster: cfe583178018a5fd28f8a0bfce0fe73e

[BlendaSensitive]

Kanskje skrive et brev...? Det kan noen ganger være lettere.

Håper det ordner seg!

[Hulderen]

Stefaren din vet at du var ung da, og hadde tenåringsprolemer. Jeg syns ikke du trenger å unskylde deg nå for hvordan du var da, spesielt siden du ikke en gang husket det.

[AnonymBruker]

Du var inne i en veldig vanskelig peridoe, og itillegg bare 13-14 år. Du har jobbet med deg selv og det høres ut som om du har vokst og forandret deg siden den gang. Du kan ikke gjøre noe med fortiden, du kan bare jobbe med deg selv og den personen du ønsker å være den dag i dag. personlig sunes jeg din stefar kunne latt være å ta dette opp i det hele tatt, da det ikke bringer noe godt med seg. Du gjorde noen feil, som vi alle har gjort, ikke kladre deg selv for hardt for det.

Anonym poster: 39427526c246d7bf708348fa075c96b3

[AnonymBruker]

Hvorfor fortalte stefaren din deg dette?

Anonym poster: 0fb20385930d97c864e3aa17b2065da4

[kattepus89]

13-14 år OG i en depresjon? Da kan man finne på å si mye man ikke mener, og du virker oppriktig lei deg. Synes du skal snakke med stefaren din om dette og forklare/si unnskyld

[AnonymBruker]

Men jeg tror ingen visste at jeg var deprimert. Der og da føltes det hvertfall som om jeg klarte å skjule det godt, men i ettertid forstår jeg ikke hvordan jeg skal ha klart det. Men så husker jeg som sagt minimalt fra den tiden... Kan jeg bare spørre om det også, er det normalt? Å fortrenge alle årene frem mot 16 år?

Dere skulle bare visst alt annet jeg har gjort. Mobbet en del jenter, var alltid frekk og manipulerende, veldig egoistisk og sint. Var sjefen for gjengen på skolen og styrte som jeg ville. Jeg har jo forandret meg helt siden da! Nå klarer jeg ikke si et vondt ord om noen og jeg har det veldig godt med meg selv. Men det har skjedd flere ganger at venner jeg hadde på den tiden har forklart meg ting jeg har gjort, og jeg blir like sjokkert hver gang, for jeg husker ingenting!

Jeg føler jeg må flytte til en helt annen plass og starte helt på nytt om jeg skal få "fred" i sjelen. Jeg klarer ikke å akseptere fortiden min, og jeg synes ikke det er noen god unnskyldning at jeg var dypt deprimert og forsøkte å ta livet mitt ved flere anledninger. Jeg kan jo ikke gå rundt og si unnskyld til alle og enhver heller.

Må bare få det ut et sted! Blir så oppgitt over meg selv og tanken på hvem jeg var...

Anonym poster: cfe583178018a5fd28f8a0bfce0fe73e

[AnonymBruker]

Dytter tråden

Anonym poster: cfe583178018a5fd28f8a0bfce0fe73e

[Gjest navnelapp]

Fortrengning er ein veldig vanleg måte å handtere vanskelege ting på. Det er nok det du har gjort. Eg trur ikkje du skal piske deg sjølv så hardt for dette. Du har gjort feil, og lært av det. Det har vi alle. Det er det som gjer oss til menneske.

Mitt beste tips til deg er å be om unnskyldning når du får anledning til det, når ting kjem for ein dag, og elles så bør du slå deg til ro med at du har blitt eit klokare og rausare menneske av det du har opplevd. Du kjem ingen veg i di eiga utvikling viss du alltid skal rømme frå det som er vanskeleg.

[Katine_73]

Du var bare barnet, eller ikke det engang, men midt i puberteten. Og attpåtil i en depresjon. Hva er det man forlanger av folk egentlig? Ikke bry deg om det. Du burde ha vært tilgitt av stefaren din for lenge siden. Og han kunne kanskje ha sagt noe i retning av at jeg beklager at vi ikke klarte å ta oss bedre av deg i den vanskelige tiden.

[AnonymBruker]

Jeg var også helt jævlig mot foreldrene mine i den alderen, slet med spiseforstyrrelser og depresjon. De visste ikke om dette, men jeg har sagt det til moren min i ettertid for å forklare hvorfor. Hun var lei seg for at hun ikke visste om det og kunne hjelpe meg. Det føltes godt å forklare det og vi har hatt et mye bedre og åpnere forhold etter det.

Anonym poster: 57f6d0f1f1e420ae0bfca0b0cfb90df5

[AnonymBruker]

Hvis det er noen trøst, så kjenner jeg meg igjen. Jeg var sterkt sucidal på den alderen, sa og gjorde noen ting jeg angrer på.

Anonym poster: 5bc3a64b2e35dde5b38341b3b13f55f7

[AnonymBruker]

Takk for alle svar, men jeg synes likevel ikke det er noen unnskyldning. Jeg var så full av hat på den tiden... Skulle nesten tro jeg var besatt av djevelen eller noe, det er helt forferdelig å tenke på! Hvor var tankene mine? Var jeg så selvsentrert at jeg ikke så at jeg skadet de rundt meg? Eller likte jeg å skade dem? Veldig plagsomt at jeg ikke husker noe.

Hvis det er noen trøst, så kjenner jeg meg igjen. Jeg var sterkt sucidal på den alderen, sa og gjorde noen ting jeg angrer på.

Anonym poster: 5bc3a64b2e35dde5b38341b3b13f55f7

Hvordan går det med deg nå da, er det sånn at fortiden din plager deg til tider? Eller har du kommet over det og akseptert det? Takk som svarer meg

TS

Anonym poster: cfe583178018a5fd28f8a0bfce0fe73e

[AnonymBruker]

Takk for alle svar, men jeg synes likevel ikke det er noen unnskyldning. Jeg var så full av hat på den tiden... Skulle nesten tro jeg var besatt av djevelen eller noe, det er helt forferdelig å tenke på! Hvor var tankene mine? Var jeg så selvsentrert at jeg ikke så at jeg skadet de rundt meg? Eller likte jeg å skade dem? Veldig plagsomt at jeg ikke husker noe.

Hvordan går det med deg nå da, er det sånn at fortiden din plager deg til tider? Eller har du kommet over det og akseptert det? Takk som svarer meg

TS

Anonym poster: cfe583178018a5fd28f8a0bfce0fe73e

Jeg hatet foreldrene mine intenst på den tiden. Jeg har sagt mange stygge ting til dem, men aldri om de hadde funnet på å tatt det opp med meg nå.

Det viste seg at jeg hadde vrangforestillinger på den tiden og var deprimert.

Nå har jeg et veldig godt forhold til foreldrene mine, og har ikke dårlig samvittighet.

Anonym poster: 0fb20385930d97c864e3aa17b2065da4

[AnonymBruker]

når jeg leser dette tenker jeg bare

Jeg skal ikke ha barn! tenk om de blir sånn!

Anonym poster: 26a48a4ac4ff981f1e5570d343790e7d

[Yme]

Det er ikke noe vits i å føle seg rævva over det der... Det eneste du kan gjøre, er å si unnskyld, og vise at du faktisk er veldig lei for det.

Jeg husker omtrent ingen ting fra tidligere år i livet mitt, men jeg har fått vite at jeg var en skikkelig pikk, og innimellom dukker det opp et og annet minne... Det er ikke pene saker, og jeg angrer veldig på mye av det. Jeg satt meg ned og skrev brev, hvor jeg sa unnskyld, og fortalte hvor trist jeg var for tingene jeg hadde gjort, og folk satt veldig stor pris på det, selv om det feks var 20 år senere... Forklar folka at du er veldig lei for det, sånn at de kan få høre det, i tillegg til at du selv kan få ro. Det er best for alle,

[AnonymBruker]

Det er ikke noe vits i å føle seg rævva over det der... Det eneste du kan gjøre, er å si unnskyld, og vise at du faktisk er veldig lei for det.

Jeg husker omtrent ingen ting fra tidligere år i livet mitt, men jeg har fått vite at jeg var en skikkelig pikk, og innimellom dukker det opp et og annet minne... Det er ikke pene saker, og jeg angrer veldig på mye av det. Jeg satt meg ned og skrev brev, hvor jeg sa unnskyld, og fortalte hvor trist jeg var for tingene jeg hadde gjort, og folk satt veldig stor pris på det, selv om det feks var 20 år senere... Forklar folka at du er veldig lei for det, sånn at de kan få høre det, i tillegg til at du selv kan få ro. Det er best for alle,

Beklager om jeg spør direkte, og jeg forstår om du ikke vil svare, men slet du med noe psykisk da? Litt som jeg gjorde? Er det i så fall grunnen til at du har glemt de tidligere årene eller er det vanlig å glemme så mye som vi har gjort?

Det aller beste ville vel vært å bare beklage til alle jeg har såret, men så synes jeg det er litt flaut også... Enkleste for meg ville bare vært å flytte til en annen by når jeg har fullført skolen og starte på nytt.

TS

Anonym poster: cfe583178018a5fd28f8a0bfce0fe73e

[Yme]

Beklager om jeg spør direkte, og jeg forstår om du ikke vil svare, men slet du med noe psykisk da? Litt som jeg gjorde? Er det i så fall grunnen til at du har glemt de tidligere årene eller er det vanlig å glemme så mye som vi har gjort?

Jeg veit ikke hva det kommer av, men det virker som at jeg var et helt annet menneske på den tiden. Akkurat som det var en annen "sjel" i kroppen min, som var en ond drittsekk, så har jeg tatt over kroppen seinere. Det er sånn andre rundt meg har opplevd det også... Jeg har ikke noe god forklaring på hva det kan kommer av, og jeg tviler på at det er normalt.

Det aller beste ville vel vært å bare beklage til alle jeg har såret, men så synes jeg det er litt flaut også... Enkleste for meg ville bare vært å flytte til en annen by når jeg har fullført skolen og starte på nytt.

TS

Anonym poster: cfe583178018a5fd28f8a0bfce0fe73e

Det er veldig flaut, men det føles veldig bra når man får gjort det, og folk setter pris på det, om de skjønner hvor mye du angrer.

[Gjest Ymefan]

Hør på Yme, Yme er smart, nemlig.

Og veldig søt når han sover, men det er en annen sak.

[Yme]

Hør på Yme, Yme er smart, nemlig.

Og veldig søt når han sover, men det er en annen sak.

Må jeg begynne å lukke soveromsvinduet mitt om nettene nå?