Er han egentlig verdt å bruke tiden min på?

[AnonymBruker]

Har en kjæreste gjennom fire år. Og litt mer. Vi har hatt et litt av og på forhold det siste året her, men etter over et halvt år i hver vår leilighet vil vi flytte sammen igjen, for å se om det er noen fremtid med oss.

Men det er en del ting han må jobbe med for at forholdet vårt skal bli bedre. Han har løyet kjempemasse, om både store og små ting i løpet av det siste året (i ett år ca.) og tilliten vår er på bunn hele tiden. Han er en liten lystløgner... men han prøver å skjerpe seg, men jeg vet ikke om han prøver hardt nok.

Og så er han spilleavhenig, så han klarer ikke å legge seg til normal tid og stå opp til normal tid. Han har sagt opp jobben sin da det gikk veldig utover helsa og livet hans generelt og jeg gikk med på å la han få noen uker på seg til å samle seg igjen og finne ut hva han egentlig vil jobbe med. Det har gått omtrent to måneder nå og han begynner smått å snakke om å finne seg en jobb igjen snart. Jeg stresser ikke med det, men jeg har sagt at han ikke får lov til å sove hele dagen og sitte oppe hele natten. Dette går bare utover forholdet vårt og han selv. Og hvis han vil flytte inn til meg, så må han faktisk skjerpe seg. Han har såvidt råd til å bo i leil sin lenger da han ikke jobber lenger. Han mottar dagpenger fram til han får seg en ny jobb. Og det er ikke mye dagpenger han får. Pluss at leil. hans er ganske dyr å leie.

Da vi ble enige om at han må opp 11 hver morgen, hadde jeg forventninger. Og han levde opp til forventningene i noen uker, men så drøyde han det litt... halv tolv, kl tolv.. og løy om når han sto opp. En dag bestemte jeg meg for å "overraske" han på døren, bare for å se om han snakket sant. For han sa nemlig at han var på verksted med bilen sin. Men jeg hadde mistanke om at det ikke var sant og dro derfor til leil hans. Vi bor ikke så langt unna hverandre. Og utenfor døra hans sto jeg, så ringte jeg han og spurte igjen hvor han var. Han sa fortsatt at han var på verksted men var på vei hjem igjen, så sa jeg at jeg var utenfor døra hans og hadde nøkkel, så jeg kunne bare gå inn. Og da ble han stille... "Javel jeg åpner døra nå" Jeg ble helt paff. Jeg visste at han løy, men jeg trodde jo at jeg skulle ta feil. Vel, like naiv som jeg er...

Klokka var omtrent 15 på ettermiddagen og han hadde ikke stått opp ennå. Da fikk jeg nok og sa at jeg ikke gadd mer og gikk bare ut igjen. Tok ikke så lang tid før han kom etter, hjem til meg og ba om unnskyldning. Så snill som jeg er ga jeg han nok en ny sjanse (av tusen) og han lovte å ikke lyve heretter. Jeg hadde mine tvil, men samtidig mine forhåpninger og forventninger.

Det har gått noen uker og nå begynner han sakte men sikkert igjen. "Næ sto opp litt over elleve, bare lå og slappet av i senga" etc. Siden jeg ikke er så jævla pirkete, sa jeg greit, og at jeg håper han snakker sant.

Men i dag så svarte han ikke på mld halv 12 og sånt, så jeg prøvde å ringe men han tok ikke tlf. Det første som slo meg var at han ikke hørt tlf og sov. Og jeg kjente skuffelsen og sinnet krype sakte men sikkert oppover hodet mitt. Og kroppen ikke minst.

Endelig tar han telefonen, rundt 12 tiden og jg hører at han ikke har stått opp. Han lyver overraskende ikke og sier at han ikke hørte vekkerklokka. Okei, den er grei, alle kan neon ganger oppleve det. Jeg ber han stå opp nå som han er våken og han mumler et eller annet. Jeg har på følelsen av at han bare vil sovne igjen etter at vi har lagt på, så jeg ber han reise seg opp før vi legger på, så vi begge vet at han faktisk står opp. Men han inisterte på at han skulle stå opp, og jeg er jo ikke mora hans hellr (selv om det føltes sånn noen ganger) så jeg stolte på han og la på.

3 timer senere sender han mdl om at han ikke hørte vekkerklokka og skriver "haha" på slutten. Som om han ikke tar meg seriøst. Jeg kjente det kokte skikkelig over meg her... han får noe så lite som å holde avtale om å stå opp før 11, så klarer han gang på gang og ødelegge det? Hvor vanskelig er det egnetlig å holde en avtale egentlig?

Kjenner jeg blir irritert og oppgitt her. Han har hatt problemer etc. kjempelenge nå og jeg har alltid stilt opp og hjulpet til. Jeg har støttet han tross alt løgnene og jeg har tilgitt han tusen ganger på alt mulig rart. Jeg har stadig tro på han og det forteller jeg han ofte. Han lover gang på gang å skjerpe seg på ditt og datt, og enten blir det bare sagt eller så varer det i noen dager/uker før han tror han har gjort sitt og detter tilbake til gamle rutiner igjen.

Og så skal vi snart flytte sammen... kjenner jeg gruer meg!!! Men samtidig vil jeg egentlig bare få det overstått. Jeg vil bare se om det er noe bedre å bo sammen med han nå. Kanskje han skjerper seg? kanskje han blir en bedre kjæreste og samboer? kanskje han blir mer hjelpsom og snillere? kanskje han blir til å stole på? det kan jeg finne ut i løpet av noen måneder som samboer med han. Føltes alt som før, føler jeg meg ulykkelig og tilsidesatt, da har jeg fått svaret mitt. Og ikke minst har jeg fått nok.

Men det er ikke ennå. Og akkurat nå føltes det som jeg bare vil slå opp og slippe det der. Det føltes som jeg oppdrar en umulig og lat tenåringssønn... og han er 23 år gammel. Åh jeg merker jeg ofte blir frustrert pga. han. Vi har våre fine stunder, men vet ikke om de holder likevel.

Anonym poster: bd9803ec4711336d5ed2b7189407c55b

[Steinar40]

Du skrev faktisk akkurat det jeg satt å tenkte på når jeg leste det du skrev!

Nemlig: "Det føltes som jeg oppdrar en umulig og lat tenåringssønn".

Helt korrekt. Hva får du ut av det egentlig? Altså av å leke mora hans?

Endret 1. april 2013 av Steinar40

[TheHairyToothfairy]

merkedag. jeg og steinar er enige.

[Gjest Elissima]

Og du tror det blir bedre at dere flytter sammen fordi..?

[AnonymBruker]

Det er ikke en kjæreste han ønsker seg, men en ny mor som kan forsørge han mens han sitter og spiller. Er det det du ønsker å være kanskje, siden du fortsatt er sammen med han?

Anonym poster: 24f8393a185f66122077b154c7e6bf5a

[jita]

Du kommer jo helt sikkert til å bli mammaen hans på heltid når dere flytter sammen, og kanskje hushjelpen hans mens han spiller hele natten og sover hele dagen.

Det å flytte sammen er en bra ting når forholdet er bra, men hvis forholdet ikke fungerer så vil jo alle problemene dres bli 100 ganger større fordi dere er oppå hverandre hele tiden.

[AnonymBruker]

Værsåsnill og si at dette bare er en aprilsnarr! Man faller vel ikke for en så stor idiot?

Anonym poster: 2fec83f5ae806c998371d67625966a88