WHAT to think?

[Gjest anonym]

Hei. Jeg har truffet en mann i snart 3 mnd, og jeg liker han utrolig godt. Når jeg liker noen godt blir jeg utrolig utålmodig, og spurte derfor om hva han tenkte om fremtiden. Problemet er at jeg tok det opp per sms (og har lært at jeg aldri skal gjøre det igjen..) Men det jeg fikk ut av han var at han likte meg veldig godt, og hadde tro på at det kunne bli noe mer, men at han ikke var helt "der" enda.. For meg er det en avvisning, og skrev at om han ikke var interessert nok nå, blir han neppe det i fremtiden, og at jeg dermed valgte å trekke meg litt unna. Han ble veldig lei seg, og ønsket ikke at det skulle bli slik, og at jeg hadde misforstått hele greia. Samt at vi burde prate mer ordentlig neste gang vi møttes.

Har enda ikke møtt gutten pga påskeferie, og at han jobber mye i en annen by osvosv. Og er så usikker på hva jeg skal tro? Eller hva jeg bør forvente meg når vi først møtes. Mulig jeg misforsto alt per melding (!!!), men mener fortsatt at man etter 3 mnd har en slags peiling om man vil satse på personen man møter eller ikke.. :/

[Gjest Violetta]

Snakker ikke folk sammen lenger? Det blir så mye usikkerhet når alt er skriftlig. Og tre måneder? Det var ikke lenge før du stilte krav...

[Gjest anonym_TS]

Hehe, point proven! Lo godt av meg selv nå Huff, overtenker alt hele tiden, blir slitsomt i lengden.. Og som nevnt er jeg litt utålmodig, så 3 mnd for meg virker som en evighet. Men jeg lar det ligge, og har som sagt lært at man ikke tar slik skriftlig, tenkte der og da det var en god idé. Den gang ei, ble bare mer forvirret. Hvor lenge bør man møtes før man stiller "krav" da mener du? 1 år, så kan man begynne å tenke på om man ønsker å være mer seriøs eller ikke? Er jo slitsomt å gå i en usikkerhet om personen man liker bare er på utskikk etter en fling eller noe mer seriøst. Er ikke snilt å la folk gå på beite i hagen over lengre tid uansett

[Strikkesokken]

Jeg syns ikke tre måneder er for tidlig å høre hvor man står i forhold til hverandre. Dater han fler kanskje? Du burde vente til dere får snakket skikkelig sammen neste gang dere treffes Han ble jo lei seg da du sa du ville trekke deg unna, så det er nok ikke grusomt det han vil si. Og nå vet du ihvertfall at du ikke tar sånt over sms flere ganger.

[Strikkesokken]

Hvor lenge bør man møtes før man stiller "krav" da mener du? 1 år, så kan man begynne å tenke på om man ønsker å være mer seriøs eller ikke?

Jeg hadde aldri orket et helt år i usikkerhet. 3 måneder er faktisk ganske lenge, og det er tross alt ikke snakk om volvo, villa, barn og golden retriever her, det er vel mer hvor dere står og hva han ser for seg med dere. Tenk å gå et år i usikkerhet for å finne ut at han ikke vil ha et forhold likevel. Et helt år kastet bort.

Jeg ville ikke gitt ham et dilemma nå, men en god samtale om hva som skjer blir nok bra.

[Gjest anonym_TS]

Nei, vi møter bare hverandre, det har jeg iallefall fått konstantert hehe, jeg trodde at etter 3 mnd var det greit å ta det opp, men da følger jeg deres råd og venter. Eller, har vel forsåvidt tråkket i salaten og tatt opp "praten" litt for tidlig da Kanskje best å ligge lavt for meg en stund - så jeg ikke skremmer han bort enda mer.. Håpløs kvinne, at jeg aldri klarer å holde munn ;p

[AnonymBruker]

jeg synes 3 måneder er sånn ca akkurat da man burde ta praten. Du må jo finne ut om han bare holder på med deg eller om det er flere og om det kan bli seriøst. Hvis du venter for lenge med å ta sånne ting opp så er det jo kjedelig hvis du finner ut at mannen egentlig ikke likte deg godt nok til et forhold helt fra starten av. Du må ihvertfall finne ut av om han holder på med andre eller om dere er eksklusive.

Anonym poster: f02ea956b4511761fe60973e9298c678

[Gjest anonym_TS]

Nettopp det jeg tenker, og som jeg også prøvde å få frem i meldingene. Men etter en stund føler jeg det er greit og vite hvor den andre står, og som du sier at man ikke sløser bort tid og energi på en person som uansett ikke føler eller vil det samme som deg. Vi har snakket masse i ettertid, bare ikke om slike tema ;p så blir litt rart, og kanskje litt overfladisk å ta praten når vi først treffes igjen. Han sier han ikke treffer noen andre enn meg, og at han heller ikke ønsker det. Blir spennende å høre i rl hva han egentlig tenker. Men merker jeg er utrolig var på avvisning, nettopp på grunn av at jeg ble emosjonelt engasjert litt for tidlig, men føleser kan man ikke styre (selv om jeg prøver)