sjalusi

[AnonymBruker]

Håper virkelig noen vil lese dette og dele sine tanker rundt om dette jeg skriver.

Jeeg er en jente som blir 21 år i år. Da jeg var 16 ble jeg sammen med en gutt på 20/1 år. Vi hadde det perfekt helt til jeg brått begynte å bli sjalu. Etterhvert som kranglene startet ble jeg mer og mer hissig. jeg ble helt forandret fra en jente som ALDRI gjorde noe galt, til en jente som fikk utbrudd da jeg ble sint. Jeg kunne låse meg selv inn på badet. Ta med kniv, rope ut at jeg ville drepe meg selv, skjære meg i ansiktet. . Dette var noe skammet meg EKSTREMT over da vi var blitt "venner" igjen,. Aldri gjorde jeg noe forsøk på dette. Fikk timer hos en psykolog, fortalte henne hvordan min oppvekst hadde vært og hvordan jeg hadde det i forholdet. Hun kom frem til at jeg hadde mangel på oppmerksomhet da jeg var yngre av mine foreldre, og at jeg lot dette gå utover kjæresten min.

Vi gjorde det slutt senere.

Tre mnd senere møtte jeg verdens herligste gutt. Han var 22 år. Behandlet meg som en prinsesse. Jeg var i skyene, og å være sammen med han, bli holdt i hånda av han var som en stor deilig rus. ALDRI hadde jeg følt det så godt ved meg selv NOEN GANG. Vi møttes i slutten av november2011, ble sammen i midten av januar2012 og i slutten av april2012 flyttet vi sammen. det var da det hele begynnte. Jeg ble akkurat slik jeg var med min tidligere kjæreste. jeg var slem, slo han og krevde alt for mye. Samt. følte jeg han brydde seg betydelig mindre om meg.

Ett stort problem var da han drakk. Da ble han ekstremt sjalu, men samt ikke brydde seg noe om meg. Det ble dagligdags å sloss å krangle. Vi begge var utrolig lei. Det var dager vi gikk løs på hverandre, spyttet på hverandre, kastet middagen på hverandre. En dag låste jeg meg inn på badet. Jeg var redd, sint og lei. Jeg kontaktet moren hans via facebook. ba henne om å komme og snakke emd han fordi jeg ikke turte å gå ut av badet. Moren så all maten og spurte kjæresten min om hva som var hendt, og kjæresten min svarte med at jeg var hunden våres (mat oppetter vegger, vindu osv). hun spør om han trenegr psykolog. Noe jeg har sagt han trenger.

NOen mnd senere, med opp og nedturer drar han fra meg. brått plutselig og uventet. Han trodde jeg hadde vært hos ekskjæresten min, da jeg egentlig bare hadde vært hos mamma.

Slik ble det da slutt. ikke noe snakk om hvorfor, hvordan eller noen ting. Det ble slutt i slutten av september2012.

Nå noen mnd senere har vi tatt opp kontakten. men jeg merker at hissigheten min tar seg opp, og da drar han fra meg, jeg blir sint, også lei meg og kryper til korset.

Min bror har adhd. Min mor tror også at jeg har det, men at jeg har fått det i senere alder.

Er det noen som kan dele noe rundt dette? noen tips? på hva jeg skal gjøre?

Har tenkt mye på om jeg kanskje trenger en medisinering ( kraftig depresjon/ adhd) men vet ikke hvordan jeg skal gå frem til legen.

Anonym poster: 76435f9319f12675e9d59a2c8447d42e

[Gjest Gjest]

Det her høres fryktelig slitsomt og destruktivt ut.

Får du noe form for oppfølging? Samtaler, medisiner?

[AnonymBruker]

Det her høres fryktelig slitsomt og destruktivt ut.

Får du noe form for oppfølging? Samtaler, medisiner?

ingenting..

Anonym poster: 76435f9319f12675e9d59a2c8447d42e

[Barcelone]

Dette bør du kanskje ta med legen din. Så kan du få noe utredning.

[AnonymBruker]

Dette bør du kanskje ta med legen din. Så kan du få noe utredning.

ang adhd??

Anonym poster: 76435f9319f12675e9d59a2c8447d42e

[Barcelone]

Kan jo være flere ting. Det er det som må utredes.

[livingdoll]

Kan jo være flere ting. Det er det som må utredes.

okei, hvordan kan jeg gå frem da? hva kan jeg si?

[Barcelone]

Først og fremst ville jeg jo ha snakket med legen din om dette du skriver over. Fortell at du har ADHD i familien. Si at du føler at dette ikke er normalt og at du ønsker utredning ifht dette.

[livingdoll]

Først og fremst ville jeg jo ha snakket med legen din om dette du skriver over. Fortell at du har ADHD i familien. Si at du føler at dette ikke er normalt og at du ønsker utredning ifht dette.

takk

[Barcelone]

Lykke til!