Verdt det?

[Gjest Trine]

Nå er jeg lei..

Men gjør jeg noe med situasjonen?

Nei.. Hvorfor ikke? Fordi jeg er for feig, og håper ting skal ordne seg. Jeg sitter "på vent", i håp om at min kjære skal få øynene opp å få lyst på fremgang i livene våre. På 5. året venter jeg..

Jeg har lyst på hus, flere barn, oppleve ting utenom dette livet vi lever hver dag i tettstedet vi bor i.. Han er fornøyd med sitt liv virker det som, og har ettersom jeg forstår oppnådd det han vil her i livet. Han ønsker ikke reise, se verden, bli kjent med nye mennesker osv. Jeg føler jeg dør i dette forholdet, men er jo glad i mannen, og håper som sagt ting skal endre seg.. Han er svært så lite impulsiv, noe jeg er, og han foretrekker sysle med sine ting fremfor oppleve noe nytt. Har så vanskelig forstå hvordan et menneske kan leve slik uten å ha behov for nye impulser, nye opplevelser.. Er så lei. Føler alle mine mål for livet går i grus med denne mannen som "står på stedet hvil" i livet. Han holder meg tilbake..

Hva mener dere? Er det håp?

[AnonymBruker]

Du har lyst på barn, hus, oppleve ting og se verden? For meg er dette litt selvmotsigende..

Men jeg tror ikke han kommer til å endre seg, de fleste gjør ikke det. Er man fornøyd med livet slik det er vil man sjelden endre mening. Jeg har selv vært i slike forhold og brutt ut, etterpå føltes det som en enorm lettelse, jeg ble overveldet av frihetsfølelsen. Jeg har veldig behov for å reise og oppleve nye ting, og har nå funnet en mann som også liker det.

Det er et vanskelig valg å ta, hvor lenge kan du tenke deg å leve slik? Personlig tror jeg det er viktig å ha samme innstilling til livet om man skal ha et godt forhold.

Anonym poster: bddfbb85beaf3327254c98b30d066356

[Gjest Trine]

Du har lyst på barn, hus, oppleve ting og se verden? For meg er dette litt selvmotsigende..

Men jeg tror ikke han kommer til å endre seg, de fleste gjør ikke det. Er man fornøyd med livet slik det er vil man sjelden endre mening. Jeg har selv vært i slike forhold og brutt ut, etterpå føltes det som en enorm lettelse, jeg ble overveldet av frihetsfølelsen. Jeg har veldig behov for å reise og oppleve nye ting, og har nå funnet en mann som også liker det.

Det er et vanskelig valg å ta, hvor lenge kan du tenke deg å leve slik? Personlig tror jeg det er viktig å ha samme innstilling til livet om man skal ha et godt forhold.

Anonym poster: bddfbb85beaf3327254c98b30d066356

Selvmotsigende vil jeg ikke si det er.. Har barn fra tidligere forhold, og barn står ikke i veien om man vil reise i ferier og oppleve nye ting. Det er vel selve forholdet som står stille. Vi står på samme plass som den dagen vi møttes.. Han har ingen ønsker om fremgang i forholdet. Han holder seg til det vante livet han hadde før han møtte meg.

Føler det er jeg som maser, pusher på osv, og han er fornøyd med det vi har.