She Wolf (Falling to Pieces)

[Sokkesko]

Ja, tittelen passer litt. Ikke døm meg utifra dette. Uansett hvor negativt ting er, og hvor langt nede jeg er, så har jeg aldri gitt opp. Det skal jeg ikke nå heller

Jeg vet ikke om dette er riktig sted å poste et sånt innlegg, men jeg gjør det nå likevel.

Jeg er i et forhold med en fantastisk fyr. Vi bor sammen, og har nå bodd sammen siden desember. Vi har bra plass, og vi har det greit sammen.

Jeg går foreløpig gjennom nav, men jeg ser etter jobb. Samboeren min har en jobb, som krever mye av tiden hans. De gangene han er hjemme, så er det ofte slik at han vil spille eller se noe for seg selv, eller så ser vi en TV-serie sammen.

Jeg har ikke jobb selv. Jeg går gjennom Nav, og nei, det er ikke noe jeg trives med. Jeg søker jobber, både her jeg bor, og på internett. Jeg har ingen utdannelse enda (jeg planlegger å bli vernepleier!), så da må jeg søke på butikkjobber eller vaske/ryddehjelp-greier.. Siden jeg er mye hjemme og ikke har mange å være sosial med her, så blir jeg litt avhengig av samboeren min, dessverre.

Jeg har i mange år slitt med ditten og datten, og nå har jeg havnet oppi en.. Jeg vet ikke hva jeg skal kalle det, men jeg har det ikke bra innvendig. Jeg har gått gjennom en MA (missed abortion), for ikke lenge siden, som jeg nå prøver å legge bak meg.. Ja, det dukker opp tanker av og til (jeg savner fremdeles, og jeg føler meg tom).. Jeg har begynt å trene, og jeg søker jobber, så jeg kan holde meg opptatt og tenke på andre ting. Men siden jeg sliter sånn med selvtilliten min, så har jeg nesten ikke overskudd til treningen jeg har bestemt meg for..

Det har seg nemlig sånn at siden jeg og samboer ikke har verdens beste økonomi, så prioriterer han jobb og regninger/gjeld. Jeg havner litt lenger ned på listen.. Føler jeg. Kan være det bare er jeg som føler det er sånn, men.. Ja.

Siden han jobber så mye, så har han ikke energi til mye seksuellt heller, og det har resultert i at jeg ikke føler meg attraktiv lenger. Men også fordi jeg føler jeg har for stor mage. Ja, jeg vet, kvinner og alle våres feil Men sånn er det.. Derfor trener jeg, for at jeg skal få en mage jeg kan være fornøyd med, og kanskje føle meg mere attraktiv.

Jeg har forståelse for at han prioriterer de tingene, så absolutt. Jeg kan ikke gjøre så mye annet enn husarbeid, passe hunden vår og lignende, fordi jeg går gjennom nav, så jeg får ikke bidratt noe særlig med økonomien, så ting går fortere.. Derfor prøver jeg å finne meg en jobb, slik at jeg kan hjelpe til.

Jeg vil bare at vi skal kunne kose oss skikkelig av og til, uten at han kommer med pengesnakk, så fort jeg nevner ordet "date", for eks. Og helst utenfor hjemmet, men det er vanskelig, pga økonomi og fordi det er et lite sted, og derfor ikke mange muligheter. Vi har ikke kino her, for eks.

Dette ble veldig rotete, og jeg føler det er veldig slemt å skulle skrive sånne ting om samboeren sin.. Han er absolutt en flott mann, og jeg er veldig glad i han.. Men alt dette tærer veldig på meg.. Nei, jeg vil ikke gå fra han fordi ting er vanskelig nå. Jeg vil heller ikke være utro! Vi har det jo fint sammen, for det meste

Jeg vil tro at jeg ikke er den eneste som føler det sånn, og de aller fleste par har utfordringer, krangler osv. De som mener noe annet, lyver Det er bare på film/TV at forhold er perfekt.. Jeg ser på Sex and the City, og drømmer om dere forhold, så ja, det vet jeg alt om Haha.

Takk for eventuelle kommentarer!

[dobri123]

Skulle trodd du hadde lest mine tanker og skrevet de ned. Vet akkurat hvorfra di føler det! Har det nemlig helt likt, bortsett fra at jeg har fått et par vikar jobber, så jeg jobber litt ihvertfall..

[Sokkesko]

Det er jo veldig bra, mtp vikarjobbene. Godt å vite at det er flere der ute!

Hvordan håndterer du situasjonen din?

[Sokkesko]

Er det noen som har noen tips? Eller som har vært eller er i min situasjon, som kan dele sine erfaringer?

[Eneri]

Jeg syns det høres ut som du har reflektert grundig og fornuftig rundt situasjonen din/deres. Du har hatt det vanskelig og har det vel fremdeles vanskelig, men du gir deg ikke ende over. Det er bra! Du er aktiv med å trene og søke jobber og du forstår hvorfor samboer MÅ priorietere jobb siden han er forsørgeren for tiden. Det syns jeg er et fint utgangspunkt for å klare å snu på ting og komme seg litt ovenpå igjen.

Har ikke vært i din situasjon, og problemet er jo sammensatt. Vil bare komme med noen tips (kanskje har du prøvd dette eller tenkt på det, men sier det uansett).

• bruk bekjentskaper for å prøve å få jobb som ikke er utlyst. Kanskje kan det være en åpning for et vikariat med vasking eller butikkjobb. Sjekk også om det er aktuelt med praksisplass (el hva det nå heter) via NAV, altså at arbeidsgiver får gratis arbeidskraft en periode og at du kanskje da kan få en stilling i bedriften senere.
  
• Tenk på dater/ting dere kan gjøre som ikke koster så mye. Feks å ta med mat ut i naturen å spise, kombinert med å gå tur med hunden. feks. Si til kjæresten at du setter pris på at han tar så stort økonomisk ansvar for tiden og at du setter pris på det, og vil gjøre noe hyggelig for ham tilbake
  
• Gå på treningspartier på dagtid for kanskje å få kontakt med andre som har fri på dagtid eller er arbeidsledige; kanskje kan du utvide omgangskretsen din og få et lite piff for selvtilliten?
  
• Vi damer kan bekymre oss fryktelig over ting som litt stor mage eller andre (ofte innbilte) "skavanker". Skjønner at med stram økonomi er det ikke bare å ta en heldag med spa, frisør og heftig klesshopping. men kanskje kan du ønske deg gavekort til bursdagen på klesbutikk, frisør, kosmetikkforretning.
  
• Se om du kan ta noen kurs/evt nettutdanning som gjør at du stiller litt sterkere i arbeidsmarkedet
  

Ønsker deg lykke til!