Ferdig permisjon, trist :(

[Gjest Gjest]

Førstegangs mamma her, og skal på jobb om to dager etter 8 mnd perm. Får ikke sove, er trist

Vet ikke om det er vanlig å være så lei seg og bekymret pga dette? Samboeren min tar over i tre mnd, og han er kjempeflink. Så ingen bekymringer der. Jeg vet egentlig ikke hva som jeg er bekymret over. Blir bare så rart å ikke bare være med babyen min hele dagen, hver dag. Jeg har også en jobb som jeg ikke trives i 100% så det er kanskje noe i det.

Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, er bare trist.... Tenker for mye

[AnonymBruker]

Søk nye jobber, så du er et godt forbilde for barnet ditt!

Anonym poster: 0fa4b53e27138e42b8dd07dca67013fd

[AnonymBruker]

Jeg synes også det var kjemperart å begynne i arbeid etter permisjon.Men etter man har komt seg i jobb så gikk det gradvis bedre. Ønsker deg lykke til,går nok bedre enn du tror

Anonym poster: c64b03cb906997df0b91c3eda04aade3

[miss behave]

Forstår deg veldig godt! Jeg begynner om en uke og har blandede følelser. Liker i utgangspunktet jobben min heldigvis da. Men blir hardt å være så mye vekke fra jenta. Ikke så mye trøst å få av meg altså, men vi må jo i jobb igjen, og når vi først får begynt kanskje det blir litt godt også:-)

[Gjest Trolletrine]

Forstår deg deg veldig godt. Begynner i jobb om to mnd og bekymrer meg allerede - vil ikke være uten jenta min en eneste dag. Har ingen gode råd til deg, men du får en kjempestor klem:-)

[BlendaSensitive]

Sier som AB#2: Søk ny jobb!

Og det går nok bra, du blir vant.

ps. Jeg skal også på jobb i morgen etter nesten 9 mnd med mammapermisjon. Her skal pappan være hjemme til august med minsten.

[AnonymBruker]

Jeg syntes det var helt grusomt de første ukene, men så gikk det bra Man venner seg til det.

Anonym poster: 88be90eb625d7702318fade706e7c693

[SmallTalk]

Det blir ihvertfall ikke noe bedre å begynne på jobb igjen dersom du drar på jobb med innstillingen om at det kommer til å bli helt forferdelig å være borte fra barnet ditt og at det kommer til å være grusomt på jobb.

Ja, du begynner på jobb igjen. Permisjonen din er over. Livet går videre, og mann og barn får prøvd seg alene på egenhånd. Nyt det, ikke syt over det!

[Ciara]

Jeg forstår deg godt. Jeg syntes det var veldig vemodig da permisjonen min var over forrige gang. Det er jo ikke så mange ganger man får oppleve å ha en liten baby å stelle med hele dagen, og jeg syntes det var en helt spesiell tid.

Men jeg kom ganske raskt inn i jobbtilværelsen igjen likevel. Først fikk jeg jo en myk start - ammefri gjorde arbeidsdagen litt kortere, og det var lite stress fordi mannen min hadde permisjon. Og innen vi begge begynte å jobbe hadde barnet blitt enda litt større og jeg hadde blitt vant til jobben.

[Gjest Ts]

Det blir ihvertfall ikke noe bedre å begynne på jobb igjen dersom du drar på jobb med innstillingen om at det kommer til å bli helt forferdelig å være borte fra barnet ditt og at det kommer til å være grusomt på jobb.

Ja, du begynner på jobb igjen. Permisjonen din er over. Livet går videre, og mann og barn får prøvd seg alene på egenhånd. Nyt det, ikke syt over det!

Jekk deg litt ned. Følelser trengtes å luftes litt. Syter overhode ikke, er bekymret som alle mødre er. Ville bare høre hvordan andre hadde det da de var ferdig med sin perm siden jeg er førstegangs mamma. Absulutt ingen negativ innstilling her, sim sagt kunne et behov for å lufte tanker og høre andres erfaring.

Ellers takk for svar til dere andre, godt å høre jeg ikke overdriver med følelser og tanker

TS

[AnonymBruker]

Jeg syntes det var helt jævlig å være borte fra ungen hele dagen i starten,og jeg tror det er helt normalt for enkelte av oss å kjenne på disse følelsene.

Det må¨være rom for andre følelser en bare de positive og,og man må få lov å kjenne på disse uten å bli oppfattet som sytete.Ei i barnehagen fortalte meg at hun gråt flere ganger om dagen de føste dagene hun begynte i jobb etter permisjon.Det er en stor omveltning,så det er lov å være litt emosjonell.

Trøst deg med at det går seg til etterhvert

Anonym poster: dd9b14f3a29f5fc74909dabb34b888b1

[BlendaSensitive]

TS: Hvordan gikk det?

Her gikk det veldig fint, sliten i hodet (ny jobb også), men ungen var strålendes glad da jeg kom fra jobb.

Pappan er nok litt sliten også, hehe!

[Monkii]

Hei!

Jeg skjønner deg veldig godt. Jeg begynte i jobb igjen i oktober som førstegangsmor. Siden jeg hadde skaffet meg ny jobb i permisjonen, synes jeg det var helt greit å begynne igjen. Hadde jeg skullet begynne i den gamle, hadde jeg nok følt det som deg.

Men jeg synes det ble lite tid sammen med henne når jeg jobbet fullt. Siden vi ikke hadde barnehageplass, jobbet vi 50% hver i 1,5 mnd til vi fikk barnehageplass, så begynte jeg i 80% stilling. Jeg var glad vi fikk denne ekstra tiden, da ble vi mer klare for å jobbe mer begge to.

Nå synes jeg 80% er helt perfekt. 3 dager sammen med vesla, samtidig som jeg jobber så mye at jeg føler jeg får vært til nytte på jobben.

Man blir vant til det skal du se!=) Men har du mulighet, så anbefaler jeg deg å jobbe redusert. Veldig deilig å ha en fridag sammen med henne midt i uka:)

Lykke til!!!

[AnonymBruker]

Dette er helt sinnsykt. 8 mnd er INGENTING. Tenk at staten har bestemt at mor skal dras vekk fra sitt eget avkom så tidlig. Tvinger fedre til 3 mnd permisjon. Pga dette så skal ikke jeg ha flere barn. Jeg nekter å overlate gullet til en far som ikke vasker eller rydder. Og sover en 8 mnd gammel baby fint på natten? Hvor mange ammes ikke enda da?? Og hvor mange zombie mammer finnes det ikke der ute som skal kombinere full jobb med en liten baby hjemme. Nei, dette er galskap. Staten gnir seg i hendene, de tvinger far hjem og ungene begynner enda tidligere i barnehagen enn 12 mnd. Da får staten ta over oppdragelsen og tester alle barn for det ene og det andre, slik får de kontroll på alle barna i landet. At dere eller vi finner oss i dette. Dette er galskap satt i system. Jeg synes virkelig synd i alle små babyer som får mammaen sin revet bort så altfor tidlig. En 8 mnd baby har knap lært å sitte, sover garantert ikke rundt og hvordan i huleste skal dette gå??Det vil bli oppblomstring av skilsmisser. Før 50 og videre gjerne 70-80% Ingen klarer dette i lengden. Ser ikke regjeringen dette???

Blir rasende jeg over dette her.

Anonym poster: a6352f2e68e7f94ac8096345b3aa2c54

[AnonymBruker]

Dette er helt sinnsykt. 8 mnd er INGENTING. Tenk at staten har bestemt at mor skal dras vekk fra sitt eget avkom så tidlig. Tvinger fedre til 3 mnd permisjon. Pga dette så skal ikke jeg ha flere barn. Jeg nekter å overlate gullet til en far som ikke vasker eller rydder. Og sover en 8 mnd gammel baby fint på natten? Hvor mange ammes ikke enda da?? Og hvor mange zombie mammer finnes det ikke der ute som skal kombinere full jobb med en liten baby hjemme. Nei, dette er galskap. Staten gnir seg i hendene, de tvinger far hjem og ungene begynner enda tidligere i barnehagen enn 12 mnd. Da får staten ta over oppdragelsen og tester alle barn for det ene og det andre, slik får de kontroll på alle barna i landet. At dere eller vi finner oss i dette. Dette er galskap satt i system. Jeg synes virkelig synd i alle små babyer som får mammaen sin revet bort så altfor tidlig. En 8 mnd baby har knap lært å sitte, sover garantert ikke rundt og hvordan i huleste skal dette gå??Det vil bli oppblomstring av skilsmisser. Før 50 og videre gjerne 70-80% Ingen klarer dette i lengden. Ser ikke regjeringen dette???

Blir rasende jeg over dette her.

Anonym poster: a6352f2e68e7f94ac8096345b3aa2c54

Vet ikke helt hvor jeg skal begynne her... Skulle egentlig bare si til TS at jeg vet hvordan du føler det. Skal straks tilbake på jobb selv, og gruer meg en del. Det kan bli positivt å få bare være seg selv igjen, men kommer til å savne småen sånn. Dette har vært den beste tiden i mitt liv<3

Når det kommer til innlegget over, må jeg bare riste på hodet. Det er slettes ikke statens ansvar i utg.pkt å forsørge deg og ditt barn. Men siden vi bor i ett av verdens rikeste land, så er vi allikevel kjempeheldige som får muligheten til å være hjemme med babyen vår i flere måneder med full lønn, ammefri inntil to timer når vi begynner på igjen og mulighet for ulønnet permisjon inntil tre år etterpå (tror jeg). At far også får muligheten til å være hjemme med barnet er bra for barnet, mor og far, likestilling i hjemmet og likestilling i et samfunnsperspektiv. At din mann ikke gjør husarbeid er jo kjempekjipt, men ikke statens feil.

Anonym poster: 0b26a21a752567d14da1743d5128a23d