Står mellom to menn - bestevennen og sommerflørten

[AnonymBruker]

Bestekompisen min har jeg vært bestekompis med siden barnehagealder. Vi har helt siden den gang vært som erteris nesten... vi er den dag i dag 23 år gamle begge to og i det siste året her har vi plutselig fått litt følelser for hverandre, men ingen av oss har turd å gjøre noe særlig med det da vi er redd det kan spolere hele vennskapet vårt.

Men like før vi fant ut av disse følelsene, var jeg på ferie på hytta med familien og der traff jeg en fyr. Ett år eldre enn meg, meget, meget kjekk. Vi fant tonen med en gang og kjemien var garantert der. Det var litt sånn "Er såvidt jeg klarer å beholde buksene på når jeg er i nærheten av han" Var på hytta i 2 uker, og møtte han 2 dager etter at vi kom dit, så var med han hver eneste dag resten av de to ukene. Jeg tror jeg ble ganske forelsket på kort tid og håpte jo at vi kunne fortsette. Men noen dager før hjemreisen avslørte han at han skulle flytte til Australia etter sommeren for å studere. Det røk jo det forholdet...

Jeg hadde lite tro på at vi kom til å holde kontakt, så jeg valgte å se på det som en fantastisk sommerflørt. Den beste jeg har hatt.

Men i novemer en gang i fjor (da hadde det gått noen mnd uten kontakt) så tok han plutselig kontakt igjen, på facebook. Han sa at han savnet meg veldig og at han gjerne ville møte meg igjen til sommeren når han er tilbake i Norge. Det er bare ett års studie, så han er altså tilbake til Norge for godt (?) til sommeren. Jeg ble jo sinnsykt glad for å få kontakt med han igjen og vi har snakket masse fram til nå og vi gjør det ennå.

Men samtidig har jeg jo utviklet forholdet mitt med bestekompisen min. Det begynte i september i fjor, sånn ca. en måned etter sommerferien og har holdt på siden. Så nå står jeg mellom to veldig flotte menn, som jeg er forelsket i.

Men det er ikke den samme forelskelsen på begge. Bestekompisen min er en mann jeg allerede er kjempetrygg på og som jeg kjenner inn og ut. Ikke bokstavelig talt da, siden vi ikke har hatt sex ennå... men jeg føler på meg at det kommer til å skje snart, med mindre jeg bestemmer meg for å satse på sommerflørten da. Men mange drømmer jo om å gifte seg med bestevennen sin og jeg er intet unntak.

Men så faller jeg alltid tilbake på sommerflørten... aldri har jeg kommet så godt overens med som han! Og kjemien er enorm. Han er også veldig eventyrlysten og spennende, og det er noe jeg er svært nysgjerrig på og gjerne vil være en del av. Men jeg er redd jeg ikke kjenner han godt nok og kanskje jeg etter hvert vil finne ut flere ting om han som kanskje ikke fungerer hos meg? Kanskje han egentlig bare er noe som varer i en kort periode med masse spenning og lidenskap, men ikke noe langvarig greier?

Flere ganger har venner sagt til meg at hvis jeg elsker to stk samtidig, så må jeg velge nr. 2 fordi hvis jeg hadde elsket nr. 1 så ville jeg ikke falt for nr. 2.... haha. Det er et engelsk ordtak for det, men husker det ikke helt. Jeg tenker jo litt på det, men samtiidg er det jo bare et ordtak.

Kunne kanskje trengt litt synspunkter her? Noen som vil hjelpe meg på veien her litt? Hvem ville dere valgt?

Jeg har nå sjansen til å stoppe flørten med bestekompisen min og si til han at jeg ikke vil risikere vennskapet vårt. Vi begge har vært klare på hverandre at vi må være 100% ærlige med hverandre ang. den saken. Så jeg er ikke akkurat redd for å si det til han. Han vil nok tenke at det er litt kjipt å aldri finne ut hva det kunne blitt av oss, det syns jo jeg også, men samtidig vet jeg at han syns det er greit også, for da har vi jo hverandre uansett, akkurat som før. Bestevenner.

Og jeg har prøvd. Prøvd å si det, men noe inni meg sier at jeg ikke bør. Magefølelsen sier at jeg må velge han. Han er mannen med stor M som man så fint sier.

Men jeg er redd hvis jeg velger bestekompisen min, så vil jeg hele tiden lure på hvem sommerflørten egentlig er og om det kunne blitt like fantastisk eller enda bedre med han. Bare jeg kunne prøve begge... men det går jo ikke.

Anonym poster: 028e1100d77a6d47991fe30db93d9499

[AnonymBruker]

Det kommer ikke på tale at jeg kutter ut begge. Da ville jeg blitt meget ulykkelig...

Kanskje jeg skulle ventet litt med bestekompisen min. Vi har jo ikke dårlig tid. Hvis vi er den rette for hverandre, så kunne vi ventet litt med hverandre og heller nyte singellivet litt til før vi slår oss til ro med hverandre resten av livet. For jeg er ikke i tvil om at han er en mann jeg kan leve resten av mitt liv med. Så på en måte vet jeg allerede hvem mannen er, men samtidig føltes det som jeg ikke klarer å la vær å "prøve ut" sommerflørten først.

Det er jo ikke slemt? Bestekompisen vet om denne sommerflørten og han vet at vi har kontakt. Han vet også at jeg et litt betatt av begge, men han vet ikke at jeg egentlig er kjempeforelsket i begge... Jeg er litt usikker på om han bare er betatt av meg eller om det er noe mer, men så langt virker det som han ikke tenker så mye over det. Vi snakker om alt med hverandre, men akkurat denne delen snakker vi ikke så mye da vi begge er redde for å avsløre for mye eller utlevere følelser til hverandre for mye.

Sommerflørten vet også om bestekompisen min, men han vet derimot ingenting om at jeg liker begge etc. Han vet bare at jeg liker han.

Anonym poster: 028e1100d77a6d47991fe30db93d9499

[Hulderen]

Sats på ferieflørten, og stans forholdet med bestekompisen nå. Ikke gå lenger med bestekompisen, da risikerer du å såre ham og miste ham for godt. Det er bedre dere forblir venner.

Det er ikke lenge til ferieflørten er tilbake, hold deg på matta så lenge.

Endret 31. mars 2013 av Hulderen

[Gjest Lincoln]

Du har allerede mistet han du kjente fra før som kompis. Så du kan likegodt satse på ham.

Rimelig naivt å tro at du kan beholde ham som venn hvis du dumper ham som kjæreste.

Endret 31. mars 2013 av Lincoln

[AnonymBruker]

Som sagt er vi fortsatt bare venner, vi har verken kysset eller hatt sex ennå, det fordi vi være sikre på at vi vil satse noe mer enn vennskap. Og som sagt igjen, så vet han om denne ferieflørten. Jeg vet også at han driver på med en jente for tiden, dater og sånt. De har holdt på i 2 mnd nå eller noe, men jeg føler meg ikke truet, eller i det minste sjalu, fordi jeg fortsatt ser på han som bestekompisen min. Den eneste forskjellen er at jeg nå vet at jeg kan ha mer følelser for han enn som bare venn. Jeg vet at det er gjensidig fra han side. Så dermed sårer jeg ingen her. Og jeg har ihvertfall ikke mistet han som venn!

Det var faktisk en tid på videregående der hvor vi kysset fordi vi bare... gjorde det. Vi hadde sett ferdig en film og tullet en del. Så plutselig kysset vi og etter et par sekunders pinlig stillhet lo vi av det og var enige om å legge det bak oss og ikke ta det så big deal. Det ble gjort på null komma niks og ingen av oss tenkte så mye mer på det før i fjor høst.

Jeg tror faktisk jeg fortsetter å være vennen hans til jeg er sikker på hva jeg vil. Han virker å more seg med jenta han dater for tiden, så jeg lar han fortsette så kan jeg more meg med min egen sommerflørt. Så får vi se hva som skjer videre...

Anonym poster: 028e1100d77a6d47991fe30db93d9499

[Gjest Beano]

Det var jo bare en sommerflørt. Du kjenner knapt fyren.

Du har kjent bestevennen din nesten 20 år og begge har følelser for hverandre. Ser ikke poenget med å kaste det bort for en fyr du kjente i så kort tid.

[Gjest Gjest]

Anbefaler deg, og kameraten din, å lese litt om polyamory. Kjenner igjen mye av det du sier i mange forhold rundt meg, og det fungerer overraskende bra.

[Cuckold]

Og jeg har prøvd. Prøvd å si det, men noe inni meg sier at jeg ikke bør. Magefølelsen sier at jeg må velge han. Han er mannen med stor M som man så fint sier.

Men jeg er redd hvis jeg velger bestekompisen min, så vil jeg hele tiden lure på hvem sommerflørten egentlig er og om det kunne blitt like fantastisk eller enda bedre med han. Bare jeg kunne prøve begge... men det går jo ikke.

Anonym poster: 028e1100d77a6d47991fe30db93d9499

Følg magefølelsen din du, og velg bestekompisen. Det vil alltid være potensielle ferieflørter som dukker opp gjennom livet, slike kommer og går, og hvis du vil leve livet med en mann - noe du faktisk har mulighet til når du er så heldig å ha funnet mannen med stor M så tidlig - bør du ikke skusle den bort bare fordi vi lever i en tid da vi oppfordrer unge (særlig unge kvinner) til å vente, leve livet og "rase fra seg" i alle sine beste år før man slår seg til ro med en mann. Mitt råd er: Ikke lytt til vår tids motto om å rase fra seg, grip muligheten og det magefølelsen sier er rett mann. Og husk at ferieflørter kan komme og gå gjennom livet, du blir aldri for gammel til å bli betatt av andre, kjærligheten handler mye om vilje, vilje til å satse på den ene du har valgt. Til tross for alle mulighetene du dermed lar gå fra deg. Man kan som regel ikke få i pose og sekk her i verden, heller ikke kjærligheten.

[Gjest .-L-.]

Vil han være bestekompisen din når han forstår at du valgte han andre? Hvis du går for han som ikke er bestekompisen din. Vet ikke hva som er lurest, følg magefølelsen tenker nå jeg. Hva føles mest riktig?

Endret 31. mars 2013 av .-L-.

[Cuckold]

Anbefaler deg, og kameraten din, å lese litt om polyamory. Kjenner igjen mye av det du sier i mange forhold rundt meg, og det fungerer overraskende bra.

Hehe, lurte litt på om jeg skulle nevne det for TS, men sannsynligheten for at bestekompisen er en mann som vil like et åpent eller halvåpent forhold er vel ikke så stor, og sannsynligheten for at begge disse guttene skulle være åpne for tanken er enda mindre.

Men for all del, hvis bestekompisen hadde vært som meg og enkelte andre menn (villig til å la henne oppleve spenning med andre) ville det selvsagt gitt henne muligheten til å "have the cake and eat it" som man sier, få i pose og sekk. Men normalt må man velge, kunsten å leve handler om å forsone seg med at man velger bort muligheter ved hvert valg man foretar, og hvis man skal finne ro og en form for lykke må man greie å gjøre dette uten å snu seg rundt og angre eller hele tiden virre mellom alle muligheter som byr seg. Tenk deg om, ta et valg, finn din vei, og følg den. Og bruk ikke tiden på å tenke på det som kunne skjedd om du hadde valgt annerledes.

Endret 31. mars 2013 av Cuckold

[Gjest Gjest]

Hehe, lurte litt på om jeg skulle nevne det for TS, men sannsynligheten for at bestekompisen er en mann som vil like et åpent eller halvåpent forhold er vel ikke så stor, og sannsynligheten for at begge disse guttene skulle være åpne for tanken er enda mindre.

Men for all del, hvis bestekompisen hadde vært som meg og enkelte andre menn (vilig til å la henne oppleve spening med andre) ville det selvsagt gitt henne muligheten til å have the cake and eat it som man sier, få i pose og sekk. Men normalt må man velge, kunsten å leve handler om å forsone seg med at man velger bort muligheter ved hvert valg man foretar, og hvis man skal finne ro og en form for lykke må man greie å gjøre dette uten å snu seg rundt og angre eller hele tiden virre mellom alle muligheter som byr seg. Tenkt deg om, ta et valg, finn din vei, og følg den. Og bruk ikke tiden på å tenke på det som kunne skjedd om du hadde valgt annerledes.

Åpne forhold er ikke helt det samme. Og ja, oddsen er ikke av de beste, men skader ikke å vite om det som en mulighet i det minste. Høres ut som han ikke er av de som vil eksplodere av å få det nevnt, så kan være verdt å ofre noen tanker på

[Cuckold]

Åpne forhold er ikke helt det samme. Og ja, oddsen er ikke av de beste, men skader ikke å vite om det som en mulighet i det minste. Høres ut som han ikke er av de som vil eksplodere av å få det nevnt, så kan være verdt å ofre noen tanker på

Hvis du med polyamorøse forhold tenker på forhold der en kvinne for eksempel har to likeverdige kjærester er det så vidt jeg kan forstå enda mer utfordrende enn tradisjonelle åpne forhold (der man har en kjæreste men muligheten til å ha sex med andre), så jeg vil liksom tro det vil være enda mindre sjans for at han eller begge er åpne for noe slikt. Men for all del, skulle de være det er ikke jeg den som vil fordømme dem om de prøver. Men gitt at dette ikke er en opsjon er mitt råd å gå for "bestekompisen".

[AnonymBruker]

Siden det fortsatt ikke har skjedd noe mellom deg og kompisen din, syns jeg du skal stoppe der, og satse på han andre.

For meg virker det som det er det du egentlig vil, og om du skulle velge kompisen, er sjansen stor for at du vil tenke på han andre, og dermed ødelegge forholdet til kompisen. Og da mister du han gjerne som venn også.

Så jeg tror det beste er å ikke gå videre med kompisen din, men heller satse på ferieflørten

Anonym poster: c6ae5731be92f1b5e9b0dbfd3b34b002

[Cuckold]

Siden det fortsatt ikke har skjedd noe mellom deg og kompisen din, syns jeg du skal stoppe der, og satse på han andre.

For meg virker det som det er det du egentlig vil, og om du skulle velge kompisen, er sjansen stor for at du vil tenke på han andre, og dermed ødelegge forholdet til kompisen. Og da mister du han gjerne som venn også.

Så jeg tror det beste er å ikke gå videre med kompisen din, men heller satse på ferieflørten

Anonym poster: c6ae5731be92f1b5e9b0dbfd3b34b002

Sjansen er stor for at hun vil tenke på andre innimellom uansett hvem hun velger. Det er på et vis noe av det å være menneske: Nye sommerflørter vil dukke opp, det vil de også gjøre om hun velger denne sommerflørten som kjæreste. Å tro at det at man har evnen til å bli betatt av andre er en indikasjon på at man er med feil mann er en tankegang som passer i tenårene når man hopper fra blomst til blomst. Beholder man denne tankegangen resten av livet er det vanskelig å unngå seriemongamiet, for det vil alltid dukke opp menn eller kvinner man blir litt betatt av. Med ujevne mellomrom.

Kunsten å leve handler om å være i stand til å ta valg, ikke virre mellom alle de muligheter som dukker opp, men forsone seg med at man som regel velger bort ett alternativ når man velger et annet. Det kan være litt kjipt at man ikke kan si "ja takk, begge deler" i alle sammenhenger, men slik er det for alle, selv ikke de som går inn i såkalte polyamorøse forhold unngår denne problemstillingen, for det er nok ikke slik at alle polyamorøse forelsker seg i vil være åpne for et polyamorøst forhold. Og det er ikke bare på kjærlighetsfronten vi må lære oss å velge, det gjelder på så å si alle områder i livet.

At den nye og ukjente kan virke pirrende og spennende på en måte den man kjenner godt ikke kan bør man være klar over, og dette bør derfor ikke narre en til å tro at denne spenningen vil vare. Denne uvissheten om hvem den andre er som gjør det spennende helt i begynnelsen av et bekjentskap vil aldri kunne vare, det sier seg selv, men det betyr ikke at man ikke kan oppleve mye spenning i forholdet også etter at man har blitt godt kjent med hverandre. Mitt råd er som sagt at TS skal følge magefølelsen som sier henne at hun bør velge "bestekompisen".

Vi mennesker har som regel evnen til passe sammen med flere, men timing har også en del å si, og det er naivt å tro at hun med sikkerhet kan få en ny sjans med "bestekompisen" senere om hun velger sommerflørten og det skjærer seg med ham. Selv om dette er slike myter kvinnelitteraturen innprenter dere, troen på at "de som var ment for hverandre får hverandre til sist uansett" og at "hvis man ikke får hverandre var det ikke ment å bli noe".

Det finnes ingen mening med kjærlighetslivet vårt utover den vi tillegger det selv, ingen fastlagt skjebne som sørger for at vi ender opp med den rette uansett hva vi velger, vi velger selv våre liv, og det er ingenting i veien for at vi kan velge bort en vi kunne bli veldig lykkelig med, kanskje bare fordi vi er tutet ørene fulle med vår tids forherlighelse av de flyktige og usikre kjærlighetskort slik at vi roter og soser og ikke greier å gripe sjansen når vi har den.

Endret 1. april 2013 av Cuckold

[Hapa]

Bestekompisen min har jeg vært bestekompis med siden barnehagealder. Vi har helt siden den gang vært som erteris nesten... vi er den dag i dag 23 år gamle begge to og i det siste året her har vi plutselig fått litt følelser for hverandre, men ingen av oss har turd å gjøre noe særlig med det da vi er redd det kan spolere hele vennskapet vårt.

Men like før vi fant ut av disse følelsene, var jeg på ferie på hytta med familien og der traff jeg en fyr. Ett år eldre enn meg, meget, meget kjekk. Vi fant tonen med en gang og kjemien var garantert der. Det var litt sånn "Er såvidt jeg klarer å beholde buksene på når jeg er i nærheten av han" Var på hytta i 2 uker, og møtte han 2 dager etter at vi kom dit, så var med han hver eneste dag resten av de to ukene. Jeg tror jeg ble ganske forelsket på kort tid og håpte jo at vi kunne fortsette. Men noen dager før hjemreisen avslørte han at han skulle flytte til Australia etter sommeren for å studere. Det røk jo det forholdet...

Jeg hadde lite tro på at vi kom til å holde kontakt, så jeg valgte å se på det som en fantastisk sommerflørt. Den beste jeg har hatt.

Men i novemer en gang i fjor (da hadde det gått noen mnd uten kontakt) så tok han plutselig kontakt igjen, på facebook. Han sa at han savnet meg veldig og at han gjerne ville møte meg igjen til sommeren når han er tilbake i Norge. Det er bare ett års studie, så han er altså tilbake til Norge for godt (?) til sommeren. Jeg ble jo sinnsykt glad for å få kontakt med han igjen og vi har snakket masse fram til nå og vi gjør det ennå.

Men samtidig har jeg jo utviklet forholdet mitt med bestekompisen min. Det begynte i september i fjor, sånn ca. en måned etter sommerferien og har holdt på siden. Så nå står jeg mellom to veldig flotte menn, som jeg er forelsket i.

Men det er ikke den samme forelskelsen på begge. Bestekompisen min er en mann jeg allerede er kjempetrygg på og som jeg kjenner inn og ut. Ikke bokstavelig talt da, siden vi ikke har hatt sex ennå... men jeg føler på meg at det kommer til å skje snart, med mindre jeg bestemmer meg for å satse på sommerflørten da. Men mange drømmer jo om å gifte seg med bestevennen sin og jeg er intet unntak.

Men så faller jeg alltid tilbake på sommerflørten... aldri har jeg kommet så godt overens med som han! Og kjemien er enorm. Han er også veldig eventyrlysten og spennende, og det er noe jeg er svært nysgjerrig på og gjerne vil være en del av. Men jeg er redd jeg ikke kjenner han godt nok og kanskje jeg etter hvert vil finne ut flere ting om han som kanskje ikke fungerer hos meg? Kanskje han egentlig bare er noe som varer i en kort periode med masse spenning og lidenskap, men ikke noe langvarig greier?

Flere ganger har venner sagt til meg at hvis jeg elsker to stk samtidig, så må jeg velge nr. 2 fordi hvis jeg hadde elsket nr. 1 så ville jeg ikke falt for nr. 2.... haha. Det er et engelsk ordtak for det, men husker det ikke helt. Jeg tenker jo litt på det, men samtiidg er det jo bare et ordtak.

Kunne kanskje trengt litt synspunkter her? Noen som vil hjelpe meg på veien her litt? Hvem ville dere valgt?

Jeg har nå sjansen til å stoppe flørten med bestekompisen min og si til han at jeg ikke vil risikere vennskapet vårt. Vi begge har vært klare på hverandre at vi må være 100% ærlige med hverandre ang. den saken. Så jeg er ikke akkurat redd for å si det til han. Han vil nok tenke at det er litt kjipt å aldri finne ut hva det kunne blitt av oss, det syns jo jeg også, men samtidig vet jeg at han syns det er greit også, for da har vi jo hverandre uansett, akkurat som før. Bestevenner.

Og jeg har prøvd. Prøvd å si det, men noe inni meg sier at jeg ikke bør. Magefølelsen sier at jeg må velge han. Han er mannen med stor M som man så fint sier.

Men jeg er redd hvis jeg velger bestekompisen min, så vil jeg hele tiden lure på hvem sommerflørten egentlig er og om det kunne blitt like fantastisk eller enda bedre med han. Bare jeg kunne prøve begge... men det går jo ikke.

Anonym poster: 028e1100d77a6d47991fe30db93d9499

Hva sier magefølelsen din da? Hvis du legger alt annet til side, hva sier magefølelsen din?

[AnonymBruker]

Det er første april i dag og det gjorde det vanskelig for meg å tro på det bestekompisen min sa i dag. Men altså det begynte med at jeg ringte han seint i går kveld og bare ville snakke litt... jeg hadde tenkt å si at vi kanskje bare burde forbli venner en stund til. Men før jeg fikk sagt det avslørte han at han hadde sterke følelser for meg og gjerne ville prøve å "dra den lenger" og han ville ta meg med ut i morra (som da er i dag)

Og bare når han sa "Tror jeg er skikkelig forelsket i deg, klarer ikke å la vær å tenke på deg" så kom det opp et nytt lys for meg. Endelig! tenkte jeg. Endelig sa han det. Jeg tror det var det jeg ventet på... jeg turde ikke å si noe før han sa noe, og dermed ville jeg velge sommerflørten fordi da risikerte jeg ikke å bli avvist eller såret og miste en prson som betyr altfor mye for meg.

Men nå som han har avslørt at han virkelig liker meg, løste det egentlig alt. Skal møte han om noen timer og vi skal på piknik i sola. Gleder meg vilt! Jeg fortalte han i tlf i går at jeg også var veldig forelsket i han, men at jeg også var litt forelsket i sommerflørten og han var veldig forståelsesfull og sa at han ikke villelegge noe press på meg. Men jeg hadde allerede bestemt meg og sa at det var ingen tvil på om hvem jeg ville ha. Han ble veldig glad.

Og jeg er såå glad nå! Får bare håpe han ike narrer meg helt her, men kjenner je ghan rett, har han ikke hjerte til å dra aprilspøken så langt. Ihvertfall ikke mot meg.

Nå gjenstår det bare å se hvordan det går med meg og kompisen min. Og så må jeg jo gi beskjed til sommerflørten at jeg ikke lenger er fri og frank. Lykkelig jente i dag!

Anonym poster: 028e1100d77a6d47991fe30db93d9499

[Cuckold]

Det er første april i dag og det gjorde det vanskelig for meg å tro på det bestekompisen min sa i dag. Men altså det begynte med at jeg ringte han seint i går kveld og bare ville snakke litt... jeg hadde tenkt å si at vi kanskje bare burde forbli venner en stund til. Men før jeg fikk sagt det avslørte han at han hadde sterke følelser for meg og gjerne ville prøve å "dra den lenger" og han ville ta meg med ut i morra (som da er i dag)

Og bare når han sa "Tror jeg er skikkelig forelsket i deg, klarer ikke å la vær å tenke på deg" så kom det opp et nytt lys for meg. Endelig! tenkte jeg. Endelig sa han det. Jeg tror det var det jeg ventet på... jeg turde ikke å si noe før han sa noe, og dermed ville jeg velge sommerflørten fordi da risikerte jeg ikke å bli avvist eller såret og miste en prson som betyr altfor mye for meg.

Men nå som han har avslørt at han virkelig liker meg, løste det egentlig alt. Skal møte han om noen timer og vi skal på piknik i sola. Gleder meg vilt! Jeg fortalte han i tlf i går at jeg også var veldig forelsket i han, men at jeg også var litt forelsket i sommerflørten og han var veldig forståelsesfull og sa at han ikke villelegge noe press på meg. Men jeg hadde allerede bestemt meg og sa at det var ingen tvil på om hvem jeg ville ha. Han ble veldig glad.

Og jeg er såå glad nå! Får bare håpe han ike narrer meg helt her, men kjenner je ghan rett, har han ikke hjerte til å dra aprilspøken så langt. Ihvertfall ikke mot meg.

Nå gjenstår det bare å se hvordan det går med meg og kompisen min. Og så må jeg jo gi beskjed til sommerflørten at jeg ikke lenger er fri og frank. Lykkelig jente i dag!

Anonym poster: 028e1100d77a6d47991fe30db93d9499

Så fint da. Lykke til.

[Gjest .-L-.]

Nå gjenstår det bare å se hvordan det går med meg og kompisen min. Og så må jeg jo gi beskjed til sommerflørten at jeg ikke lenger er fri og frank. Lykkelig jente i dag!

Anonym poster: 028e1100d77a6d47991fe30db93d9499

Lykke til!

[AnonymBruker]

Jeg satset på bestevennen min, og vi er sammen i dag, snart 2 år etterpå I og med at man kjenner hverandre så godt, og kjæresten din også blir den personen du har lyst til å fortelle det til hvis noe er galt, så har det for oss gått nærmest knirkefritt til nå.

Anonym poster: c6ee510330593cdea8b9784085081bd1