Sitter fast i en ond sirkel

[AnonymBruker]

Jeg er ei jente på 21 år som aldri har hatt et seriøst forhold. Jeg satt lenge fast i en tåpelig klisje. Det var alltid den samme gamle regla..: Jeg dro på byen, møtte en kjekkas, ble av en eller annen grunn overbevist om at det var lurt å ligge med han relativt fort fordi han "syns jeg var så flott" "Hadde så lyst" osv.osv. Ble avvist kort tid etter det. Det gikk liksom ikke noe lenger.

Satt gang på gang med skjegget i postkassa og følte meg som en hore etter å ha gitt etter for de kåte rundbrennerne. Jeg skjønte som regel ikke hvorfor det aldri gikk noe lenger. Jeg var jo slank, vakker, solbrun og alt der der..Hadde ikke problemer med å snu hoder hvor enn jeg gikk. Trenger man noe mer? Hva er det jeg mangler?

Et par år etter sitter jeg her med et helt annet syn på det. Jeg kler meg langt mer anstendig, drikker meg ikke overstadig beruset, har ikke one night stands og føler meg generelt bedre med meg selv, har heller ikke hatt sex på en ganske god stund i frykt for å havne i den fella igjen. "nå kan jeg endelig få et ordentlig forhold" tenkte jeg.

Jeg møtte en veldig bra fyr for en stund siden. Jeg fulgte min nye oppskrift. Kledde meg anstendig, fikk hans respekt, lot han komme til meg, fikk han helt på tuppa etter meg. Det gikk ikke lengre med han heller.. Da innså jeg at jeg hadde tatt skade av mitt "tidligere liv". Jeg var så redd for å bli såret at jeg skjøv han så langt vekk at han ikke orket mer. Jeg sto plutselig i den andre enden, jeg avviste han uten en gang å merke det og satt igjen som en ny type taper uten å være i nærheten av et forhold. Akkurat dette har en tendens til å skje med de guttene jeg nå møter...

Jeg sitter fast i denne nye onde sirkelen..Det går ikke lenger.

Er det noen som har tips til hva jeg kan gjøre for å forbedre meg? Jeg ble behandlet så dårlig av de tidligere guttene at jeg rett å slett ikke greier å skjønne det når en person faktisk ER interessert i noe mer.

Er det noe jeg kan gjøre for å tørre å "kaste meg selv ut i det", uten å være redd for å bli såret? Isåfall, hvilken holdning burde jeg ha når jeg går inn for det?

Anonym poster: 7dce178cbc4a0232e55df0749a7dbe23

[Gjest JakeGreen]

Om du skulle beskrive problemet ditt med en eller maksimum to setninger, hva er problemet ditt?

[Sparks]

Prøv å ha et mer åpent sinn. Stol på folk.

[Sparks]

Selvom det selvsagt er enklere sagt enn gjort, men, er ikke noe annet du kan gjøre.

[gutt221991]

Har vært borti nesten lik dame. veldig redd etter hva som har skjedd med hun i fortiden. og hun sa altid til meg at ord er hyggelig og høre men det må også bevises og det er ikke gjort i løpet av en kveld!

Masse fine setninger og en middag hos han er kanskje ikke nok? og den ser jeg siden du har erfaringen du har. men la det gå over lenger tid. vær flørtene tilbake men ikke sexuelt. da vil han prøve seg og og kan det hende du ville gitt etter. og når du kanskje skjønner at han er over middels inntresert så kan du slippe litt taket evt ha sex men ikke vær gang han vil spar deg litt hold igjen litt. la han kjempe litt for deg selvom han kanskje skjønner at det er han du er "gira" på. jeg kjenner mange gutter (mye venner ) og snakket med mange andre og tror ikke jeg vet om noen som føler at di må kjempe litt i forholdet. at du kanskje hadde sagt nei til sex et par ganger i starten til han faktisk ble glad i deg og selvfølgelig ble ordentlig glad i deg

[AnonymBruker]

Kjenner meg godt igjen, TS. Jeg har det på akkurat samme måte. For å summere det kort: i mine øyne oppfører de useriøse og seriøse mennene seg likt, derfor klarer jeg ikke skille de. Det har ført til at jeg har blitt lurt og brukt mange nok ganger til at jeg ikke tør stole på menn igjen. Dermed går jeg single, for flere år på rad.

Jeg ser at noen av dere mener man bare må slippe dette og stole på folk. Jeg har prøvd det, og gikk meg bare på en ny smell.

Vet ikke hva du bør gjøre, TS. Men jeg har reagert på samme måte som deg, fester og drikker med måte, kler meg anstendig og lar menn jobbe for å få meg. Er rett og slett konservativ. Hva skjer? Jo, menn merker at jeg er "en jobb" å få, og retter seg heller inn på de som er "enklere". Slike som meg er tydeligvis ikke verdt en innsats.

Tror slike som oss er de klassiske "isprinsessene" faktisk.

Anonym poster: b662dfa92306423b3da161358def968e

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg så utrolig godt igjen i historien din. Skjøv vekk en veldig flott mann i høst, og har slitt veldig med å akseptere det siden jeg var så forelsket. Men det har gjort at jeg har måttet se meg selv i speilet, bli kjent med meg selv og finne ut hva som er kjernen til at jeg gjorde som jeg gjorde. Og for meg, og sikkert alle andre, handler det om en grunnleggende usikkerhet.

Jeg er en person som kan virke urokkelig og har god selvtillitt, men det er på mange måter en svakhet - for den er ikke tvers gjennom ekte. Noen ganger kan jeg kjenne på at den er ekte og virkelig tro på det. Jeg vet jo at jeg er en sterk person, og det er du også. Men frykten for å gjøre noe galt, si noe feil, eller være feil har stanset meg i å gå for det jeg vil ha. Så jeg har rett og slett begynt å gi litt faen, bli bedre kjent med meg selv - bli oppriktig glad i meg selv. (Jeg vet det høres dust ut, men det er veldig viktig.)

For det første har jeg det bedre. For det andre tar jeg bedre beslutninger. Og for det tredje så er det ikke bare min skyld hvis et forhold ikke dannes med en potensiell kjæreste. Han jeg var forelsket i nå i høst, begynte først å virke usikker på meg først og da ble jeg helt tulling og skjøv han vekk. Så da var det kanskje ikke riktig at det skulle bli noe mellom oss likevel?

Vet ikke om dette hjelper deg så mye, siden denne teksten kun handlet om meg, men jeg håper du får noe ut av det. Det viktigste man må huske på er å bli ordentlig kjent med seg selv og ikke minst glad i seg selv. For slik jeg leser teksten her så er du litt forvirret med tanke på hvem du egentlig er?

Anonym poster: 83e88ffa806ea9d94e1d8972f4ee31bb

[Gjest .-L-.]

Synes det et fint innlegg. Du må gi fra deg kontrollen, lære å stole på andre mennesker.

[AnonymBruker]

Synes det et fint innlegg. Du må gi fra deg kontrollen, lære å stole på andre mennesker.

Men hva om man slipper kontroller, stoler på menn og blir lurt igjen?

Anonym poster: b662dfa92306423b3da161358def968e

[Nettinettet]

Jeg personlig mener det handler om å lytte til egne følelser og tørre å gjøre det som man selv vil, uten frykt for konsekvensene. Hvorfor skal vi endre oss for å bli likt, hvis disse endringene ikke er noe vi selv har godt av?

Hvor glad er du i deg selv og hvor viktig er det for deg å finne deg en kjæreste? Hva trenger du denne kjæresten til?

[Havbris]

Jeg opplevde også mange bomskudd i årene før jeg traff mannen min. Kysset mange frosker før jeg fant prinsen. Fryktelig vondt og det førte til mye selvransakelse. Men konklusjonen min ble at det ikke var meg det var noe i veien med, jeg hadde bare ikke truffet en som var på leting etter det samme som meg, og som var kompatibel med meg. Jeg nektet å bli redd for å involvere meg med menn. Så traff jeg mannen min og det fikk briste eller bære. Han ble ikke til en frosk etter en stund, og jammen er vi sammen ennå.

[Gjest .-L-.]

Men hva om man slipper kontroller, stoler på menn og blir lurt igjen?

Anonym poster: b662dfa92306423b3da161358def968e

Slik er livet.. Dessuten så er det greit å bli såret, en menneskelig reaksjon. Jeg har opplevd mange skuffelser når det kommer til jenter så ja Man tar det ikke like tungt når man har en del livserfaring.

[Gjest JakeGreen]

Om du er interessert i et seriøst useriøst forhold, eller et useriøst seriøst forhold, så er jeg kanskje interessert. Send meg en melding.

Havbris sier noe klokt når hun sier at konklusjonen hennes var at det ikke var henne det var noe galt med. Det er slik jeg lever mitt liv også, men det tok litt tid å innse det.

Det du opplever er rett og slett en del av det å vokse opp og du er fortsatt ung. Livet er fullt av skuffelser og enkelte må oppleve mer smerte og "uflaks" enn andre. Sånn sett kan du se på det som en fordel, ettersom du blir sterkere og får mer erfaring av alt du opplever. Kanskje det er bedre å oppleve det nå, enn å være hun hvis liv går på skinner og som plutselig møter hard motgang i eldre alder?

Ta lærdom av det og ta det med deg videre.

I begynnelsen av et forhold er det alltid risiko og man vet ikke hva som kommer til å skje. Ofte kan en av partene bli såret og skuffet, men av og til kan også magi oppstå. Sånn er det bare.

Livet går videre. Lykke til.