AnonymBruker Skrevet 31. mars 2013 #1 Skrevet 31. mars 2013 Hei! Jeg trenger hjelp, over en fortvilt situasjon,min samboer har to fantastiske barn, fra tidligere samboer. Han gjorde det slutt, og hun har alltid trodd det var jeg som har skylden for det. Vi har nå vært i lag i 4 år, og de gjorde det slutt 1,5 år før det, jeg og min x gjorde det slutt 5 måneder seinere, pga han var utro. Vi er kollegaer, og har hatt litt med hverandre å gjøre, men ikke mer enn med de andre kollegaene. Hun lager hele tiden styr, de få gangene skolene er stengt/ eller vi må hente ungene hos henne. Sist nå så ville yngste ungen vise faren et puslespill, han gikk inn, e stod ute og holdt knærne, så kom hun ut, gav meg det blikket og lukket døren foran fjeset mitt, og der stod e... Tidligere har hun nektet å overlevere ungene på offentlig sted, når jeg er med, så vi må kjøre bak henne hjem, og så få de overlevert. Bursdagen til eldste mannn skulle feires hos oss, etter hans ønske, mor ønsket å delta, men forlangte at e skulle forlate mitt hus, for å gi plass til henne, e nektet. Kan nevne i fleng her, men regner med dere skjønner tegningen... Vi har selvfølgelig prøvd å prate med henne, uten hell..... Noen som har noen råd/tips? Hilsen fortvilet samboer Anonym poster: 502e01bf5f1dc444e9e00d66b97b38da Anonym poster: 502e01bf5f1dc444e9e00d66b97b38da 1
Megbare Skrevet 31. mars 2013 #2 Skrevet 31. mars 2013 Ps: e sa at hun var hjertelig velkommen hjem til oss å feire dagen, men det takket hun nei til
Gjest Gjest Skrevet 1. april 2013 #3 Skrevet 1. april 2013 Jeg ønsker ikke at min x sin samboer skal være med på henting og levering av våre barn.Jeg ønsker heller ikke å ha henne i hus eller være i hennes hus. Dette har med at damen lager mye oppstyr og vi har hatt flere samtaler på familievernkontoret og hatt rettsmøte. Anbefaler deg å holde avstand slik at far iallefal kan ha en god tone med barna.ikke alle familier er lyserosa!
Megbare Skrevet 1. april 2013 #4 Skrevet 1. april 2013 Vi bor ganske langt i fra hverandre, og når vi må hente hos henne må vi kjøre ganske langt, og da ordner vi flere ting samtidig, og at vi da skal måtte kjøre to biler, fordi hun ikke vil se meg, blir ganske latterlig synes jeg. Vi er jo voksne, og må kunne møtes i 2 min uten å lage kvalme, trodde no e da... 2
AnonymBruker Skrevet 1. april 2013 #5 Skrevet 1. april 2013 Så lenge hun tror du har skylden for at han gjorde det slutt så tror jeg ikke dette løser seg, før hun eventuelt finner en ny og "kommer over" ideen hun har om at du skapte brudd i familien hennes. Har selv slitt med en x som bare ikke klarte å slutte å være sint før hun begynte å fokusere på sitt eget liv og situasjon, i stedet for det som tidligere hadde vært. Anonym poster: 6e9dd89312471effc7428de8ab394e88
Gjest Megbare Skrevet 1. april 2013 #6 Skrevet 1. april 2013 Det er det e er redd for, har jo gått over 5 år, og har ikke akkurat bedret seg med årene, slik som e trodde. Tenkte i begynnelsen at det ville gå over, bare hun fikk mer tid, da satt e i bilen og ventet mens han hentet ungene, det sluttet e med for 2 år siden... Men takker for svar, så får e bare håpe at det dukker opp en mann til henne også snart!
AnonymBruker Skrevet 4. april 2013 #7 Skrevet 4. april 2013 Jeg synes hun høres veldig barnslig ut... Ikke alle trenger å like alle, men ærlig talt. Dere er jo, som du sier, voksne og for ungene sin del er det jo best å prøve å komme overens? Hvis ungene ser at de voksne lager unødvendig drama så lærer de at det er sånn man skal oppføre seg i sånne situasjoner. Det er ikke greit. Hun trenger nok hjelp til å komme videre, men jeg tror ikke du av alle vil klare å få til det når det er deg hun har rettet bitterheten mot. Jeg tror det beste du kan gjøre er å bare fortsette å være et godt eksempel Anonym poster: 31175436af3d0edbdc0cf3e6fd2e0397
Gjest navnelapp Skrevet 4. april 2013 #8 Skrevet 4. april 2013 Eg trur du får trøste deg med at det er ho som slit, ikkje du. At ho let att døra framfor deg får du berre heve deg over, og ikkje ta det inn over deg. Ho er tydeleg utruleg barnsleg, og kan ikkje høyre på fornuft, og slike folk må ein berre avgrense mot. Ver hyggeleg, blid og grei, så går det seg nok til med åra. At ho ikkje har nervar til å vere med på barnebursdag hos deg og sambuaren går på same konto. Det er henne dette går ut over på lang sikt.
AnonymBruker Skrevet 4. april 2013 #9 Skrevet 4. april 2013 Vi bor ganske langt i fra hverandre, og når vi må hente hos henne må vi kjøre ganske langt, og da ordner vi flere ting samtidig, og at vi da skal måtte kjøre to biler, fordi hun ikke vil se meg, blir ganske latterlig synes jeg. Vi er jo voksne, og må kunne møtes i 2 min uten å lage kvalme, trodde no e da... Så vent i bilen istedenfor, eller fiks andre ting mens han henter ungene. Hun har den ideen om at du har ødelagt familien hennes, og dermed så vil ikke dette løse seg med det første. Du må hare holde avstand uansett hvor barnslig hun skal være. Far og hun må kommunisere over ungene, og ikke la dette vokse til et større problem enn det er. Dårlig kommunikasjon går utover ungene, og ja, det er mor som er en dritt her, men da får du være den store personen, heve hodet høyt, og tenk på barna. La de forholde seg til kommunikasjonen, pust rolig ut, og tenk at dette kommer nok til å ordne seg. Anonym poster: c9740942d98b19a19cfb4de2fc9ec26e
Megbare Skrevet 8. april 2013 #10 Skrevet 8. april 2013 Takker for svarene:) ja, ho viser bare sin barnslige side til meg, men skal forsette med det jeg har gjort til nå, så håper jeg at ting endrer seg.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå