Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Enda en høytid snart over. Endeløse røde dager der jeg har sittet alene.

Ingen har tatt kontakt, ingen besøk og heller ingen kontakt på fb eller mobil. Nada.

Jeg er alltid den som må ta kontakt med venner og familie.

I fjor bestemte jeg meg for å vente til de tok kontakt med meg. Jeg var lei av enveiskjøring. Resultatet ser jeg nå.

Min frykt er ikke å være alene...min frykt er å være så alene og ensom som jeg føler meg nå. En snikende tanke...hvis jeg dør (en naturlig død)...hvor mange uker tar det før jeg blir funnet?

Er det virkelig ingen som bryr seg om meg? Ingen?

:sukk:

Anonym poster: 986eff3e09c162b1625c8106fa85acaf

Anonym poster: 986eff3e09c162b1625c8106fa85acaf

  • Liker 1
Videoannonse
Annonse
Gjest Flower
Skrevet

Hei!

Dette var veldig vondt å lese. Jeg har også kjent på ensomheten, hvor vondt det er å se alle andre som har masse venner rundt seg, og alltid måtte være den som tar initiativet, å føle seg verdiløs. Det gjør vondt! Men vit likevel at du er viktig, at det er noen som bryr seg om deg, selv om det ikke føles slik. Ikke gi opp, kom deg ut og treff nye mennesker som vet å sette pris på deg! Jeg ønsker deg alt godt!!!

Skrevet

Jeg bryr meg jeg! For jeg fikk ordentlig vondt av å lese det du skrev her.. Alle kjenner på ensomhets følelsen i blandt, men har du tenkt på å fortelle denærmeste at du føler det slik? Kanskje de rett og slett ikke har tenkt over det. Ikke er du verdiløs, og ikke er du helt alene. Det er alltid noen som bryr seg! Send gjerne en pm om du vil snakke mer. Kjenner igjen din følelsen.

Skrevet

Hadde tenkt å skrive noe nokså provoserende, men kanskje jeg skal spare meg og deg for det TS.

Anyway, jeg vet hvordan det er å være alene, har vært det hele livet mitt og kan vel bare råde deg til å finne deg en hobby. Det hjelper hvertfall ikke å sitte med hendene i fatle og vente på at "livet" skal komme til deg.

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Det hjelper sjelden å fortelle folk at man kjenner seg ensom, dessverre. Da vil de bare få dårlig samvittighet og tynges av ansvaret. At andre syns synd på deg vil bare gjøre at de trekker seg mer unna, for veldig få orker å være sammen med andre bare for å være snille.

Man må ha noe å gi, noe å bidra med selv for at andre skal like å være sammen med en.

De fleste er ensomme av og til. Jeg håper dette bare er en periode TS, og at du finner noen som bryr seg om deg på ordentlig. De du kjenner allerede er tydeligvis ikke de menneskene du trenger i livet ditt. Det trenger ikke være mange for at det skal kjennes bra. Men trenger ikke et digert nettverk, man trenger bare noen få. Lykke til, jeg håper det ordner seg.

Anonym poster: 66e72b4bae0bd820cae5996128b644fd

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Takk for svar. :klem:

Bare så det er sagt, jeg sitter såvisst ikke med hendene i fatle og vente på at "livet" skal komme til meg. Leon.

Jeg har vært ute, gått turer de få dagene været har tillatt det, fylt dagene med strikking, god mat og tv.

Ensomheten forsvinner ikke selv om jeg finner på noe å gjøre.

Når kvelden og mørket siger på kommer også følelsen av det å være alene. Det er vondt!

Alle vet at det finnes ensomme mennesker men så snart en av oss prøver å skrive litt om det er det noen som blir provosert av det og må omtrent kjempe med seg selv for å ikke svare noe stygt. Hvorfor?

Anonym poster: 986eff3e09c162b1625c8106fa85acaf

Anonym poster: 986eff3e09c162b1625c8106fa85acaf

  • Liker 3
Skrevet

Takk for svar. :klem:

Bare så det er sagt, jeg sitter såvisst ikke med hendene i fatle og vente på at "livet" skal komme til meg. Leon.

Jeg har vært ute, gått turer de få dagene været har tillatt det, fylt dagene med strikking, god mat og tv.

Ensomheten forsvinner ikke selv om jeg finner på noe å gjøre.

Når kvelden og mørket siger på kommer også følelsen av det å være alene. Det er vondt!

Alle vet at det finnes ensomme mennesker men så snart en av oss prøver å skrive litt om det er det noen som blir provosert av det og må omtrent kjempe med seg selv for å ikke svare noe stygt. Hvorfor?

Anonym poster: 986eff3e09c162b1625c8106fa85acaf

Anonym poster: 986eff3e09c162b1625c8106fa85acaf

Får håpe det hjelper litt at du fordriver dagene med noe. Vet jo selv at kvelden er den verste.

Innlegget reflekterte kanskje litt hvordan jeg har det og var ikke meningen å være slem.

Håper som en annen at dette er noe som ikke har var lenge og at det er noe som går over med tiden :)

AnonymBruker
Skrevet

Hei. Vil bare komme med ett innspill, selv om jeg jo ikke vet om det passer på din situasjon.. Her er det også alltid jeg som tar kontakt med folk.. Og jeg har også tatt den dere testen med at : nå skal jeg søren meg vente til de tar kontakt. Nå skal det sies at jeg har noen venner da.. men det er alltså alltid jeg som må ta kontakt...

Da jeg tok det opp med ett par stykker fikk jeg noen svar om at : dette var de jo så vant til at de tenkte jeg ikke var så hypp på kontakt når de ikke hørte fra meg. For det var jo alltid sånnmed meg at jeg alltid tok kontakt når jeg ønsket å finne på noe. Det tok laaaang tid før noen fattet at jeg ventet på at de skulle ta kontakt. :P

Der har du det med komunikasjon. He he. så ta kontakt du, med de du vil være sammen med. Så får du heller ha radaren ute og føle på om de du er sammen liker deg og ditt selvskap eller ei... vel. dette passer på min situasjon da altså... Kanskje du har det veldig anderledes..

Uansett: stor klem.

Anonym poster: 8add4c9fced4e22def1248b09ed1dc74

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg har en venninne som alltid tar masse kontakt og initiativ, jeg gjør aldri det. Når jeg ikke hører fra henne tror jeg bare at hun er opptatt med andre ting. Til hun en dag sa rett ut til meg at hun hadde behov for at jeg også tok initiativ noen ganger. Jeg syns det var flott at hun sa det. Hun sa det ikke på noen masete eller selvmedlidende måte, bare rett fram. Jeg er flinkere til å ta kontakt med henne nå etter at hun sa det. Jeg vil jo være sammen med henne, jeg var bare for dum til å skjønne at det ikke gikk når det var enveis. :)

Anonym poster: 66e72b4bae0bd820cae5996128b644fd

AnonymBruker
Skrevet

Sender deg en :klemmer: ts

Jeg vet akkurat hvordan du føler deg. Jeg har vært i akkurat samme situasjon som deg nå i påsken. Alene alle dagene og kveldene, bortsett fra en kveld da jeg var på besøk hos min tante og onkel. Jeg har trent en del og slappet av. Klager for all del ikke på det, men det hadde vært veldig kjekt å ha noen å dele litt av tiden med. Eller i det minste noen som ga lyd fra seg :(

Det blir forhåpentligvis bedre for deg :) Hold motet oppe !

Anonym poster: 4bf3ba38adaf987f5add3b78c4272a17

AnonymBruker
Skrevet

Jeg sliter litt med angs og dette er veldig av og på. Når jeg har det bra og er sosial vil alle være med meg, men når jeg trekker meg tilbake og er inesluttet er det ikke mangen som tar kontakt.

Anonym poster: 698b7283d3a299adb050337773c89df0

Gjest Flower
Skrevet

Har du pratet med noen om denne angsten? Det er sikkert hjelp å få! Kanskje du kan fortelle noen av vennene dine om dette, slik at de forstår at du trenger støtte i de periodene.

AnonymBruker
Skrevet

Hvorfor ringer du ikke noen? Hvis du ikke ringer venner og spør om å finne på noe så virker det litt som om du vil være alene.

Anonym poster: 9ec52a1a16c22c0def49aa97e865daad

Skrevet

Hei. Vil bare komme med ett innspill, selv om jeg jo ikke vet om det passer på din situasjon.. Her er det også alltid jeg som tar kontakt med folk.. Og jeg har også tatt den dere testen med at : nå skal jeg søren meg vente til de tar kontakt. Nå skal det sies at jeg har noen venner da.. men det er alltså alltid jeg som må ta kontakt...

Da jeg tok det opp med ett par stykker fikk jeg noen svar om at : dette var de jo så vant til at de tenkte jeg ikke var så hypp på kontakt når de ikke hørte fra meg. For det var jo alltid sånnmed meg at jeg alltid tok kontakt når jeg ønsket å finne på noe. Det tok laaaang tid før noen fattet at jeg ventet på at de skulle ta kontakt. :P

Der har du det med komunikasjon. He he. så ta kontakt du, med de du vil være sammen med. Så får du heller ha radaren ute og føle på om de du er sammen liker deg og ditt selvskap eller ei... vel. dette passer på min situasjon da altså... Kanskje du har det veldig anderledes..

Uansett: stor klem.

Anonym poster: 8add4c9fced4e22def1248b09ed1dc74

Ja, jeg tror ikke man skal henge seg for mye opp i hvem som tar kontakt, men heller hvordan folk er når man tar kontakt. Som du sier.

Og ellers er det nok sånn at man ikke kan basere seg på venner ettersom årene går.

AnonymBruker
Skrevet

Ja, jeg tror ikke man skal henge seg for mye opp i hvem som tar kontakt, men heller hvordan folk er når man tar kontakt. Som du sier.

Og ellers er det nok sånn at man ikke kan basere seg på venner ettersom årene går.

Helt enig! Jeg tror det er veldig mange som forventer at venner kommer til å være med dem gjennom sykdom, skilsmisse og andre tyngre perioder. Men fakta er at man er helt alene i verden. Bedre å innse det nå enn senere.

Anonym poster: 9ec52a1a16c22c0def49aa97e865daad

AnonymBruker
Skrevet

Har du lyst på en venn i en misforstått liten drittunge, så er jeg her!

:blomst: Vil du være vennen min?

Anonym poster: e5054acf6c282629103a81aa7717434a

AnonymBruker
Skrevet

Jeg er også som regel den som tar kontakt. Tror vennene mine/familien min bare har blitt vandt til at jeg gjør det, og regner med at jeg er opptatt hvis jeg ikke gjør det.

Anonym poster: 7fa4899df356f60a82395e4aa554a329

AnonymBruker
Skrevet

Når du innser at universet er 4.5 milliarder år gammelt så innser du også at du ikke betyr noe som helst.

Anonym poster: cd7b64b0e8015a6537d2471a0a6e8963

  • Liker 1
Skrevet

Fikk vondt i hjerte av og lese dette du skriver. Det er ikke slik det skal være. Skriv meg gjerne en PM vist du ønsker.

Klem til deg :-)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...