Han forguder meg i teorien, men i praksis?

[AnonymBruker]

Han sier han elsker meg, hvorfor føler jeg meg ikke elsket?

Han sier han ser meg, hvorfor føler jeg meg ikke sett?

Han gjør alt for meg, og ofrer alt, hvorfor føler jeg meg uendelig ensom og alene?

Han sier han begjærer meg, hvorfor føler jeg meg ikke begjæret?

Vi har samme verdier, og samme mål. Hvorfor kjeder jeg meg til døde?

Hva er galt med meg?

Jeg har aldri vært så ensom og alene i hele mitt liv, som jeg er med denne mannen....

Anonym poster: 86c5592bab8d5ab194fb825b2160ea1c

[AnonymBruker]

Du elsker muligens ikke han.

Anonym poster: 83f04d2c9ad51d96d3fc96470eebf59f

[Gjest Murica]

Vel, det er enkelt å si noe, uten at man nødvendigvis mener det.

Hva savner du? Hva er det du føler han ikke gjør? Hvorfor føler du deg ikke hørt?

Er det spesifikke grunner eller er det en generell følelse av å ikke bli tatt alvorlig?

[Gjest anonym]

Han sier han elsker meg, hvorfor føler jeg meg ikke elsket?

Han sier han ser meg, hvorfor føler jeg meg ikke sett?

Han gjør alt for meg, og ofrer alt, hvorfor føler jeg meg uendelig ensom og alene?

Han sier han begjærer meg, hvorfor føler jeg meg ikke begjæret?

Vi har samme verdier, og samme mål. Hvorfor kjeder jeg meg til døde?

Hva er galt med meg?

Jeg har aldri vært så ensom og alene i hele mitt liv, som jeg er med denne mannen....

Anonym poster: 86c5592bab8d5ab194fb825b2160ea1c

Kanskje du ikke er glad i deg selv? Da er det vanskelig å elske noen...

[Gjest Gjest]

Jeg tror igrunn det er du som er problemet her. Gjør deg selv og ikke minst ham, en tjeneste, og avslutt, jeg tror nok han fortjener noe bedre enn deg.

[AnonymBruker]

Vel, det er enkelt å si noe, uten at man nødvendigvis mener det.

Hva savner du? Hva er det du føler han ikke gjør? Hvorfor føler du deg ikke hørt?

Er det spesifikke grunner eller er det en generell følelse av å ikke bli tatt alvorlig?

Jeg savner nesten alt... Han tar meg i høyeste grad alvorlig. Men det er stort sett alt.. Han ser ikke på meg med glimt i øye. Han ser mer redd ut når han ser på meg. Han syns aldri jeg er morsom, han blir aldri sjarmert av noe som helst jeg gjør eller er. Det virker som han ikke blir påvirket av noe som helst jeg gjør, hvis det ikke er direkte seksuelt. Han virker generelt lite interessert i meg som menneske, uten om når han er "nødt". Han bruker veldig mye tid på å gjøre ting for meg, men bare indirekte. Han snakker aldri med meg om annet en helt overfladiske ting som han vet er totalt uinteressant for meg. Han snakker aldri om meg. Ikke om seg selv heller. Bare om "ting". Altså, ikke engang temaer som kan være interessant for oss begge. Jeg er interessert i det meste, men veldig lite interessert i ting og teknologi. Han tar aldri opp ting, og når jeg snakker virker han generelt uinteressert. Også er han redd meg, oppfører seg som tjeneren min. Som om jeg bare er et objekt han skal tjene. Og ja, jeg klarer ikke elske han så lenge det er på denne måten.. Jeg har aldri følt meg mer usynlig... Begynner å bli desperat. Her en dag malte jeg hele ansiktet med ansiktsmaling, for å se om han i det hele tatt ville se det. Jeg satte meg i sofaen sammen med han. Ingen respons, som forventet. Etter en god stund spurte jeg om han ikke hadde sett malingen i ansiktet mitt. Jo, sa han da.

Jeg er veldig leken av meg, og har mye humor. Han responderer overholdet ikke på min flørting, og forsøk på lekehet med han. Det er som om det jeg gjør ikke engang skjer. Jeg kunne liksågodt vært sammen med støvsugeren min.

Anonym poster: 86c5592bab8d5ab194fb825b2160ea1c

[Gjest gjest]

Ja, du burde heller bli sammen med støvsugeren din. For en utrolig teit måte å prøve å få oppmerksomhet på, å kline hele trynet inn med ansiktsmaling. Er du ikke helt god, eller? Syns ikke det er det minste rart han er redd, det hadde jeg vært også. Syns du burde gå fra ham, han fortjener, som nevnt tidliger, høyst sannsynlig noe bedre enn deg.

[Gjest anonym]

Jeg savner nesten alt... Han tar meg i høyeste grad alvorlig. Men det er stort sett alt.. Han ser ikke på meg med glimt i øye. Han ser mer redd ut når han ser på meg. Han syns aldri jeg er morsom, han blir aldri sjarmert av noe som helst jeg gjør eller er. Det virker som han ikke blir påvirket av noe som helst jeg gjør, hvis det ikke er direkte seksuelt. Han virker generelt lite interessert i meg som menneske, uten om når han er "nødt". Han bruker veldig mye tid på å gjøre ting for meg, men bare indirekte. Han snakker aldri med meg om annet en helt overfladiske ting som han vet er totalt uinteressant for meg. Han snakker aldri om meg. Ikke om seg selv heller. Bare om "ting". Altså, ikke engang temaer som kan være interessant for oss begge. Jeg er interessert i det meste, men veldig lite interessert i ting og teknologi. Han tar aldri opp ting, og når jeg snakker virker han generelt uinteressert. Også er han redd meg, oppfører seg som tjeneren min. Som om jeg bare er et objekt han skal tjene. Og ja, jeg klarer ikke elske han så lenge det er på denne måten.. Jeg har aldri følt meg mer usynlig... Begynner å bli desperat. Her en dag malte jeg hele ansiktet med ansiktsmaling, for å se om han i det hele tatt ville se det. Jeg satte meg i sofaen sammen med han. Ingen respons, som forventet. Etter en god stund spurte jeg om han ikke hadde sett malingen i ansiktet mitt. Jo, sa han da.

Jeg er veldig leken av meg, og har mye humor. Han responderer overholdet ikke på min flørting, og forsøk på lekehet med han. Det er som om det jeg gjør ikke engang skjer. Jeg kunne liksågodt vært sammen med støvsugeren min.

Anonym poster: 86c5592bab8d5ab194fb825b2160ea1c

Ok, men hvorfor gidder du i det hele tatt å være med han? Det er vel det største spørsmålet her. Dere kommunisrer jo ikke...

[AnonymBruker]

Ja, du burde heller bli sammen med støvsugeren din. For en utrolig teit måte å prøve å få oppmerksomhet på, å kline hele trynet inn med ansiktsmaling. Er du ikke helt god, eller? Syns ikke det er det minste rart han er redd, det hadde jeg vært også. Syns du burde gå fra ham, han fortjener, som nevnt tidliger, høyst sannsynlig noe bedre enn deg.

Jeg skjønner ikke hva du mener? Hvordan hadde du følt det selv om du aldri fikk noe som helst respons på noe som helst av det du gjorde og sa? Som å være helt usynlig.

Anonym poster: 86c5592bab8d5ab194fb825b2160ea1c

[AnonymBruker]

Jeg lever vel i et håp om at det skal bedre seg.... Livene våre har blitt så sammenfiltret nå..

Anonym poster: 86c5592bab8d5ab194fb825b2160ea1c

[Gjest gjest]

Jeg skjønner ikke hva du mener? Hvordan hadde du følt det selv om du aldri fikk noe som helst respons på noe som helst av det du gjorde og sa? Som å være helt usynlig.

Anonym poster: 86c5592bab8d5ab194fb825b2160ea1c

Tja, da hadde jeg vel igrunn forlatt ham, med verdighet. Å kline hele tryne inn med ansiktsmaling ser jeg på som nokså patetisk.

[AnonymBruker]

forholdet er vel egentlig over når dere ikke har noe igjen annet en overfladiske samtaler . Problemet for dere begge to er vel det at dere er livredde for å være alene. Du har jo prøvd alt uten at han reagerer, men du er nekter fortsatt å avslutte forholdet, og da kan det jo bare bety at du ikke tør å være alene.

Anonym poster: 8156fdb67b5486d2d61479c651a18af6

[Gjest Lille-pus]

Jeg skjønner ikke hva du mener? Hvordan hadde du følt det selv om du aldri fikk noe som helst respons på noe som helst av det du gjorde og sa? Som å være helt usynlig.

Anonym poster: 86c5592bab8d5ab194fb825b2160ea1c

Jeg hadde gått til grunne mentalt sett.

Jeg hadde dødd psykisk.

Kjære deg, jeg tror du er med feil mann

Jeg har prøvd, jeg vet hvorledes du har det.