Angst? Depresjon? Eller bare stress?

[AnonymBruker]

Opplevde for to måneder siden et angstanfall (tror jeg) med tung pust, svimling, nummenhet og spasmer. Ble fortalt av ambulansepersonell etterpå at jeg trolig hadde hyperventilert og at dette hadde ført til de øvrige kroppslige reaksjonene. Problemet er at jeg i ettertid har utviklet angst for at dette skal gjenta seg. Jeg føler jeg konstant får for lite luft og må stadig trekke pusten ekstra dypt for å føle at jeg får nok. Jeg henger meg veldig opp i dette og det gjør alt verre. Jeg vet dette er en mental følelse av å få for lite luft og ikke faktisk tilfelle. I stressede situasjoner får jeg også nå hjertebank, blir svimmel og nummen, får tunnelsyn og føler jeg skal svime av.

Det hele er fryktelig ubehagelig, og det er blitt en ond sirkel. Jeg er redd for at det skal skje og da blir jeg jo mer stresset. Har en baby på snart seks måneder. Men jeg vet ikke om jeg kan kalle dette for depresjon heller, for jeg har ikke tunge tanker eller slike ting. Jeg forguder babyen min, og slapper mest av når jeg får ha babyen i armene. Men samtidig hemmer dette meg veldig. Jeg tør ikke gå ut av huset fordi det er litt stressende. Jeg tør heller ikke ha babyen liggende på brystet for det er litt tungt og da blir det tungt å puste, som igjen gjør meg opphengt i pusten...

Jeg tenkte at dette nok gikk over av seg selv, men nå, etter to måneder, begynner jeg å bli sliten. Jeg gleder meg jo knapt til noe lenger. Jeg liker å være rundt folk fordi da glemmer jeg å tenke på pusten. Men hvis noen da gjør noe, eller oppfordrer meg til å gjøre noe som stresser meg litt, så kjenner jeg anfallet komme...

Hva skal jeg gjøre? Kjenner jeg gruer meg til å begynne i jobb igjen (om et halvt år!) fordi jeg kan ikke skjønne hvordan jeg skal få det til! Burde sikkert snakke med noen, men å gå til legen har jeg aldri likt så jeg blir jo nesten stresset bare av tanken.

Anonym poster: 4acf1ee7cb72d13be0826ee76df56497