26 år og vurderer medisin i Polen... for gammel?

[AnonymBruker]

Jeg har studert litt og jobbet en del, men aldri funnet min vei. Alltid hatt lyst til å studere medisin, men jeg har ikke motivasjon til å bruke 2 år på å endre vitnemålet mitt for å komme inn i Norge. Har i 2-3 år tenkt på muligheten for å ta studiet i utlandet, men jeg synes jeg er så "gammel" når jeg er ferdig og kan fortsette livet mitt i Norge. Skulle så klart ønske at jeg hadde kommet på denne ideen når jeg var 20, men nå er det nå en gang sånn at man ikke kan skru tilbake tiden og jeg kommer ihvertfall ingen vei med slike tanker.

Det som holder meg tilbake er det at jeg er godt over 30 før jeg kan slå meg til ro her i Norge igjen. Og ting som leilighet og barn må utsettes en del år. Jeg er ikke i noe forhold nå, men bekymrer meg for at det blir vanskelig å finne noen i et ungt studiemiljø og i situasjonen som jeg da er i.

Og et ungt studiemiljø er også noe som jeg ikke er så klar for. 99% vil være mange år yngre enn meg og jeg er over den fasen med festing og ut på byen hver helg. Ved å studere i Norge så er det litt lettere å ha sitt eget liv ved siden av studiene. Litt kronglete formulert..

Og så er det økonomien. Lånekassen støtter en del, men det er ikke til å komme bort i fra at jeg vil ende opp med et ganske så stort studielån(har også litt fra før) og vil begynne å betale på dette og også sikkert boliglån relativt seint i forhold til andre på min alder. Jeg er vant til å jobbe en del både ved siden av studier og ellers, og det vil jeg ikke ha muligheten til i Polen. Liker ikke helt det å skulle leve så trangt i mange år.

Og ikke minst, jeg er ikke veldig klar for å bo hjemme i alle ferier og turer hjem til Norge. Hvordan skal jeg løse dette? Er det noen som har erfaring med å kjøpe leilighet for så å leie ut det ene rommet?

Håper noen kan komme med noen råd eller tanker rundt dette for jeg blir absolutt ikke enig med meg selv.

Anonym poster: b09551cb64eaefc19720e65090b6f81f

[AnonymBruker]

Ei venninne av meg studerte i Warszawa, men hun startet rett etter vgs. Hun og jeg skrev lange mailer til hverandre, og hun fortalte mye om hvordan det var der! Studiemiljøet var ENORMT mangfoldig både i alder og hvor folk var fra. Nå er jeg født i Polen selv, så jeg hjalp henne med ord og fraser så hun skulle bli kjent osv. Hun bodde i en leilighet hun disponerte året rundt, hun hadde ikke problem med å betale for seg i Polen, det er ikke så dyrt som i Norge med mat osv.

Hun hadde kjempegod kontakt med flere fra studiet, men det var mye lesing, mye å gjøre, så de studerte mye sammen og knyttet bånd via det sosiale som foregikk.

Alt etter hvor du har lyst til å studere så kan du kjøpe leilighet, men... Det er en grunn at jeg ikke eier leilighet i Polen og leier den ut, jeg må skatte på leieinntektene, men ikke BARE leieinntektene, OGSÅ på alt jeg eier og har her i Norge. Prøvde dette en gang, og da skulle de ha informasjon om inntekt, formue, gjeld osv, så beregnet de skatten etter det.

Så jeg ville ikke oppgitt det noe sted i Polen for å si det sånn, at ene rommet leies ut når leiligheten er eid av en Nordmann. Nå er jeg født i Polen så kanskje det bare gjaldt for meg, men tviler nå litt..

Min mening er, har du lyst, har du lov, du kommer til å klare deg så fremt du VIL dette.

Anonym poster: 435bc4aa0afe4467d51c9676af08f37a

[AnonymBruker]

Ei venninne av meg studerte i Warszawa, men hun startet rett etter vgs. Hun og jeg skrev lange mailer til hverandre, og hun fortalte mye om hvordan det var der! Studiemiljøet var ENORMT mangfoldig både i alder og hvor folk var fra. Nå er jeg født i Polen selv, så jeg hjalp henne med ord og fraser så hun skulle bli kjent osv. Hun bodde i en leilighet hun disponerte året rundt, hun hadde ikke problem med å betale for seg i Polen, det er ikke så dyrt som i Norge med mat osv.

Hun hadde kjempegod kontakt med flere fra studiet, men det var mye lesing, mye å gjøre, så de studerte mye sammen og knyttet bånd via det sosiale som foregikk.

Alt etter hvor du har lyst til å studere så kan du kjøpe leilighet, men... Det er en grunn at jeg ikke eier leilighet i Polen og leier den ut, jeg må skatte på leieinntektene, men ikke BARE leieinntektene, OGSÅ på alt jeg eier og har her i Norge. Prøvde dette en gang, og da skulle de ha informasjon om inntekt, formue, gjeld osv, så beregnet de skatten etter det.

Så jeg ville ikke oppgitt det noe sted i Polen for å si det sånn, at ene rommet leies ut når leiligheten er eid av en Nordmann. Nå er jeg født i Polen så kanskje det bare gjaldt for meg, men tviler nå litt..

Min mening er, har du lyst, har du lov, du kommer til å klare deg så fremt du VIL dette.

Anonym poster: 435bc4aa0afe4467d51c9676af08f37a

Takk for svar! Det jeg mente var å kjøpe leilighet i Norge som jeg kan disponere når jeg er her. Tenker uansett å leie i Polen.

Anonym poster: cfee096e133be7e102584281fc7a2e1c

[AnonymBruker]

Brenner du virkelig for det, eller har du "lyst til å hjelpe folk og gjøre noe bra med livet ditt"? Jeg er nemlig siste kategori, og mistrivdes voldsomt i Polen. Jeg var eldre enn de andre, studiene var helt ville (alle jukset, det var et lotteri om du fikk en bra lærer eller ikke og de gruppene som fikk bra lærere nektet å dele sammendrag og info de fikk av de lærerne). Det var fag ingen fikk noe ut av og ikke forstod, som vi bare pugget til så vi bestod prøvene så vi kunne bruke tid på å lese det vi ble fortalt var "viktige" fag i stedet. Det var prøver på lørdager, skole alle hverdager, lesing all vår våkne tid. Det var polsktimer vi uansett ikke fikk noe ut av, for ordentlig polsk hadde vi ikke tid til å lære oss. Det var skikkelig fjortismiljø med klikker og grupper og utfrysning og fandens oldemor, folk som ble snakket dritt om men som alle smilte til når de så dem. Det var lite respekt for de som hadde donert kroppene sine, og folk satt og lekte med kroppsdeler. Det er klart man må ha en viss distanse for å slippe å bli ødelagt, men det er forskjell på det og å ikke ha respekt i det hele tatt. I tillegg kom det at de skandinaviske studentene og de polske studentene ble holdt adskilt fra hverandre og fikk helt forskjellige rammer. Vi som hadde betalt en del for å komme inn, som er slik disse skolene fungerer, fikk være i mye mindre grupper per lærer, og vi fikk en del blikk fra polakkene. Det skjedde også når vi var ute på byen, fordi et norsk studielån gir deg ganske mye i Polen, og det merket man på servitører osv. Man fikk en følelse av at alle mente skandinaver var rike, respektløse tomsinger, bare fordi vi var skandinaver. Og det var vi sikkert også. Det er lett å ta taxi til skolen når det koster nesten det samme som trikken, og å spise på fin restaurant når det koster det samme som Peppes i Norge.

Jeg fikk inntrykk av at de vil ha flest mulig til å begynne og flest mulig til å droppe ut, for da beholder de skolepengene. Jeg vet om folk som har vært i Polen i mange år og fortsatt ikke har kommet lenger enn tredje år, fordi de stryker og må ta året om igjen hele tiden. Og da tjener jo skolen penger. Etter å ha sett hvor Texas det er enkelte steder vil jeg mye heller ha en lege som er utdannet i Norge.

Når det gjelder forhold er det få som får det til å fungere uansett, for man får lite tid utenom studier.

Så tenk deg godt om. Er du klar for seks eller flere år med omtrent bare lesing, store mengder pugging og realfag, kjempestort studielån, lite sosialt liv og en jobb som gjør mange utbrente eller deprimerte? Hvis du er motivert for alt dette, så får du ha lykke til i Polen.

Anonym poster: 81f6ff5efb774c5eac06f531068f175c

[AnonymBruker]

Når det gjelder medisin, psykologi profesjon osv er alderssnittene mye høyere enn for andre studier, nettopp fordi folk bruker tid på å bestemme seg for om det lønner seg å ta opp fag, eller eventuelt se etter andre løsninger. 26 år er ingen alder, kjenner folk som har studert medisin i mye høyere alder enn deg!

Anonym poster: 09069796c37338469215ce00c11fb002

[Eriks]

Og ikke minst, jeg er ikke veldig klar for å bo hjemme i alle ferier og turer hjem til Norge. Hvordan skal jeg løse dette? Er det noen som har erfaring med å kjøpe leilighet for så å leie ut det ene rommet?

Håper noen kan komme med noen råd eller tanker rundt dette for jeg blir absolutt ikke enig med meg selv.

Jeg blir litt forvirret når jeg leser innlegget ditt. Du snakker om at du er redd for dårlig økonomi, men samtidig sitter du med nok penger til å kjøpe en leilighet med plass til både deg og en ekstra leieboer?

For å dekke utgiftene må du leie ut hele leiligheten på fulltid. Det kan godt hende du kan komme frem til en avtale hvor du får bodd der litt på sommeren mot lavere husleie, men du kan ikke leie ut kun ett rom hele året.

Har du fortsatt mulighet til 6 år støtte av Lånekassen? Da burde det gå greit økonomisk, men du burde jobbe på sykehus i feriene for å få relevant erfaring og knytte kontakter.

Resten av problemene du beskrev tror jeg går helt fint. Jeg ville heller vært redd for hvordan arbeidsmarkedet ser ut når du er ferdig utdannet, og kanskje droppet planene pga. det alene...

[Katten]

Jeg tenker på det samme! Jeg er 25 da, har allerede en bachelor, og starter å ta realfag på Sonans i august, så blir 26 når jeg starter. Men jeg får ikke studielån i mer enn 3 av årene på medisinstudiet, derfor vil jeg studere i Norge eller Danmark, hvor det ikke er skolepenger, og jeg har mulighet til å jobbe ved siden av. Nå er dilemmaet om jeg skal bruke et ekstra år på å ta opp vgs for å komme inn i Norge, eller bare søke i Danmark og komme igang. Jeg ville nok droppet Polen om jeg var deg, men det er min personlige mening da, du kommer til å få et sinnsykt studielån, og det vil være vanskelig å jobbe ved siden av.. Men har du vurdert Danmark? Du er absolutt ikke for gammel, jeg tror medisin er et slikt studie man bare har godt av å ha noen fler år enn 18-19 på baken jeg!

[AnonymBruker]

Jeg blir litt forvirret når jeg leser innlegget ditt. Du snakker om at du er redd for dårlig økonomi, men samtidig sitter du med nok penger til å kjøpe en leilighet med plass til både deg og en ekstra leieboer?

For å dekke utgiftene må du leie ut hele leiligheten på fulltid. Det kan godt hende du kan komme frem til en avtale hvor du får bodd der litt på sommeren mot lavere husleie, men du kan ikke leie ut kun ett rom hele året.

Har du fortsatt mulighet til 6 år støtte av Lånekassen? Da burde det gå greit økonomisk, men du burde jobbe på sykehus i feriene for å få relevant erfaring og knytte kontakter.

Resten av problemene du beskrev tror jeg går helt fint. Jeg ville heller vært redd for hvordan arbeidsmarkedet ser ut når du er ferdig utdannet, og kanskje droppet planene pga. det alene...

Skjønner at du blir forvirret av innlegget mitt! Det er bare en liten tanke som jeg har.... om det hadde vært mulig å kjøpe en 3-roms leilighet i Norge(har egenkapital) for så å leie den ut mot at jeg disponerer det ene soverommet. Men jeg er fullt klar over at det nok kun blir med tanken, for det vil nok bli vanskelig å kunne få inn en stor nok leieinntekt til å gå i null på det.

Anonym poster: cfee096e133be7e102584281fc7a2e1c

[AnonymBruker]

Jeg tenker på det samme! Jeg er 25 da, har allerede en bachelor, og starter å ta realfag på Sonans i august, så blir 26 når jeg starter. Men jeg får ikke studielån i mer enn 3 av årene på medisinstudiet, derfor vil jeg studere i Norge eller Danmark, hvor det ikke er skolepenger, og jeg har mulighet til å jobbe ved siden av. Nå er dilemmaet om jeg skal bruke et ekstra år på å ta opp vgs for å komme inn i Norge, eller bare søke i Danmark og komme igang. Jeg ville nok droppet Polen om jeg var deg, men det er min personlige mening da, du kommer til å få et sinnsykt studielån, og det vil være vanskelig å jobbe ved siden av.. Men har du vurdert Danmark? Du er absolutt ikke for gammel, jeg tror medisin er et slikt studie man bare har godt av å ha noen fler år enn 18-19 på baken jeg!

Hvis du har mulighet til å komme inn i Danmark til neste år så hadde jeg ikke vært i tvil! Jeg har dessverre så mange karakterer som jeg må forbedre at det vil ta meg ihvertfall 2 år og jeg har rett og slett ikke motivasjon til å lese norsk, tysk ++ på nytt. Og så kommer et langt medisinstudie etter det igjen. Nei jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre!

Anonym poster: cfee096e133be7e102584281fc7a2e1c

[Katten]

Men du vet at du kan søke i Kvote 2 i Danmark, hvor ikke karakterene dine men opptaksprøve og/eller intervju teller? Jeg ville sjekket det ut hvis jeg var deg, så sant du har realfagskompetanse (og det må du vel ha uansett) har du en tjangse:)

[AnonymBruker]

Men du vet at du kan søke i Kvote 2 i Danmark, hvor ikke karakterene dine men opptaksprøve og/eller intervju teller? Jeg ville sjekket det ut hvis jeg var deg, så sant du har realfagskompetanse (og det må du vel ha uansett) har du en tjangse:)

Ja, men har alltid tenkt og lest at sjansen er bitteliten for å komme inn og trodd at man må ha bedre karakterer i bunn enn det jeg har. Har lest en del om medisinstudiet i Danmark i helgen, men så akkurat nå at fristen for å søke kvote 2 var 15. mars. Typisk meg å finne studier jeg kan søke på når fristen har gått ut. Tenkte at fristen var som i Norge, men nei... ikke så rart når det er en annen kvote. Hm.... jeg som var skikkelig klar for å gjøre et forsøk:(

Anonym poster: cfee096e133be7e102584281fc7a2e1c

[Katten]

Ja, men har alltid tenkt og lest at sjansen er bitteliten for å komme inn og trodd at man må ha bedre karakterer i bunn enn det jeg har. Har lest en del om medisinstudiet i Danmark i helgen, men så akkurat nå at fristen for å søke kvote 2 var 15. mars. Typisk meg å finne studier jeg kan søke på når fristen har gått ut. Tenkte at fristen var som i Norge, men nei... ikke så rart når det er en annen kvote. Hm.... jeg som var skikkelig klar for å gjøre et forsøk:(

Anonym poster: cfee096e133be7e102584281fc7a2e1c

Uff,så kjipt! Da er det nok ikke så mye annet å gjøre enn å søke om et år der, hvis det er Danmark som frister. Vet ikke hva slags karakterer du har, men en venn av meg hadde rundt 4 i snitt, og studerer medisin i Odense nå, han kom inn i kvote 2 Men han hadde studert to år fysioterapi tidligere, og de regnet det som relevant erfaring. Så har du noe som jobb på sykehjem, studier i sykepleie, psykologi, biologi eller lignende er dette bra å ha med i søknaden ihvertfall! Ikke at dette hjelper hvis du søker i et annet land, men tenkte bare å tipse om det:)

[AnonymBruker]

Uff,så kjipt! Da er det nok ikke så mye annet å gjøre enn å søke om et år der, hvis det er Danmark som frister. Vet ikke hva slags karakterer du har, men en venn av meg hadde rundt 4 i snitt, og studerer medisin i Odense nå, han kom inn i kvote 2 Men han hadde studert to år fysioterapi tidligere, og de regnet det som relevant erfaring. Så har du noe som jobb på sykehjem, studier i sykepleie, psykologi, biologi eller lignende er dette bra å ha med i søknaden ihvertfall! Ikke at dette hjelper hvis du søker i et annet land, men tenkte bare å tipse om det:)

Tusen takk for svar! Jeg har 4.1 i snitt og vet med meg selv at jeg ikke er der at jeg vil klare å forbedre vitnemålet mitt så jeg kan komme inn i Norge. Har nå jobbet 2 år på et sykehjem hvor det ikke bare er pleie av eldre, fått mye erfaring med sykdom hos en del yngre pasienter.... kreft, slag, hjerneskade, ALS... kanskje det er noe som vil kunne telle for meg? Kjenner at jeg har en mye bedre følelse for å studere i Danmark enn øst-europa, Da vil jeg ikke ende opp med dobbelt så mye i studielån og jeg vil kunne jobbe underveis. Og det vil ikke bli den samme følelsen av å flytte til et helt annerledes land. Skal sende opptakskontoret i Danmark en mail for å høre litt om sjansene mine for å komme inn på kvote 2 neste år og om det er noen fag jeg kan ta her i Norge imens som kan frikjennes. Toget har nok gått for i år, skal spørre, men slike regler er ganske så strenge. Kommer ikke over at dette alltid skjer med meg, hehe...

Anonym poster: cfee096e133be7e102584281fc7a2e1c

[AnonymBruker]

To venner av meg begynte på medisinstudiet i ungarn som 25-åringer forrige høst, så det er neppe uvanlig

Anonym poster: 3fadc768cba46b0e5a646408a9ae512e

[AnonymBruker]

To venner av meg begynte på medisinstudiet i ungarn som 25-åringer forrige høst, så det er neppe uvanlig

Anonym poster: 3fadc768cba46b0e5a646408a9ae512e

Edit: må legge til at ingen av dem angrer, og de trives veldig godt sosialt og med studentlivet.

Anonym poster: 3fadc768cba46b0e5a646408a9ae512e

[FruLuna]

Hvis jeg var deg, ville jeg heller brukt de to årene på å forberede karakterer slik at du kommer inn i Norge. Dette fordi du nå må søke turnus etter endt studium. Det utdannes allerede flere leger enn det er turnusplasser, og det er ikke planer om å øke antall turnusplasser med det første. Dvs. at ting som studiested, forskningserfaring, arbeidserfaring, karakterer og lignende vil ha mye å si for om du får turnusplass eller ikke. Dessverre har mange leger erfaring med at nyutdannede fra utlandet ofte har mindre pasienterfaring enn de som har studert i Norge, og at de har dårlig kjennskap til sykehusrutiner når de begynner i turnus. Dette kan føre til at de som har studert i utlandet kan havne nederst i søknadsbunken. Arbeids- og forskningserfaring kan du jo skaffe deg i ferier, hvis du da reiser tilbake til Norge.

Det er ikke lenger krav om turnus for å få autorisasjon hvis du har studert i Norge, men du får ikke startet på spesialisering uten gjennomført turnus. De som er utdannet i Polen, har ikke praksis integrert i studiet (slik vi har i Norge), og de MÅ ha turnus for å få norsk autorisasjon. Du er altså helt avhengig av å få en turnusplass (som kan være vanskelig) for å bli ferdig lege. Hvis du likevel ønsker å studere i utlandet, ville jeg altså heller valgt et land med integrert praksis, slik at du kan søke direkte om autorisasjon når du er ferdig. Disse landene er (klippet fra sak.no, hvor alt dette står forklart):

Belgia

Bulgaria

Estland

Finland

Frankrike

Hellas

Kypros

Latvia

Nederland

Romania

Slovakia

Slovenia

Spania

Tsjekkia

Tyskland

Ungarn

Østerrike

I Ungarn og Tsjekkia (og Latvia?) er det en del norske studenter, så det kan være greit å undersøke.

En annen utvei er å gjennomføre turnus i studielandet, slik at du får autorisasjon der.

Mener ikke å ta fra deg drømmen, for jeg forstår godt at du ønsker å bli lege (er det selv, som du kanskje forstår). Men det er viktig å tenke gjennom dette på forhånd, slik at du plutselig ikke står i en situasjon hvor du ikke får autorisasjon, og dermed ikke kan jobbe som lege.

Bare spør (her eller på PM) hvis det er noe du lurer på, jeg ser selv at dette innlegget ble litt rotete...

[AnonymBruker]

Hvis jeg var deg, ville jeg heller brukt de to årene på å forberede karakterer slik at du kommer inn i Norge. Dette fordi du nå må søke turnus etter endt studium. Det utdannes allerede flere leger enn det er turnusplasser, og det er ikke planer om å øke antall turnusplasser med det første. Dvs. at ting som studiested, forskningserfaring, arbeidserfaring, karakterer og lignende vil ha mye å si for om du får turnusplass eller ikke. Dessverre har mange leger erfaring med at nyutdannede fra utlandet ofte har mindre pasienterfaring enn de som har studert i Norge, og at de har dårlig kjennskap til sykehusrutiner når de begynner i turnus. Dette kan føre til at de som har studert i utlandet kan havne nederst i søknadsbunken. Arbeids- og forskningserfaring kan du jo skaffe deg i ferier, hvis du da reiser tilbake til Norge.

Det er ikke lenger krav om turnus for å få autorisasjon hvis du har studert i Norge, men du får ikke startet på spesialisering uten gjennomført turnus. De som er utdannet i Polen, har ikke praksis integrert i studiet (slik vi har i Norge), og de MÅ ha turnus for å få norsk autorisasjon. Du er altså helt avhengig av å få en turnusplass (som kan være vanskelig) for å bli ferdig lege. Hvis du likevel ønsker å studere i utlandet, ville jeg altså heller valgt et land med integrert praksis, slik at du kan søke direkte om autorisasjon når du er ferdig. Disse landene er (klippet fra sak.no, hvor alt dette står forklart):

I Ungarn og Tsjekkia (og Latvia?) er det en del norske studenter, så det kan være greit å undersøke.

En annen utvei er å gjennomføre turnus i studielandet, slik at du får autorisasjon der.

Mener ikke å ta fra deg drømmen, for jeg forstår godt at du ønsker å bli lege (er det selv, som du kanskje forstår). Men det er viktig å tenke gjennom dette på forhånd, slik at du plutselig ikke står i en situasjon hvor du ikke får autorisasjon, og dermed ikke kan jobbe som lege.

Bare spør (her eller på PM) hvis det er noe du lurer på, jeg ser selv at dette innlegget ble litt rotete...

Tusen takk for at du tar deg bryet med å skrive ned all denne informasjonen! Jeg har jo som sagt lenge vurdert øst-europa og vet at mange stortrives i disse landene. Det som holder meg tilbake er:

- jeg er 33 før jeg kan bosette meg i Norge igjen

- jeg vil få et enormt studielån, selv om lånekassen dekker en viss prosent av skolepengene

- jeg vil ikke kunne jobbe ved siden av studiene(uten om div ferier)

- usikker på om jeg vil føle meg tilpass i en slik studiehverdag siden jeg er mye eldre en flesteparten og også ganske langt forbi stadiet med festing og ut på byen

- heller ikke helt klar for å flytte til et så annerledes land

- studieløpet er mye mye tøffere enn i Norge/Danmark

Dette er bare tanker og det er ikke meningen å være negativ. Jeg har alltid slått fra meg ideen om å studere i Danmark fordi jeg trodde man uansett måtte ha et snitt på minst 5. Men nå som jeg leser mer om kvote 2 så fikk jeg et lite håp, da er det bare helt utgjort at fristen for å søke gikk ut for 2 uker siden Har sendt en mail til opptakskontoret så får jeg se hva de svarer. Når det gjelder turnusordningen så er jeg ikke så bekymret. Jeg tror det vil ordne seg om jeg skulle velge å studere i øst-europa. Jeg har lest en del om studiet via blogger og det virker som de har en hel del pasientkontakt. I tillegg er de utrolig sterke teoretisk! Jeg får se hva jeg gjør. Det at jeg begynner å nærme meg 30-tallet gjør at jeg er ganske så stresset. Og jeg ser hvilke konsekvenser det får økonomisk og i forhold til at jeg må drøye en stund med hus, barn++ Det å skulle studere i Danmark tenker jeg på som mye tryggere i forhold til økonomi(ingen skolepenger og jeg kan jobbe ved siden av) og det blir ikke den samme opplevelsen av å flytte vekk fra alt hvis du skjønner. Kan bli riktig så koselig

Anonym poster: cfee096e133be7e102584281fc7a2e1c

[AnonymBruker]

Tusen takk for at du tar deg bryet med å skrive ned all denne informasjonen! Jeg har jo som sagt lenge vurdert øst-europa og vet at mange stortrives i disse landene. Det som holder meg tilbake er:

- jeg er 33 før jeg kan bosette meg i Norge igjen

- jeg vil få et enormt studielån, selv om lånekassen dekker en viss prosent av skolepengene

- jeg vil ikke kunne jobbe ved siden av studiene(uten om div ferier)

- usikker på om jeg vil føle meg tilpass i en slik studiehverdag siden jeg er mye eldre enn flesteparten og også ganske langt forbi stadiet med festing og ut på byen

- heller ikke helt klar for å flytte til et så annerledes land

- studieløpet er mye mye tøffere enn i Norge/Danmark

Dette er bare tanker og det er ikke meningen å være negativ. Jeg har alltid slått fra meg ideen om å studere i Danmark fordi jeg trodde man uansett måtte ha et snitt på minst 5. Men nå som jeg leser mer om kvote 2 så fikk jeg et lite håp, da er det bare helt utgjort at fristen for å søke gikk ut for 2 uker siden Har sendt en mail til opptakskontoret så får jeg se hva de svarer. Når det gjelder turnusordningen så er jeg ikke så bekymret. Jeg tror det vil ordne seg om jeg skulle velge å studere i øst-europa. Jeg har lest en del om studiet via blogger og det virker som de har en hel del pasientkontakt. I tillegg er de utrolig sterke teoretisk! Jeg får se hva jeg gjør. Det at jeg begynner å nærme meg 30-tallet gjør at jeg er ganske så stresset. Og jeg ser hvilke konsekvenser det får økonomisk og i forhold til at jeg må drøye en stund med hus, barn++ Det å skulle studere i Danmark tenker jeg på som mye tryggere i forhold til økonomi(ingen skolepenger og jeg kan jobbe ved siden av) og det blir ikke den samme opplevelsen av å flytte vekk fra alt hvis du skjønner. Kan bli riktig så koselig

Anonym poster: cfee096e133be7e102584281fc7a2e1c

-trykkleif-

Anonym poster: cfee096e133be7e102584281fc7a2e1c

[AnonymBruker]

- studieløpet er mye mye tøffere enn i Norge/Danmark

Anonym poster: cfee096e133be7e102584281fc7a2e1c

Hehehehe

Anonym poster: 128a070dee1d41eacbf3d70cb89327c5

[AnonymBruker]

Hehehehe

Anonym poster: 128a070dee1d41eacbf3d70cb89327c5

Skjønner ikke hva som var så morsomt med det. Det er enklere å komme inn, men selve studiet er ganske mye hardere å gjennomføre enn her hjemme.

Anonym poster: cfee096e133be7e102584281fc7a2e1c