Ensomheten min tar knekken på forholdet - hjelp?

[AnonymBruker]

(Beklager på forhånd at dette ble litt langt men håper noen tar seg tid til å lese)

jeg trenger litt råd og veiledning til hva jeg skal gjøre, om hva som er rett og galt, eller dvs det er vel ikke noe rett og galt valg i den situasjonen jeg er i men jeg vet ikke hva som blir rett å gjøre....

Jeg har vært sammen med samboeren min nå i 1 år, vi har bodd sammen i 6 mnd nå, og det går egentlig veldig bra, mellom oss. Vi har det perfekt sammen, og det er ingen andre jeg ville bodd med. Men dessverre så jobbe han en del borte, dvs han er ca borte 50% av året, vi har jo da kontakt, og vi prater sammen, men jeg blir fryktelig ensom.

Jeg bor i en liten by, kjenner få, og jobber lite. Så tiden går veeeldig sakte når han er borte. Jeg skal nå slutte i jobben min, for jeg skal jobbe nærmere der jeg bor, dessverre er det bare ett vikariat og ikke noe fast, så det vil si at til sommeren står jeg uten jobb, og det er vanskelig å få jobb der jeg bor.

Og det er vanskelig å skaffe seg venner (tro meg jeg har prøvd, men jeg er nok mer åpen og imøtekommende enn de som bor der jeg bor nå og de er mer lukket enn hva jeg er vant til)

Jeg hadde meg en skikkelig knekk i dag, brøt helt ned, livet er virkelig på bånd nå, samboeren min er på jobb, venner og familie er i hjembyen, jeg føler meg så ensom. Jeg er på jobb i en jobb jeg hater, og jeg har vondt i kroppen!

Jeg fikk heldigvis snakket med samboeren min tidligere som trøstet meg og var veldig omsorgsfull, men som igjen syns det er utrolig trist at jeg ikke finner meg til rette i hjembyen hans, og blir veldig lei seg på mine vegne, for han vil jo bare at jeg skal ha det bra... Så han foreslo at kanskje jeg kunne bo i hjembyen min når han var på jobb i mange uker i strekk, også at jeg bodde sammen med han når han var hjemme...

Dette er selvsagt noe som frister, men samtidig føler jeg meg dum som skal rømme fordi jeg er ensom.... Og så er det dette med jobb situasjonen, jeg må jo ha en inntekt, jeg vet at jeg kan få jobb som ringehjelp i det gamle firmaet mitt i hjembyen, og kan jo tjene godt de ukene jeg er da hjemme. men er dette riktig løsning?

Jeg vet ikke mine armeråd lengre, hva bør jeg gjøre? jeg elsker kjæresten min, og jeg vil ikke være uten han, men jeg vil ikke kvele forholdet heller med ensomheten min...

Noen som kan gi meg noen råd til hva jeg kan gjøre? Bør jeg ta opp studier? Finne noe annet å drive med? Dette er den vanskeligste situasjonen jeg har vært i....

Anonym poster: f2504d39ac96fdc1ae273f9d0e1994a4

[Cata]

Må dere bo i hans hjemby da? Hva med å flytte til din? Du skriver jo selv at han er borte 50% av tiden så da burde det jo telle mer at du som faktisk er på stedet nær 100% av tiden trives. Dere kan vel dra til hans sted i ferier og helger hvis det ikke er en halv dagsreise unna, da.

En annen mulighet er selvsagt å sjekke ut hva slags jobber det er mest etterspørsel etter der dere bor nå og at du så sikter deg inn på det, enten via videreutdanning eller systematisk søking. Det vil imidlertid ikke være noen garantert løsning for å få flere venner dersom du først bor i et etablert samfunn der kun de som har røtter tilbake i 3. generasjoner regnes med . (Bor på et slikt sted selv og etter å ha prøvd å finne venner i 2-3 år gav jeg opp og resignerte.)

[AnonymBruker]

Vi må bo i hans hjem by i hvertfall 2-3 år til, ettersom han jobber på basen her i byen når han ikke er bort reist... Og pga av karrierren hans vil det ikke svare seg å bytte jobb nå... Jeg vet jo at dette er bare for en periode av livet mitt, og at den dagen vi skal ha barn så blir ting annerledes, og vi kan evt da flytte til min hjem by.

Det virker som om de jobbene de søker etter er mer mannsyrker, enn for kvinner... Men selvsagt kunne jo prøvd meg ut som noe sånt, tatt utdanning innen for ett mannsdominertyrke. Men da må jo jeg fullføre studiekompetansen (gikk yrkeslinje). men som du sier, tviler på at det vil hjelpe meg med å få nye venner.... De er rett og slett for vanskelige å komme innpå dessverre...

Anonym poster: f2504d39ac96fdc1ae273f9d0e1994a4

[Cata]

Det virker som om de jobbene de søker etter er mer mannsyrker, enn for kvinner... Men selvsagt kunne jo prøvd meg ut som noe sånt, tatt utdanning innen for ett mannsdominertyrke.

Anonym poster: f2504d39ac96fdc1ae273f9d0e1994a4

Mannsdominert yrke er ingen hindring hvis du ellers er interessert i faget .

[AnonymBruker]

Kom å drikk kaffe med meg, så kan vi gå tur i solen

Anonym poster: f0436601be38ca8584c68db66bc4849d

[-Jiinxs-]

Dette er selvsagt noe som frister, men samtidig føler jeg meg dum som skal rømme fordi jeg er ensom.... Og så er det dette med jobb situasjonen, jeg må jo ha en inntekt, jeg vet at jeg kan få jobb som ringehjelp i det gamle firmaet mitt i hjembyen, og kan jo tjene godt de ukene jeg er da hjemme. men er dette riktig løsning?

Anonym poster: f2504d39ac96fdc1ae273f9d0e1994a4

Jeg hadde nå gjort det. Må være deilig å komme seg vekk litt om det så er hjem til hjembyen din.

Ser egentlig ikke problemet og hadde tenkt å foreslå det før jeg såg at du allerede hadde tenkt på det.

Valgene er vel, forbli der du er nå og hate alt eller bo i hjembyen din mens han er vekke, og være glad. Eeerr det virkelig så vanskelig valg?

Endret 30. mars 2013 av -Leon-

[AnonymBruker]

Hvilket fylke bor dere i da? Jeg har ikke så stor omgangskrets jeg heller akkurat..

Anonym poster: 6f2a9f670eb3d6955afbf1bb6f33f35d

[AnonymBruker]

Kom å drikk kaffe med meg, så kan vi gå tur i solen

Anonym poster: f0436601be38ca8584c68db66bc4849d

Det hadde vært koselig!

Jeg hadde nå gjort det. Må være deilig å komme seg vekk litt om det så er hjem til hjembyen din.

Ser egentlig ikke problemet og hadde tenkt å foreslå det før jeg såg at du allerede hadde tenkt på det.

Valgene er vel, forbli der du er nå og hate alt eller bo i hjembyen din mens han er vekke, og være glad. Eeerr det virkelig så vanskelig valg?

Forstår det virker rart at jeg syns det er ett vanskelig valg, men i en alder av 25 hadde jeg ikke lyst å bo 50% av tiden min hjemme hos min mor.... Og hvis jeg velger den måten, så har jeg ikke intektsmessig råd til å bo for meg selv når jeg er i hjembyen min... Forstår jo at for en periode, kanskje nå i sommer kan det være det greieste... men jeg vil jo gjerne bo sammen med samboeren min hele tiden, og trives... Men jeg finner ingen måter å få meg flere venner på her jeg bor.....

Hvilket fylke bor dere i da? Jeg har ikke så stor omgangskrets jeg heller akkurat..

Anonym poster: 6f2a9f670eb3d6955afbf1bb6f33f35d

Vest-agder du da?

Anonym poster: f2504d39ac96fdc1ae273f9d0e1994a4

[AnonymBruker]

Jeg er litt i samme situasjon, bare at min samboer ikke reiser bort. Det har vært vanskelig å få seg en jobb her som jeg kan trives med. Er veldig mye kvinnedominerte yrker her eller så er jeg underkvalifisert.

Derfor har jeg faktisk reist til mitt hjemsted, bodd hos foreldrene mine og jobbet der som vikar. Skal fortsette å prøve å få meg jobb her, men hvis jeg ikke finner noe snart så ser jeg ingen annen mulighet enn at vi må flytte herfra.

Men det gikk veldig greit å reise dit for å jobbe selv om man blir lei av å reise frem og tilbake sånn. Jeg tror jeg ville gått for den løsningen, for man blir jo litt "gal" av å gå hjemme.

Syns også at det er vanskelig å bli kjent med folk her også. Virker ikke som folk er interessert i andre enn den vennegjengen de allerede har som gjerne er lokale folk. Nå er ikke jeg den mest sosiale personen i verden, men opplever det som ekstra vanskelig her. Når man blir oversett gang på gang og folk kun prater til samboer så gir man litt opp egentlig.

Anonym poster: 05f6bbd767543184f308c92af7016f10