AnonymBruker Skrevet 30. mars 2013 #1 Skrevet 30. mars 2013 De fleste vennene mine har kjæreste, samboere, noen har barn. De inviterer hverandre på middag og parkvelder. Jeg føler jeg blir behandlet helt annerledes av min beste venninne nå som jeg er singel enn da jeg hadde kjæreste! Jeg må så godt som ALLTID kontakte henne og blir ikke like ofte invitert på ting lenger, det syns jeg er så trist. Vet ikke om jeg burde ta det opp med henne eller ikke. Jeg føler meg noen ganger alene og litt ensom... er det flere om har det sånn? Anonym poster: 784c1080cf7b6799040b9d10970a8d33
Gjest Jegdiggerjenter Skrevet 30. mars 2013 #2 Skrevet 30. mars 2013 ja jeg føler akkurat det samme som deg .
Maisie Skrevet 30. mars 2013 #3 Skrevet 30. mars 2013 (endret) Nei, jeg har opplevd motsatt. Får jeg meg kjæreste tror alle sammen at jeg har tenkt til å grave meg ned, aldri mer se dagens lys igjen. Endret 30. mars 2013 av Maisie 1
AnonymBruker Skrevet 30. mars 2013 #4 Skrevet 30. mars 2013 Nei, jeg har opplevd motsatt. Får jeg meg kjæreste tror alle sammen at jeg har tenkt til å grave meg ned, aldri mer se dagens lys igjen. Du minnet meg på et blogginnlegg jeg leste om akkurat det for noen dager siden. http://eleanorewells.com/when-why-arent-you-married-becomes-why-arent-you-single/ Anonym poster: 7d99eef6e2a7ca40b9b802a6b07f32c2
AnonymBruker Skrevet 30. mars 2013 #5 Skrevet 30. mars 2013 Var singel i maaange år, og det der skjedde hele tiden. Fikk høre hvor hyggelig de hadde hatt det på par-tur eller par-middag. Kommer vel ikke som noen overraskelse at jeg (eller vi som jeg kan si nå) ikke er så mye sammen med dem. Ble en del ensomhet, men etterhvert fant jeg trivsel i den. Fant meg i tillegg en mann som opplevde det samme. Vi trives nå godt i vår tosomhet, og når vi innviterer til middag så er det faktisk som regel de single vennene vi innviterer, var jo de som var der for oss når vi var single. Anonym poster: 3bdb3c20aedc02358e8c0d8fd8794c35 4
AnonymBruker Skrevet 30. mars 2013 #6 Skrevet 30. mars 2013 Det har vært parmiddager, parskiturer med barn, parleker, parsamvær HELE fuckings påska, jeg single sitter der alene. Til i kveld har jeg omsider samlet et knippe venner og vi skal ut og feste, noen single, noen ikke, det viktigste er at vi er en gjeng. Jeg gledr meg sinnsykt!! ENDELIG med på noe. Anonym poster: 60167920e0ac7c9b7f15fc4e5bb31d95 1
Maisie Skrevet 30. mars 2013 #7 Skrevet 30. mars 2013 (endret) Du minnet meg på et blogginnlegg jeg leste om akkurat det for noen dager siden. http://eleanorewells...ent-you-single/ Anonym poster: 7d99eef6e2a7ca40b9b802a6b07f32c2 Nå er jeg endelig kommet til mitt tredje år som super-singel. Jeg trives både i forhold og som singel. Snapper opp det beste fra begge sider. Ingen askepott (ikke lykkelig før hun traff prinsen) men ingen super-singel, som dør ut når forholdet plantes. Endret 30. mars 2013 av Maisie
Becka Skrevet 30. mars 2013 #8 Skrevet 30. mars 2013 Syntes det er kjempe sørgelig at det skal være sånn. Syntes absolutt du skal si noe, og syntes egentlig det er rart hun ikke skjønner det selv. Det er forståelig og naturlig at det kan bli mer par aktiviteter når man har kjæreste. Og selv ønsker jeg ikke å vøre med på slike ting heller. Men finnes jo grenser. Heldigvis har jeg gode venner som selv med kjærester, inviterer meg over. Jeg kan fint henge med venninner og kjærester. Men hadde det derimot vært en gjeng med KUN meg som singel, så hadde jeg følt meg utenfor. Så det unngår jeg - og det har mine venninner også forståelse for. De har da vært single selv en gang... 1
Merete76 Skrevet 30. mars 2013 #9 Skrevet 30. mars 2013 vi er et par uten barn og vi bliver ikke invitert da alle andre har barn. vi var igår sammen med en single mand det har vi gjort flere gange. det er noget merkeligt moget det der....
Gjest Gjest Skrevet 30. mars 2013 #10 Skrevet 30. mars 2013 De fleste vennene mine har kjæreste, samboere, noen har barn. De inviterer hverandre på middag og parkvelder. Jeg føler jeg blir behandlet helt annerledes av min beste venninne nå som jeg er singel enn da jeg hadde kjæreste! Jeg må så godt som ALLTID kontakte henne og blir ikke like ofte invitert på ting lenger, det syns jeg er så trist. Vet ikke om jeg burde ta det opp med henne eller ikke. Jeg føler meg noen ganger alene og litt ensom... er det flere om har det sånn? Anonym poster: 784c1080cf7b6799040b9d10970a8d33 Som singel kvinne blir du oppfattet som en trussel, du blir ikke stolt på rett og slett, pga de er usikre på forholdene sine. Derfor du ikke blir invitert. 4
Hapa Skrevet 30. mars 2013 #11 Skrevet 30. mars 2013 Var singel i maaange år, og det der skjedde hele tiden. Fikk høre hvor hyggelig de hadde hatt det på par-tur eller par-middag. Kommer vel ikke som noen overraskelse at jeg (eller vi som jeg kan si nå) ikke er så mye sammen med dem. Ble en del ensomhet, men etterhvert fant jeg trivsel i den. Fant meg i tillegg en mann som opplevde det samme. Vi trives nå godt i vår tosomhet, og når vi innviterer til middag så er det faktisk som regel de single vennene vi innviterer, var jo de som var der for oss når vi var single. Anonym poster: 3bdb3c20aedc02358e8c0d8fd8794c35 Det synes jeg var realt gjort!! 2
AnonymBruker Skrevet 2. april 2013 #12 Skrevet 2. april 2013 Jeg vet hvordan du har det! Jeg opplever det samme selv. En annen ting er at jeg merker at jeg ikke takler den ene venninnen min. For noen år siden da vi var ute på byen oppførte hun seg som en bitch mot meg hver gang vi var på byen, fordi jeg var glad og flørtet tilbake til guttene på byen, mens hun var sur fordi jeg snakket med noen. Sure jenter gidder ikke guttene prate med så jeg mener hun ga seg selv en selvoppfyllende profeti egentlig. Hver gang jeg flørtet med noen ble hun sjalu. Og nå når hun har kjæreste prater hun om ham hele tiden. Og nå er hun (ut av det blå) blitt interessert i at jeg skal finne noen. Men jeg orker ikke høre på at hun snakker om han hun ble sammen med for et halvt år siden og at hun ønsker seg barn med han og alt det allerede nå. Jeg klarer ikke være glad på hennes vegne, for jeg føler at hun har motarbeidet meg i å få kjæreste før, og nå er det jo greit siden jeg er den eneste single, og hun slapp det. Seriøst, jeg er redd for at jeg kommer til å kutte henne ut som venninne. Hva synes dere jeg bør gjøre? Anonym poster: 1917861417e46ae3407aaba4c71012df 1
AnonymBruker Skrevet 2. april 2013 #13 Skrevet 2. april 2013 Trøsten får være at sånne parmiddager som bare er for par pr definisjon pleier å være dritkjedelige. Jeg skjønner meg ikke på venner som bare vil finne på noe med andre par... det blir nok ofte sånn at det sosiale behovet blir mindre når man har kjæreste/samboer og kanskje barn, men når man først skal være sosial er det merkelig å ikke inkludere de single man ville invitert hvis de hadde kjæreste..? Glad jeg stort sett har venner som liker å treffe "bare" meg eller inviterer alle, enten jeg er singel eller i forhold. Anonym poster: 28cd0bba242076cd297afd0ba165da0f
Gjest Gjest Skrevet 2. april 2013 #14 Skrevet 2. april 2013 Seriøst, jeg er redd for at jeg kommer til å kutte henne ut som venninne. Hva synes dere jeg bør gjøre? Anonym poster: 1917861417e46ae3407aaba4c71012df Kutt henne ut. Trøsten får være at sånne parmiddager som bare er for par pr definisjon pleier å være dritkjedelige. Jeg skjønner meg ikke på venner som bare vil finne på noe med andre par... det blir nok ofte sånn at det sosiale behovet blir mindre når man har kjæreste/samboer og kanskje barn, men når man først skal være sosial er det merkelig å ikke inkludere de single man ville invitert hvis de hadde kjæreste..? Glad jeg stort sett har venner som liker å treffe "bare" meg eller inviterer alle, enten jeg er singel eller i forhold. Anonym poster: 28cd0bba242076cd297afd0ba165da0f Jepp, for som oftest så liker man bare den ene av paret... 1
Sophie-Ann Skrevet 3. april 2013 #15 Skrevet 3. april 2013 Velkommen i klubben! Det er drit kjipt, men sånn er det bare, dessverre 1
KapteinSabeltann Skrevet 3. april 2013 #16 Skrevet 3. april 2013 Syntes det er kjempe sørgelig at det skal være sånn. Syntes absolutt du skal si noe, og syntes egentlig det er rart hun ikke skjønner det selv. Har vært i singel i et par år etter laaangt parforhold. Synes venner som kutter ut vennene sine når de blir sammen med noen ikke er noe å samle på, rett og slett. Virker definitivt som om jenter er verre til dette (i snitt). Det er selvsagt grader av å kutte ut eller ikke. Selv har jeg kuttet ut et par stykker fra livet mitt som bare gjemmer seg i parforhold, mens andre holder man mer eller mindre kontakten med uansett. Tross alt forståelig hvis man har barn og har det mer travelt. Kutt henne ut. Høres ikke ut som anonym #12 engang liker denne personen, så virker noe besynderlig å være venner med henne. Så ja, høres ut som hun bør kuttes ut. Generelt synes jeg det er ganske så absurd å invitere andre par, men ikke single venner på middag. WTF? Typisk weirdo kvinneoppførsel.
Gjest Gjest Skrevet 3. april 2013 #17 Skrevet 3. april 2013 Generelt synes jeg det er ganske så absurd å invitere andre par, men ikke single venner på middag. WTF? Typisk weirdo kvinneoppførsel. Vel, men fyrene kan jo invitere venninnene sine til middagen hvis ikke damen hans gjør det.
Petra75 Skrevet 4. april 2013 #19 Skrevet 4. april 2013 Som singel kvinne blir du oppfattet som en trussel, du blir ikke stolt på rett og slett, pga de er usikre på forholdene sine. Derfor du ikke blir invitert. Dette tror jeg det er mye sannhet i. Samt at vi single kanskje til tider kan virke litt livligere og morsommere enn konene som er slitne etter å ha født det tredje barnet og er drittlei gubbens sokker. Jeg hadde det slik som TS lenge, mens venninnene var nyetablerte. Nå begynner jeg å komme opp i den alderen igjen at de skilles og barna begynner å bli større, så det sosiale livet har tatt seg betraktelig opp.
Gjest Gjest Skrevet 4. april 2013 #20 Skrevet 4. april 2013 Det var ikke helt poenget mitt Og poenget ditt var? Dette tror jeg det er mye sannhet i. Samt at vi single kanskje til tider kan virke litt livligere og morsommere enn konene som er slitne etter å ha født det tredje barnet og er drittlei gubbens sokker. Jeg hadde det slik som TS lenge, mens venninnene var nyetablerte. Nå begynner jeg å komme opp i den alderen igjen at de skilles og barna begynner å bli større, så det sosiale livet har tatt seg betraktelig opp. Jeg har mye godt gitt opp de av mine venninner som ble etablert tidlig og skullle ha vennskapet kun på deres premiser, at mange av dem nå begynner å bli separerte og uten venner er ikke mitt problem.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå