Bonusbarnebarn/onkelbarn/tantebarn

[tyttebæra246]

Hei.Jeg lurer på hvordan dere hadde reagert om deres sønn/bror hadde funnet seg ei jente som hadde et barn fra før? I dette tilfellet er det snakk om et relativt lite barn, som kun har mors familie. Altså svært begrenset kontakt med far og ingen kontakt med fars familie. Hadde dere tatt imot jenta og barnet som en del av familien, eller holdt en viss avstand til barnet? Hadde dere behandlet barnet som eget barnebarn/onkel/tantebarn? Merket jeg er litt bekymret for dette hvis jeg møter en ny mann. Vet det er person betinget,  men vil bare høre litt generelle synspunkter:-) vil så gjerne at barnet mitt skal føle seg velkommen og trygg på bonusmennesker som evnt måtte komme inn i livene våre. Hva slags forventninger bør jeg ha, og være forsiktig med og ha?

[Gjest pysepusen]

Jeg er et sånt bonusbarn. Har alltid blitt godt tatt imot. Den eneste forskjellen på søsteren min og meg er at hun får dyrere gaver enn meg fra besteforeldrene våre. Jeg var 12 år da jeg kom inn i familien. Alle andre i familien behandler meg som "en av dem". Barna mine blir beregnet som oldebarn.

[Miss I.W.]

De må bare likestilles synes jeg! Dette blir den eneste familien barnet har, untatt mors familie, og å til en stadighet måtte føle på at h*n ikke er like mye verd som resten må jo sette dype spor på sikt!

Greit at (voksne) svigerbarn og egne barn ikke blir behandlet likt en hver tid, men barnebarn/nevøer/nieser bør få det samme

[Gjest Ciegus]

Vi tok barna imot med åpne armer, og nå glemmer jeg rett som det er at de ikke er min brors biologiske barn. Men det tar jo tid å bli kjent med barna, og man må bare være åpen og tålmodig, og ta det i et tempo man selv er komfortabel med.

[Gjest Gjest]

Klart en ikke skal gjøre forsjell på barna. Men jeg synest det er viktig at barna vet hvem som er i slekt å ikke i slekt. (jeg har bl.a. tegnet familie tre til barna mine)

Hos oss blir alle barna behandlet likt,men vi må skille på hvem som er i familie. Dette har ingenting med hvordan vi behandler barna.

Man skal også vere forsiktig med involvering i stor stil,det må være ett rolig,konfortabelt og naturlig tempo.

Husk at om barn blir involvert med stadig nye familier pga foreldrene sitt hyppig partnerbytte,må en tenke at det også blir ett tap for barna ved brudd.Opplever barn ofte nye familier blir dei rotløs og får vanskelig for å knutte bånd!

[AnonymBruker]

Hei.Jeg lurer på hvordan dere hadde reagert om deres sønn/bror hadde funnet seg ei jente som hadde et barn fra før? I dette tilfellet er det snakk om et relativt lite barn, som kun har mors familie. Altså svært begrenset kontakt med far og ingen kontakt med fars familie. Hadde dere tatt imot jenta og barnet som en del av familien, eller holdt en viss avstand til barnet? Hadde dere behandlet barnet som eget barnebarn/onkel/tantebarn? Merket jeg er litt bekymret for dette hvis jeg møter en ny mann. Vet det er person betinget, men vil bare høre litt generelle synspunkter:-) vil så gjerne at barnet mitt skal føle seg velkommen og trygg på bonusmennesker som evnt måtte komme inn i livene våre. Hva slags forventninger bør jeg ha, og være forsiktig med og ha?

Ikke alle gjør det, men jeg har villet behandlet ungen som en del av familien. Har selv vært i den situasjonen. Der var det lite populært med enslige mødre, for å si det sånn. Onkler-tanter ble fraværende , svigers likegyldig. Jeg valgte dermed å holde avstand til denne familien. Jeg ville ikke utsette jentungen for dette. Ta med deg barnet på besøk, og se hvordan de er. Mitt barn ble ikke bedt osv. Høørte ikke noe til jul osv .Så jeg ville ha vært en reservebestemor til ditt barn, min familie har også villet tatt godt vare på henne

Anonym poster: 9c667ff50eaa49250ecd2625e22ae2cf

[Redbull]

Jeg hadde nok vært litt reservert i starten, når forholdet var nytt. Om jeg så at de holdt så hadde barnet blitt behandla på lik linje som deres felles barn ville blitt behandla.

[tyttebæra246]

Takk for svar:-) pga et svar føler jeg at jeg må si at jeg ikke har involvert barnet i verken mannfolk eller familier. Har vært singel siden barnet var spedbarn, og har fortsatt ikke involvert meg med noen. Datet bittelitt, ja, men jammen skal jeg vite at det er en fremtid med den mannen jeg introduserer barnet mitt for ja!! Håper selvsagt jeg møter den rette en dag, og da vil jeg ta det i det tempoet som føles naturlig for alle parter. Bare spent på en eventuell bonusutvidetfamilie om man kan kalle det det:-)

[sebastianen]

Det forventes at man skal ta imot et barn med åpne armer som " onkel " eller "bestefar" men når forholdet sprekker igjen , da er det ingen som ser det som naturlig at en får lov å fortsette å være glad i barnet.

Jeg vil tro det sitter en del litt eldre mennesker igjen rundt om med dårlige erfaringer og såre hjerter fra forrige gang noen dyttet et barn bort til dem og sa , se, dette er den nye bestefaren din......

[AnonymBruker]

Jeg fikk et bonustantebarn for en del år siden, da min bror ble sammen med en dame som hadde en liten jente fra før. Jeg og familien koste oss kjempemye med å leke tante/onkel/besteforeldre, og hun var en super liten jente. Forholdet mellom min bror og dama tok dessverre slutt etter et år, og vi merka jo at det var rart å ikke skulle se jenta igjen. Men sånn er det, man kan jo ikke ta dårlig imot noen bare fordi det ikke er 100% sikkert at det varer!

Jeg tror de fleste fornuftige mennesker vil ta godt imot et bonusbarnebarn/tantebarn/onkelbarn - i alle fall hvis man ikke har småbarn i familien fra før. Og hvis man får sjansen til å bygge et forhold til barnet uten at moren hele tiden skal ha kontroll

Anonym poster: b3880f8fc1b95a084496ddfa0ae124f7