Bonusbarnebarn/onkelbarn/tantebarn

[tyttebæra246]

Hei.

Jeg lurer på hvordan dere hadde reagert om deres sønn/bror hadde funnet seg ei jente som hadde et barn fra før? I dette tilfellet er det snakk om et relativt lite barn, som kun har mors familie. Altså svært begrenset kontakt med far og ingen kontakt med fars familie. Hadde dere tatt imot jenta og barnet som en del av familien, eller holdt en viss avstand til barnet? Hadde dere behandlet barnet som eget barnebarn/onkel/tantebarn?

Merket jeg er litt bekymret for dette hvis jeg møter en ny mann. Vet det er person betinget, men vil bare høre litt generelle synspunkter:-) vil så gjerne at barnet mitt skal føle seg velkommen og trygg på bonusmennesker som evnt måtte komme inn i livene våre. Hva slags forventninger bør jeg ha, og være forsiktig med og ha?

[Steinar40]

Personlig tror jeg at det som regel er best at folk som har mindreårige barn på hver sin side finner hverandre.

Klart det kan fungere hvis den ene ikke har barn, men når begge har egne barn så får begge parter en mer felles nytte av hverandre.

Endret 30. mars 2013 av Steinar40

[tyttebæra246]

Nå var det ikke helt det jeg spurte om da. Det er i min aldersgruppe rimelig 50/50 sjans for og møte igjen noen som har barn fra før. Og jeg tror at om man møter den rette så spiller det ingen rolle om vedkommende har barn fra før eller ei. Jeg lurte mer på synspunkt fra foreldre og søsken til den eventuelle mannen jeg skulle ha møtt engang:-)

[hjärterdam]

Jeg var sammen med en mann i nesten et år da sønnen min var 3,5 år.

Hans søsken kalte seg aldri tante og onkel, noe jeg heller ikke forventet eller syntes var naturlig så tidlig siden mitt barn har tanter og onkler på begge sider som han har kontakt med.

Men, de tok i mot han, lekte, inkluderte, og viste ingen tydelig avstand i måten de var mot han på.

Om en av mine søsken hadde blitt sammen med en med barn fra før ville jeg gjort mitt beste for å ikke forskjellsbehandle, jeg misliker forskjellsbehandling av barn sterkt.

[Steinar40]

Nå var det ikke helt det jeg spurte om da. Det er i min aldersgruppe rimelig 50/50 sjans for og møte igjen noen som har barn fra før. Og jeg tror at om man møter den rette så spiller det ingen rolle om vedkommende har barn fra før eller ei. Jeg lurte mer på synspunkt fra foreldre og søsken til den eventuelle mannen jeg skulle ha møtt engang:-)

Som sagt så tror jeg altså ikke at dette er uvesentlig i sammenhengen.

Jeg tror også at det blir lettere for mannens slekt å akseptere ditt barn når han har egne barn.

Men når det gjelder hvordan hans familie/slekt kommer til å akseptere ditt barn så finnes det egentlig ingen generell regel da alle er forskjellige. Dette er med andre ord noe du må observere selv når det blir aktuelt.

[tyttebæra246]

Jeg skriver jo at jrg skjønnet det persons betinget, ville bare høre noen synspunkter folk har om de setter seg inn i situasjonen. Jeg ser egentlig ikke helt hvorfor det skal være enklere om mannen har barn fra før, joda, da blir de "tvunget" til og tenke på at de vil min familie skal behandle deres barnebarn/onkel/tantebarn på lik linje som mitt barn. Men samtidig tror jeg det blir en vanskeligere "oppgave" om det allerede er barnebarn hos den mannen, også skal fe plutselig måtte forholde seg på lik linje til et nytt barn. Jeg tror kanskje for besteforeldrene at det er enklere og kunne bygge en relasjon over tid med et bonusbarnebarn, enn og måtte gå rett i det og ikke kunne gjøre forskjell på biologiske barnebarn og et bonusbarnebarn.

[Steinar40]

Jeg skriver jo at jrg skjønnet det persons betinget, ville bare høre noen synspunkter folk har om de setter seg inn i situasjonen. Jeg ser egentlig ikke helt hvorfor det skal være enklere om mannen har barn fra før, joda, da blir de "tvunget" til og tenke på at de vil min familie skal behandle deres barnebarn/onkel/tantebarn på lik linje som mitt barn. Men samtidig tror jeg det blir en vanskeligere "oppgave" om det allerede er barnebarn hos den mannen, også skal fe plutselig måtte forholde seg på lik linje til et nytt barn. Jeg tror kanskje for besteforeldrene at det er enklere og kunne bygge en relasjon over tid med et bonusbarnebarn, enn og måtte gå rett i det og ikke kunne gjøre forskjell på biologiske barnebarn og et bonusbarnebarn.

Tja, hvem vet er vel det eneste jeg kan si om det. Your guess is as good as mine.

Men glem ikke at disse relasjonene ikke er det viktigste. Det er forholdet som du og barnet ditt får til din nye mann som betyr det aller ALLER meste.

[tyttebæra246]

Selvsagt:-) det er det definitivt viktigste. Og er det noe som ikke fungerer mellom mitt barn og en evnt ny mann, så er det heller ikke aktuelt for meg. Det er marerittet mitt, at mitt eget barn ikke skal føle seg elsket i sitt eget hjem. Så er det noe som skurrer, eller kjemien mellom de bare ikke stemmer, må mine følelser for den mannen bare vike uansett.

[Steinar40]

Selvsagt:-) det er det definitivt viktigste. Og er det noe som ikke fungerer mellom mitt barn og en evnt ny mann, så er det heller ikke aktuelt for meg. Det er marerittet mitt, at mitt eget barn ikke skal føle seg elsket i sitt eget hjem. Så er det noe som skurrer, eller kjemien mellom de bare ikke stemmer, må mine følelser for den mannen bare vike uansett.

Det høres ut som det eneste rette

[Gjest Lille-pus]

Det hadde vært uproblematisk i mitt henseende

Skulle min fiktive bror i dette tilfellet ha funnet en kvinne med et lite barn, og de to bestemte seg for å satse, så ville jeg selvsagt tatt dette barnet med som et nytt tantebarn

Tantebarn er helt, helt uproblematisk

[Gjest Gjest]

HVis min sønn fant ei jente med et lite barn, hadde jeg selvsagt vært inkluderende, men jeg hadde nok også holdt en viss avstand. Det hadde ikke vært naturlig for meg å kalle meg bestemor for det barnet - da det vitterlig ikke var mitt barnebarn og barnet antagelig hadde egne besteforeldre.

Jeg ville lekt med det, gitt gaver på bursdager/jul osv, men hatt i bakhodet de første årene at dette forholdet kanskje ikke var ment to be.

[Steinar40]

HVis min sønn fant ei jente med et lite barn, hadde jeg selvsagt vært inkluderende, men jeg hadde nok også holdt en viss avstand. Det hadde ikke vært naturlig for meg å kalle meg bestemor for det barnet - da det vitterlig ikke var mitt barnebarn og barnet antagelig hadde egne besteforeldre.

Jeg ville lekt med det, gitt gaver på bursdager/jul osv, men hatt i bakhodet de første årene at dette forholdet kanskje ikke var ment to be.

Ja, det er jo akkurat dette som er helvete i våre dager!

Hvem orker å bli kjent med nye "kjærester" (og eventuelle barn) når det aldri varer???

[Gjest Gjest]

Hmmmmmm. Begge mine brødre har funnet seg kjæreste med barn. Den ene har ikke noe kontakt med faren eller farens familie + var liten når han kom inn i familien, så han er med på alt, sover hos mine foreldre osv. Den andre har 50/50 så er jo naturlig sett mindre sammen med oss + at han har besteforeldre og tanter på farssiden. I tillegg var han 7 når han kom inn i familien.

Barne behandles likt i forhold til jul, bursdag mm, men han ene er nok alikevel mer "inkludert" men det er jo fordi vi ser han oftere og kjenner han bedre. Men det skal også nevnes at den ene broren min har tett kontakt med familien mens han andre er ikke så opptatt av det.

[AnonymBruker]

Barn er barn, de er uskyldige og søte. Morsomme å leke med uansett hvor ungen kom fra. Barn skal alltid føle seg velkommen og likt. Voksne mennesker som tar avstand fra barn fordi det ikke deler samme blod synes jeg er tåpelig... Herregud...

Tar disse voksne avstand fra den nye kjæresten også da eller? Da ville jeg funnet meg noe bedre..

Jeg har hørt mange historier der bonusbarn blir tatt godt imot av hele familien.

Anonym poster: c879eeb45aba73e22aa38f2f4ddbfa1b

[Gjest Trappetroll]

Vel. Broren min fant seg en som hadde barn fra før. Han var vel rundt 5, har kontakt med besteforeldre på begge sider og ja. Men han er ett av min mors barnebarn og jeg ser på han som min nevø i likhet med de andre. Han ser på meg som tante og ja. Han er innlemmet i familien selvom han har 3 par besteforeldre og masse ekstra tanter og onkler. :-)

[Guybrush]

Spørs hvor langvarig og seriøst forholdet er. Er man gift/vært sammen i flere år/har bolig sammen vil nok bekymringen for å knytte seg til noen de raskt kan miste forsvinne

[Gjest lise]

Her ville ikke jeg ha hatt noen som helst problemer med å inkludere barnet som en del av familien! Jeg hadde gått inn i tanterollen med åpne armer. Involverer en seg i min familie, som partner, bonusbarn osv, så er en en del av familien uavhengig blodsbånd! Spesielt i dette tilfellet hvor du beskriver at barnet i første omgang ikke har spesielt mye kontakt med sin slekt på farssiden. I mitt tilfelle hadde jeg tenkt at her har jeg vært heldig og fått et tantebarn til å skjemme bort