Min samboers stress gjør oss begge syke

[Bluegreen]

Vi har vært samboere i to år, og jeg har alltid visst at han hadde en tendens til å jobbe for mye.

Vi har likevel i de to siste årene greid å bygge hverandre opp - jeg har kommet godt i gang med drømmestudiet, han har bygd opp et firma som går godt.

Vi kjøpte hus for litt over ett år siden, og det var da det begynte å rakne for han. Han sover ikke nok, hvis han sover drømmer han om jobben, snakker i søvne og er mer sliten enn han var da han la seg.

Han spiser ikke skikkelig, han er så stresset at han er kvalm. Hvis han har fri (tar seg fri for min skyld) en dag eller en ettermiddag får han uten unntak migrene, halsvondt, mageproblemer eller andre ting som gjør at vi må holde oss hjemme.

Han husker ikke det som blir sagt til han, alt går etter skippertaks-metoden og han føler aldri at han får gjort det han skal. Jeg har - for å hjelpe til, begynt å ta en altfor stor del av våre fellesoppgaver, pluss mye arbeid for firmaet hans.

Jeg studerer fulltid på et krevende studium, jobber halv stilling, og må trene tre-fire dager i uken på grunn av et helseproblem, men likevel er det alltid jeg som skal ha "den lille ekstra" energien til å lage næringsrik middag til oss, styre økonomien, vaske og ordne med hele huset - og alt annet uforutsett som dukker opp i en vanlig husholdning.

Nå er jeg altså så sliten at jeg sliter med å kjenne romantiske følelser for han. Han har vært borte i noen dager nå - noe han aldri er ellers, og jeg har virkelig kjent på hvor avslappet jeg egentlig kan være i mitt eget hjem.

Når han er hjemme låser jeg baderoms- og soveromsdøren fordi han alltid kommer på en haug med ting vi (les: jeg) må huske å gjøre som bare må sies mens jeg dusjer eller sover ekstra lenge på lørdagene. Jeg stivner i musklene når han kommer inn døren - og det faktum at jeg aldri vet når han kommer hjem fra jobb (han stikker innom nå og da, har ikke noe struktur på det) gjør at jeg alltid føler at jeg må "skynde" meg å få gjort ferdig mine ting, fordi jeg vet at når han kommer hjem, så må alt fokus være på han.

Det som tar knekken på meg er ikke hvor lite vi sees, men det at han alltid er misfornøyd, sint, såret, syk, sliten, sulten, trøtt, skuffet eller bekymret over noe når vi møtes.

Fordi han er så dypt inni stress-modus, greier han overhode ikke å se meg og mitt, og fordi jeg greier å holde et positivt syn på ting antar han at "alt går på skinner" for min del. Dette tror jeg får han til å føle at han drar mesteparten av lasset alene, selv om min oppfatning er at det ikke er slik.

Så, hvorfor vil jeg bli hos han?

Jeg elsker han, og det er han jeg vil ha, og slik han er nå er ikke representabelt for den mannen han er.

Jeg vet at han vil komme til å ta meg seriøst hvis jeg forteller han hvor ille dette har blitt for meg. Jeg har prøvd før, men holdt tilbake litt fordi jeg vet at han vil gå helt ned for telling hvis han vet at jeg tenker på å forlate han).

Han vil nok derfor være åpen for å søke hjelp hvis dette er konkretisert, men i første omgang - hva kan jeg gjøre?

Er det noen som har erfaring med slikt stress i parforhold? Hva fungerte for dere? Var det noe dere kunne gjøre for partneren deres, eller måtte dere få hjelp utenfra?

Eller har du kanskje vært den stressede parten, og kan forklare meg hvordan jeg kan hjelpe, og ikke bare være energisk og irriterende positiv?

Trenger sårt noen tips..

Endret 29. mars 2013 av Bluegreen

[Madison_00]

Dette hørtes leit ut. For deg, men også for han. Det høres for meg ut som om han kjører seg selv alt for hardt, og han vil komme til å gå på en smell snart hvis ikke han senker farten noen hakk. Det er viktig selv for hans egen helse at noe skjer. Jeg aner ikke hva jeg ville gjort hvis jeg var deg, men du er nødt for å snakke med han om dette. Du må si det som det er at dette går utover deres forhold, men at du elsker han og vil være sammen med han, derfor vil du hjelpe han om mulig. Du sier han har eget firma, noe som kan være ekstremt oppslukende og MASSE arbeid, spesiellt i starten. Er det noen tiltak du kan foreslå for at det skal lette noe av hans plinkter? Det hadde nok også vært en ide at han hadde en fast rutine, slik at han selv kanksje klarer å sortere tankene litt. Det er nesten umulig, men jobb-tanker hører til i arbeidstiden og ikke i privat-tiden.

Stor klem til deg, og håper at det bedrer seg for dere

[I Grosny]

Samlivskurs, selge huset, kjøpe noe billigere, legge ned firmaet og skaffe seg en a-4 jobb er tiltak som kan tenkes over. Hvis han ikke vil legge ned kan han ansette en person som kan ta bort trykket for han. Og selvfølgelig er brudd en mulighet.

En annen mulighet er å bli særboere. Du kan ha mer glede av han glad og kjærlig ett par ganger i uka, enn du kan med å ha han boende oppå deg i dårlig humør.

[AnonymBruker]

Hei du har valgt en karrieremann, en gründer i tillegg. Det er tøft, og jeg er selv med en slik mann.

Vi har en på 7. Mnd, og forholdet gikk nesten i dassen fordi vi ikke gir hverandre tid.

Man kan velge. Mannen velger jobbingen, du velger han.

Han kan helt sikkert ansette noen til å ta litt av lasten, men han velger ikke. Hvorfor det? Kontrollbehov? Pengene? Hva er det som holder han fra å skape et bra liv med deg, kvinnen i sitt liv.

Når du finner ut av det, så håper jeg grunnen er god..

Anonym poster: d0df834b51a2e8c5743dfd647368206e

[Cata]

Jeg er "den stressede", men er singel. Det jeg har prøvd å være bevisst på opp gjennom årene er å dele inn tiden i soner. F.eks har jeg alltid kjørt strengt på at en dag i uka SKAL jeg ha fri. Jeg prøver også å holde en noenlunde jevn rutine på ting, slik at jeg ikke jobber til langt på natt. Nå (ikke voldsomt stressende periode) så er jeg bestemt på at jeg skal være hjemme til kl. 19, f.eks. og da holder jeg meg som regel til det tidspunktet. En sjelden gang må jeg jobbe lenger, men da er det enten fordi det oppstår noe helt uforutsett, eller det er noe som er planlagt god tid i forveien så jeg er forberedt på at den kvelden er det lang dag uansett.

Jeg prøver også å ikke tenke jobb når jeg har fri. Heldigvis er jeg en av dem som lykkes ganske godt med det.

Situasjonen blir naturligvis en annen når det er en partner involvert, men jeg tror likevel nøkkelordet er struktur.

Det å starte eget foretak krever sitt og alle vet at det ikke er 9-16 jobb, men du skriver at firmaet går godt. Det tolker jeg som at den mest hysteriske etableringsfasen er over og da burde det være mulig å få til en viss struktur.

Hvordan er økonomien deres? Kan situasjonen for dere begge lettes ved f.eks. å leie vaskehjelp? Kan innkjøp gjøres på faste dager slik at dere (sikkert i praksis du) kaster bort tid på det hver dag? Kan han, slik en annen foreslår lenger opp, leie inn hjelp i firmaet slik at han får noe avlastning?

[Gjest Lille-pus]

Joho ! Her har vi vært ja

Punkt 1: Gjennomgang av firmaøkonomien. Du sier firmaet går godt, det er bra. Han trenger et menneske som tar hånd om alt papirarbeidet knyttet til firmaet. Press ham og revisor inn på å se hvilke muligheter firmaøkonomien legger opp til på dette feltet. En deltidsstilling eller en fulltidsstilling, begge deler er mulig.

Punkt 2: Han må innse, og tvinge seg til, å sette av tid til dere. Om ikke på ukebasis så i feriesammenheng.

Det er et helvete de første gangene, og tankene dras mot jobb kontinuerlig den første uken.

Assistenten nevnt i punkt 1 bør være i stand til å kjøre den daglige drift denne perioden.

Når det har gått godt å være helt borte fra jobb et par ganger så vil det løsne, og da blir egentiden deres ekte friperioder.

Punkt 3: Organiser hverdagen. Slik du beskriver det så fungerer du som han lynavleder, - den som blir overlatt alt som kommer akutt og som får stressbeget hans til å flyte over.

Den må dere bort fra, og organisert hverdag vil hjelpe. Hvordan dere organiserer dere tror jeg ikke det finnes et fasitsvar på, men utsetting/kjøp av oppgaver fungerer for noen.

[Cata]

Revisor ja? Jeg tok det som en selvfølge at han leier økonomitjenester, men hvis ikke så bør han virkelig se på muligheten. Da jeg drev for meg selv (småskala - enkeltmannsforetak) så lot jeg alt det som berørte økonomi gå via et lokalt regnskapsbyrå. Jeg bare skrev og sendte fakturaene, så tok regnskapsfirmaet seg av resten.

[Gjest Lille-pus]

Revisor ja? Jeg tok det som en selvfølge at han leier økonomitjenester, men hvis ikke så bør han virkelig se på muligheten. Da jeg drev for meg selv (småskala - enkeltmannsforetak) så lot jeg alt det som berørte økonomi gå via et lokalt regnskapsbyrå. Jeg bare skrev og sendte fakturaene, så tok regnskapsfirmaet seg av resten.

Jeg tok for gitt at han hadde en revisor, en tjeneste han kjøpte av et lokalt regnskapskontor

Revisor vil være en av hans beste støttespillere til å finne ut av hvilken muligheter firmaet gir for å ansette en hel- eller deltids stilling som 'assistent' (eller sekretær om man ønsker benytte det begrepet).

Vi bruker vår helt 'rått'

Vi var 4 'mann', og holdt på å 'ta rotten' på oss selv i en periode, men da vi ansatte en sekretær som kjørte alle kundefakturaer, håndterte alle leveranser til regnskap (som vi leier inn fra et lokat regnskapsfirma), purrer på innlevering av timelister for fakturering, kjøpte kaffebønner, kaker og sørget for at vi har kaldt mineralvann i kjøleskapet, osv, - da ble det luft under vingene for alle oss 4 og vi så lys i enden av hver alt for lange dag.

Egentlig alt 'rutinearbeid' som stjeler timer av en allerede presset dag.

Neste spørsmål er jo hvor flink han er til å bruke de tjenestene han nå antas å kjøpe inn

En løsning han kommer til å 'klikke' over å få presentert (gründere gjør ofte det) er tanken på å selge 49% av firmaet til en person han er på linje med i tanker om forretningsdriften.

De færreste gründere jeg kjenner gir fra seg så mye som en tanke uten kamp, men de er heller ikke alle like gode til å drive butikken som de er til å klekke ut geniale idèer

[Bluegreen]

Er det noen tiltak du kan foreslå for at det skal lette noe av hans plinkter? Det hadde nok også vært en ide at han hadde en fast rutine, slik at han selv kanksje klarer å sortere tankene litt. Det er nesten umulig, men jobb-tanker hører til i arbeidstiden og ikke i privat-tiden.

Takk for fint svar

Jeg har foreslått vaskehjelp (han eier og driver et hotell-lignende kompleks) fordi han brukte endeløst mye tid på å vaske.

Dette tok han til seg, men det var "mest for min skyld" i følge han. I tillegg måtte jeg daglig høre om hvor dårlig jobb denne vaskedamen hadde gjort, og jeg endte med å bruke flere timer på å finne og ansette en ny.. Så, han mener godt, men ser ikke verdien av det for seg selv.

Revisor har han, men med tanke på andre tiltak er det mest snakk om å begynne å jobber "smartere" og ikke løpe rundt seg selv i ring når man er stresset. Dette har jeg sagt mange ganger, men han greier ikke å sette det ut i handling.

Har lett etter ulike coaching-tilbud i området (Trondheim) som jeg kanskje tenkte at kunne gi han et positivt påfyll, men har ikke funnet noe..

[Bluegreen]

Man kan velge. Mannen velger jobbingen, du velger han.

Han kan helt sikkert ansette noen til å ta litt av lasten, men han velger ikke. Hvorfor det? Kontrollbehov? Pengene? Hva er det som holder han fra å skape et bra liv med deg, kvinnen i sitt liv.

Anonym poster: d0df834b51a2e8c5743dfd647368206e

Åh, det er dette som gjør vondt - å bli valgt bort til fordel for en jobb.

Han sier alltid at han jobber så hardt for oss - og for framtiden, men skjønner ikke at den framtiden kan ryke hvis han ikke roer ned. Jeg tror han har holdt tilbake å ansette noen på grunn av økonomiske årsaker (han er svært forsiktig), og fordi enda ikke har funnet noen som han synes er godt nok egnet til å drive den type virksomhet.

Jeg synes, som deg, at det ikke finnes den grunn god nok til å risikere å miste den man ønsker et liv med. Jeg tror desverre det er snakk om manglende evne til å se sammenhengen mellom det man prioriterer for høyt, og det man i lengden mister.

[Bluegreen]

Hvordan er økonomien deres? Kan situasjonen for dere begge lettes ved f.eks. å leie vaskehjelp? Kan innkjøp gjøres på faste dager slik at dere (sikkert i praksis du) kaster bort tid på det hver dag? Kan han, slik en annen foreslår lenger opp, leie inn hjelp i firmaet slik at han får noe avlastning?

Vaskehjelp har vi etter mye mas fra meg fått, men når han er i den modusen han er i, må alt helst støvsuges to ganger daglig - han greier ikke å se hva som er viktig og ikke.

Jeg kjøper inn alt vi trenger èn gang i uken, men han finner til stadighet noe som mangler - særlig når han skal imponere med å lage middag til meg, det er da det ender med eksta handling for meg, pluss at jeg må lage maten selv uansett.

Jeg har bare et håp om at slike ting kommer av seg selv hvis stressnivået er lavere - men det er kanskje bare ønsketenking? ..

[Chien]

Jeg tror ikke det bare er jobben hans og stresset hans som ødelegger forholdet deres. Men holdningene han har mot deg også. Det at han faktisk krever så mye av deg, og krever at du skal fly hit og dit og ordne allting fordi han selv ikke har tid. Et forhold og særlig et samboerskap innebærer at man gir og tar, helt klart, og selvfølgelig skal man kunne be den andre om hjelp, men... det betyr ikke at han bare kan be deg ordne absolutt alt, og bruke all din resterende tid på å ordne ditt og datt som trengs å gjøres. Du har også krav på din egentid med deg selv!