Forelsket - jeg?

29. mars 2013

Jeg kan ikke huske å ha vært forelsket i noen siden jeg gikk på videregående, for over 10 år siden, sikkert pga hormonene var like stabile som Tjernobyl var for for en del år tilbake.

Har hatt noen forhold for det, med kvinner som har vært forelsket i meg.. Men av en eller annen grunn har jeg aldri vært forelsket i dem fra "starten" av, men i ettertid har det jo utviklet seg til at jeg får sterke følelser.

Trodde i grunn at det å være forelsket i noen var mer slikt som skjer når man er ung & full i hormoner. Men nå har jeg truffet en jente som får saker og ting til å skje med meg.

Dette er en jente som er som tatt ut fra et eventyr. Hun er vakker som få, og mang en mann har prøvd seg på henne. At hun kastet ut en sluk til meg tar jeg som et stort kompliment. Men et vakkert ytre betyr igrunn ikke noe som helst, om det ikke finnes noe mellom ørene. Dette er dermed opp til oss begge å finne ut av. I uker, og måneder, så prates det.

Som den utspekulærte personen jeg er, så kan jeg kunsten å føre interessante/morsomme samtaler så lenge jeg vil, samtidig som jeg litt etter litt tester ut hva som er mellom ørene hennes, ganske så diskret.

Dette er en smart jente. Hun har min oppmerksomhet!

Min første gang sammen med henne, alene (noe som jeg forøvrig hadde håpt på lenge) skulle vise seg å være som en scene tatt ut ifra en romantisk film. Det var alkohol involvert, men dette er noe jeg ikke glemmer et sekund av uansett. Vi møttes, vi hadde det gøy sammen, ikke noe "spesielt" annet enn en gode tone sammen. Men vi ender opp med et lite problem, vi er ute på byen, og får ikke tak i taxi hjem, og det er KALDT.

Når vi endelig får tak i sjåfør, så har jeg fått "frost" i meg. Vi blir kjørt hjem til henne, og jeg legger meg i sofaen til henne, og hakker tenner som en gal. Hun pakker meg inn i et teppe, og prøver å varme meg litt.. samtidig som hun fyrer i omnen. Jeg hakker tenner i over en time, til tross for at det er 100 grader der.. Det er helt mørkt ute/i rommet, men vi har levende lys fra peisen. Nok lys til å se hverandre. Med romantisk musikk i bakgrunnen, blir enden på visen at vi varmer hverandre under et teppe, omfavnet i hverandre, og med levende lys. Kysser og omfavner hverandre som om vi skulle vært en. Som tatt ut ifra en film, syns jeg. Det er ikke så mye annet å si enn at det var magisk. Helt fantastisk.

Når jeg har vært med henne siden, så er det små ting hun gjør, som gjør at jeg bare ikke klarer å slutte å tenke på henne. Jeg dagdrømmer "hele tiden", der jeg ser henne for meg. Er blitt like avhenging av å sjekke mobilen hvert 10. sekund som en fjortiss på sitt verste. Helt ute av det blå bare smiler jeg for meg selv. Jeg har problemer med å konsentere meg på jobb. Om kveldene kan jeg sitte å hørre på musikk, og koble "helt ut".. jeg tenker på henne, og jeg sitter alene i sofaen og bare smiler dumt for meg selv.

Jeg kan ikke huske å ha vært slik som dette. Det er ikke "meg", men jeg nyter hvert sekund av det. Jeg vet hun gjør det samme. Dette er gøy!

Som den tenkeren jeg er, så vet jeg det er en lang "vei" foran oss, men akkurat nå tenker jeg ikke for mye fremover, og bare nyter "nået". Jeg skal snart treffe henne igjen, og jeg gleder meg!

Forelsket, jeg?

Anonym poster: ae0595c4d9d368268cfb4b1f2c9bef45