Når man vet han er feil feil feil

[AnonymBruker]

Hvorfor er det likevel så vanskelig å gi slipp?

Jeg vet han er feil for meg, han er egentlig ikke kjærestemateriale engang, han er en slask som ikke har meninger om noe, ganske egoistisk også, og negativ.

Men jeg har vent meg til han, knyttet meg til han, vi har vår egen internhumor, og jeg blir kjempesjalu ved tanken på at han skal være med noen andre.

Anonym poster: 70e6872f8636ef1618b5741bdb29e758

[Gjest Gjest]

Kanskje fordi du er redd for å være alene? Og han har du jo, og ser på litt som din eiendom... Derfor!!?

[AnonymBruker]

Kanskje fordi du er redd for å være alene? Og han har du jo, og ser på litt som din eiendom... Derfor!!?

Har og har... Han er en slask som lar seg trekke i alle retninger. Ingen moralske standarder, umoden som fy. Definitivt ingens eiendom. Likevel føler jeg meg så hjemme sammen med han, han er min beste venn, vi har det bra sammen, det er helt irrasjonelt.

:murvegg:

Anonym poster: c3fc8f24c8ccae81b0fb31e22d84dc1f

[Steinar40]

Tja, kanskje det er fordi at TS da føler at hun ikke behøver å prestere noe i sammen med han.

Han presterer ingenting og da trenger ikke hun det heller. Sikkert avslappende det.

Høres ikke ut som det kommer til å bli personlig utvikling av dette da men.

[AnonymBruker]

Tja, kanskje det er fordi at TS da føler at hun ikke behøver å prestere noe i sammen med han.

Han presterer ingenting og da trenger ikke hun det heller. Sikkert avslappende det.

Høres ikke ut som det kommer til å bli personlig utvikling av dette da men.

Oi, her var du inne på noe. Jeg er høytpresterende så det holder, og har alltid vært flink. Kanskje han er mitt fristed, en jeg kan føle meg bra nok med? Ekstra bra kanskje, fordi han er så ukritisk og apatisk til alt?

Anonym poster: c3fc8f24c8ccae81b0fb31e22d84dc1f

[Steinar40]

Oi, her var du inne på noe. Jeg er høytpresterende så det holder, og har alltid vært flink. Kanskje han er mitt fristed, en jeg kan føle meg bra nok med? Ekstra bra kanskje, fordi han er så ukritisk og apatisk til alt?

Anonym poster: c3fc8f24c8ccae81b0fb31e22d84dc1f

Ja, det høres ikke bedre ut.

[AnonymBruker]

Ja, det høres ikke bedre ut.

Nå må du ikke være frekk da, Steinar... Det er da ikke så uforståelig, er det? Skulle bare ønske jeg fikk til å gi slipp.

Anonym poster: c3fc8f24c8ccae81b0fb31e22d84dc1f

[Gjest Gjest]

Har og har... Han er en slask som lar seg trekke i alle retninger. Ingen moralske standarder, umoden som fy. Definitivt ingens eiendom. Likevel føler jeg meg så hjemme sammen med han, han er min beste venn, vi har det bra sammen, det er helt irrasjonelt.

:murvegg:

Anonym poster: c3fc8f24c8ccae81b0fb31e22d84dc1f

Høres ut som du har en god kompis, men ikke stort mer. Men vennskap er ikke nødvendigvis lettere å endre (eller avslutte, det blir dessverre ofte det som blir resultatet når det starter som et forhold) enn andre forhold.

[Steinar40]

Nå må du ikke være frekk da, Steinar... Det er da ikke så uforståelig, er det? Skulle bare ønske jeg fikk til å gi slipp.

Anonym poster: c3fc8f24c8ccae81b0fb31e22d84dc1f

Det er vel ikke så uforståelig for deg ihvertfall; uten at det trenger å være noe bra av den grunn.

Endret 29. mars 2013 av Steinar40

[AnonymBruker]

Høres ut som du har en god kompis, men ikke stort mer. Men vennskap er ikke nødvendigvis lettere å endre (eller avslutte, det blir dessverre ofte det som blir resultatet når det starter som et forhold) enn andre forhold.

Det er følelser der også, fra begges side, men han kommer aldri til å være til å stole på. Han er ustabil, har ingen holdninger, full av mange rare tanker og meninger.

Jeg burde sette kroken på døra for godt og sende han videre, men jeg får panikk ved tanken på han med noen andre.

Anonym poster: c3fc8f24c8ccae81b0fb31e22d84dc1f

[AnonymBruker]

Det er vel ikke så uforståelig for deg ihvertfall; uten at det trenger å være noe bra av den grunn.

Bra er det ikke, men det hjelper meg ikke å tenke sånn på det. Jeg vet det ikke er rasjonelt.

Anonym poster: c3fc8f24c8ccae81b0fb31e22d84dc1f

[Gjest Gjest]

Det er følelser der også, fra begges side, men han kommer aldri til å være til å stole på. Han er ustabil, har ingen holdninger, full av mange rare tanker og meninger.

Jeg burde sette kroken på døra for godt og sende han videre, men jeg får panikk ved tanken på han med noen andre.

Anonym poster: c3fc8f24c8ccae81b0fb31e22d84dc1f

Hvorfor? Du er tydelig glad i han, så er det så galt at han ender opp med noen som han passer bedre med?

[AnonymBruker]

Hvorfor? Du er tydelig glad i han, så er det så galt at han ender opp med noen som han passer bedre med?

Feilen er ikke at vi ikke passer sammen. Tro meg, han har aldri vært så seriøs og forpliktet til noen som til meg, og det sier egentlig det meste. Han kommer ikke til å finne noen som holder ut med de slaske-sidene ved han.

Anonym poster: c3fc8f24c8ccae81b0fb31e22d84dc1f

[Gjest Gjest]

Feilen er ikke at vi ikke passer sammen. Tro meg, han har aldri vært så seriøs og forpliktet til noen som til meg, og det sier egentlig det meste. Han kommer ikke til å finne noen som holder ut med de slaske-sidene ved han.

Anonym poster: c3fc8f24c8ccae81b0fb31e22d84dc1f

Er det å være "seriøs og forpliktet" eneste veien til lykke for han? Og gjør du han en tjeneste ved å bli pga medlidenhet?

[Guybrush]

Fordi du innerst inne mest sannsynlig har troa på at han skal endre seg. At du er mirakelmedisinen som skal fixe opp i personlighetsproblemene hans. At du tror han "egentlig" er en snill fyr som bare er missforstått, at det er andres feil at han er slik.

Du er forelska i ideen om hvordan han kunne vært dessverre. Du ser bare de positive sidene og skyver de irriterende dårlige tilsides mentalt.

[Steinar40]

Bra er det ikke, men det hjelper meg ikke å tenke sånn på det. Jeg vet det ikke er rasjonelt.

Anonym poster: c3fc8f24c8ccae81b0fb31e22d84dc1f

Joda, jeg vet faktisk åssen det er når det ikke er rasjonelt.

Lett er det absolutt ikke.

Men før eller senere så går det den veien som det måtte gå.

Med andre ord, rett til helvete.

Endret 29. mars 2013 av Steinar40

[Gjest Lille-pus]

Lurer på om det ikke kan være slik at det enkle faktum at "du ikke egentlig har ham" som gjør ham så vanvittig tilrekkende for deg ?

Det ligger noe med makt i dette bildet synes jeg å oppfatte.

Han har større makt over deg enn du har over ham. Han er den styrende slik sett, og du lar deg styre, gir fra deg den kontroll du i alle andre sammenhenger har.

Han er uforutsigbar, du vet aldri hvor du har ham, - men du er knyttet til ham og blir ved hans ustyrlighet og uforutsigbarhet mentalt underdanig.

En svært destruktiv kombinasjon dersom han ikke har de store følelsene for deg og evner å nøytralisere sin egen effekt på deg.

Bare noen løse spekulasjoner her altså.

[AnonymBruker]

Er det å være "seriøs og forpliktet" eneste veien til lykke for han? Og gjør du han en tjeneste ved å bli pga medlidenhet?

Nei, men han kommer aldri til å holde ut med noen som er like flaky som han selv. Han takler ikke om dama ikke er trofast. Det er ikke medlidenhet som holder meg igjen.

Anonym poster: c3fc8f24c8ccae81b0fb31e22d84dc1f

[AnonymBruker]

Fordi du innerst inne mest sannsynlig har troa på at han skal endre seg. At du er mirakelmedisinen som skal fixe opp i personlighetsproblemene hans. At du tror han "egentlig" er en snill fyr som bare er missforstått, at det er andres feil at han er slik.

Du er forelska i ideen om hvordan han kunne vært dessverre. Du ser bare de positive sidene og skyver de irriterende dårlige tilsides mentalt.

Har jeg ikke utelukkende fokusert på de dårlige sidene i denne tråden?

Det går ikke an å fikse opp i han, for han vil det ikke selv. Han trives alt for godt med å være uansvarlig og forvirret. Jeg kjenner han for godt til å synes synd på han. Andres feil er det definitivt ikke.

Altså er jeg smertelig klar over hvordan han er og at det ikke er håp, men takler ikke tanken på at han skal være med noen andre.

Anonym poster: c3fc8f24c8ccae81b0fb31e22d84dc1f

[Guybrush]

Har jeg ikke utelukkende fokusert på de dårlige sidene i denne tråden?

Det går ikke an å fikse opp i han, for han vil det ikke selv. Han trives alt for godt med å være uansvarlig og forvirret. Jeg kjenner han for godt til å synes synd på han. Andres feil er det definitivt ikke.

Altså er jeg smertelig klar over hvordan han er og at det ikke er håp, men takler ikke tanken på at han skal være med noen andre.

Anonym poster: c3fc8f24c8ccae81b0fb31e22d84dc1f

Det er stor forskjell på å si/tro det og faktisk være det i realiteten