Starte på nytt etter samlivsbrudd

[Gjest Hanne]

Jeg har blitt dumpet etter et langt samliv med far til mine tre barn.Han var utro og flyttet raskt inn til ny dame,som er en bekjent av oss begge.Trist og grusomt,men han har tatt et valg.Han lever ut sin forelskelse og bryr seg ingenting om barna.Nå er det bare nydama som teller,hun er eldre enn han og ser ut som mora hans.Føler at dette er ei krise for meg og syns det er tøfft å gå videre.Noen som har opplevd lignende og kan gi meg råd!Har ingen tro på at jeg vil finne meg en ny mann,men det er heller ikke det jeg tenker på nå.Men på sikt.Råd til hvordan ta fatt på mitt nye liv som single 3-barnsmor?

[Sign]

Tja, det er vel bare å ta en dag av gangen. Opplevde omtrent det samme for noen år siden, min x var utro med en jentunge halvparten så gammel som meg, jeg oppdaget det, vi ble enige om å kjempe for forholdet vårt, for familien. Oppdaget kjapt at det kun var jeg som kjempet, han fortsatte forholdet til elskerinnen. Det endte med et opprivende brudd, i allefall var det opprivende for meg. Han gikk mer eller mindre bekymringsløst rett fra meg og ungene våre til henne.

Jeg var gjennom ulike perioder: det opprivende i forbindelse med selve bruddet, det praktiske, sjalusi, sinne, den vonde følelsen av å bli kassert som gammelt søppel osv. Kunne fortsatt nesten i det endelige. Det var er merkelig opplevelse å se det jeg trodde var klippen i livet mitt, min kjæreste og beste venn, den jeg stolte 110 % på bare kutte meg ut fra livet sitt og starte opp et nytt umiddelbart. Etter 16 år sammen skrotet han meg og det vi hadde sammen tilsynelatende uten store skrupler.

Det tar tid å komme over noe sånt. Hvor lang tid avhenger vel av ulike ting og varierer fra person til person. For min del gikk jeg gjennom ulike faser hvor selve kjærlighetssorgen gikk over på noen måneder, kanskje et halvt år. Så var jeg sint ganske lenge, faen så sint jeg var. Jeg sørget over tiden jeg mistet med ungene mine, jeg sørget over å miste svigerfamilien, familielivet, den framtiden jeg trodde var min....Tok nesten et par år, men det gikk over. Det var en periode hvor jeg også var bekymret for det med å eventuelt finne en ny mann, men jeg fant etterhvert ut at det viktigste var å finne meg selv. Høres ut som en klisje, men like fullt var det slik jeg følte det.

Jeg har ikke fasiten, du må nesten finne din vei gjennom dette. Mitt råd er å være praktisk, få på plass avtaler rundt samvær, økonomi, fordeling av eiendelser osv. Min erfaring er at alt slikt er best å få skriftlig.

Forsøk å lage et godt liv for deg og barna, ikke vær redd for å be om hjelp fra de rundt deg. Forsøk å få litt tid for deg selv- tren, les ei bok, gå en tur eller hva som helst som du har lyst gjøre. Ta en dag av gangen og plutselig vil du oppdage at ting ser lysere ut, at du faktisk ser lysere på livet.

For min del er det nå gått 3 år og jeg har det veldig bra, faktisk bedre enn da vi bodde sammen. Forholdet til min x og elskerinna gikk forøvrig over etterhvert og det var godt å kjenne på at det interesserte meg ikke i det hele tatt.

Ønsker deg lykke til, dette klarer du!

Endret 28. mars 2013 av Sign

[Gjest Ms.Mary]

Jeg er omtrent i samme båt som deg, bortsett fra at han ikke har vært utro - så langt jeg vet. Men vi har to barn sammen, og gikk med husbyggeplaner. Helt ut av det blå fikk jeg beskjed for en uke siden om at han ikke ville mer. :frown:

Antar han nå skal fortsette i større grad med sin selvrealisering, enn han har kunnet som samboer og fulltidspappa. Sucker.

Jeg er i en slags sjokktilstand enda, men det som holder meg oppe er tanken på at barna skal slippe å se meg sippe og ha det ille, selv om jeg ikke føler meg særlig bra inni meg. Livet går videre, og det er kun meg selv som kan sørge for at jeg skal få det bra i tiden framover. For meg hjelper det å tenke på de praktiske tingene nå: finne et sted å bo, ordne samværsavtale, snakke med banken om lån, osv.

Jeg tenker at dette skal gå bra, men det blir en enorm omstilling å skal være singel tobarnsmor. Ny mann er ikke en prioritet nå i det hele tatt - men på sikt ønsker jeg meg jo det. Nå vil jeg bare komme i orden med mitt nye liv, satse på at banken er velvillig med lån, og ordne det fint og koselig i det nye hjemmet vårt.

[Gjest HeidiL]

Man må bare ta seg sammen og bestemme seg for hvordan livet videre skal bli. Det er ingen som kommer og gjør dette for deg. Det er greit å starte med det praktiske og få på plass en forutsigbar hverdag for både barn og foreldre. Når alt det praktiske og økonomiske er ordnet, er det tid for å bearbeide alt som har skjedd. I denne fasen er jeg nå, og det går to skritt fram og ett tilbake. Noen dager er bra og noen er dårlige. Regner med at de gode dagene blir flere enn de dårlige etterhvert, og satser veldig på at tiden jobber for meg. Tar en dag av gangen og legger ikke mange langtidsplaner. Men jeg er bestemt på at jeg skal glede meg til noe og har bestilt utenlandstur med barna og en venninne og hennes barn. Og denne turen snakker vi mye om og planlegger hva vi skal se og gjøre.

Jeg tenker ikke på ny kjæreste nå, jeg tror på å ha en lang pause mellom forhold, spesielt ved skilsmisse etter mange år sammen. Og for barnas skyld er det også viktig at de får lande i sin nye situasjon før foreldrene introduserer nye kjærester. Det kan bli mye nytt og vondt for barn å ta inn på en gang ellers.

Et godt råd er å si ja til invitasjoner, det er berikende å være sosial selv om du egentlig er sliten og lei deg. Og se om du kan lære deg noe nytt, få en ny hobby. Det er fint om noe annet kan overta for noe av tankene og bekymringene. Og vær nøye med søvn, du trenger å sove for å takle hverdagene og være en god mor. Får du ikke sove, gå til legen og spør om hjelp der. Og husk at frisk luft og trening gjør at du sover bedre (og ser bedre ut også:-)

Ønsker deg all mulig lykke til videre i ditt nye liv! Klem

[AnonymBruker]

Forholdet til min x og elskerinna gikk forøvrig over etterhvert og det var godt å kjenne på at det interesserte meg ikke i det hele tatt.

Kom han aldri tilbake og viste at han angret? Jeg fatter ikke hvorfor menn ikke bryr seg om andre mer enn som så.

Anonym poster: 769a22d553fab5aa6737741fc5e805cc

[Sign]

Kom han aldri tilbake og viste at han angret? Jeg fatter ikke hvorfor menn ikke bryr seg om andre mer enn som så.

Anonym poster: 769a22d553fab5aa6737741fc5e805cc

Mens han var i det forholdet var det som om han skjøv bort tanken på det som hadde vært, på hvordan han behandlet meg. Han så hvor fortvilt jeg var i forbindelse med bruddet, men det virket ikke som om det gikk inn på han. Han forsøkte med ansvarsfraskrivelse, forsøkte med skyld deling, at vi begge var skyld i at det ble brudd.... Klarer ikke den dag i dag å skjønne hvordan han kunne endre seg slik, hvordan han kunne behandle meg slik.

Etter at det ble slutt mellom han og elskerinna tok han initiativet til å prate ut med meg, be om tilgivelse. Han sa han etterhvert hadde skjønt hvor brutalt han hadde oppført seg og at han nå ikke kunne skjønne hvordan han kunne gjøre noe sånt.

For meg var for sent. Var ikke interessert i det hele tatt å ripe opp i den saken, å imøtekomme han for at han skulle få det bedre med seg selv var uaktuelt. Mulig det var egoistisk av meg, men det driter jeg ærlig talt i.

[AnonymBruker]

Han forsøkte med ansvarsfraskrivelse, forsøkte med skyld deling, at vi begge var skyld i at det ble brudd....

.....

Etter at det ble slutt mellom han og elskerinna tok han initiativet til å prate ut med meg, be om tilgivelse. Han sa han etterhvert hadde skjønt hvor brutalt han hadde oppført seg og at han nå ikke kunne skjønne hvordan han kunne gjøre noe sånt.

Kan dette bli skolepensum for menn, så det slipper å skje gang på gang? Det er bare for knusende. Jeg kunne aldri ha gjort det mot noen, hvorfor er det så mye lettere for visse menn å være etterpåkloke?

Anonym poster: 769a22d553fab5aa6737741fc5e805cc

[Sign]

Kan dette bli skolepensum for menn, så det slipper å skje gang på gang? Det er bare for knusende. Jeg kunne aldri ha gjort det mot noen, hvorfor er det så mye lettere for visse menn å være etterpåkloke?

Anonym poster: 769a22d553fab5aa6737741fc5e805cc

Hehe, noen ganger tror jeg det finnes en brukerhåndbok for menn som er utro og går ut av et langt forhold. Har de siste årene hørt mange historier som er omtrent identidske med min, både når det gjelder måte det blir gjort på, argumentene osv. Nesten så det blir latterlig.

Det finnes sikkert damer som gjør akkurat det samme, men jeg har som sagt bare hørt om menn.

[AnonymBruker]

Hehe, noen ganger tror jeg det finnes en brukerhåndbok for menn som er utro og går ut av et langt forhold. Har de siste årene hørt mange historier som er omtrent identidske med min, både når det gjelder måte det blir gjort på, argumentene osv. Nesten så det blir latterlig.

Jeg kan bare ikke tro at de ER så dumme? Jeg har selv fått hakeslepp av de idiotiske forklaringene som har kommet ut av munnen på han. Sånn: Tror han virkelig jeg kjøper den der?

Anonym poster: 769a22d553fab5aa6737741fc5e805cc

[Gjest Hanne-ts]

Så rart at det er mange i samme båt,eller er det ikke rart?Virker som det er noe som er vanlig i tida vi lever i,og spesielt gjelder det menn.Takler de hverdagens kjas og mas på en dårligere måte enn oss damer? Rømmer menn fortere fra plikter,for det er jo vi danene som blir sittende igjen med ansvaret,barna etc. Syns det er skremmende det som skjer.Jeg har også to venninner som har opplevd det samme nå nylig.Og ofte kommer jo mannen krypende og ber om godt vær,men da er det jo for sent..? Min eks har ikke kommet krypende,syns det er rart om han gjør det.Men man vet aldri. Hvorfor tenker de ikke gjennom ting før de gjør noe så katastrofalt,disse mennene våre?

[Gjest Gjest]

Så rart at det er mange i samme båt,eller er det ikke rart?Virker som det er noe som er vanlig i tida vi lever i,og spesielt gjelder det menn.Takler de hverdagens kjas og mas på en dårligere måte enn oss damer? Rømmer menn fortere fra plikter,for det er jo vi danene som blir sittende igjen med ansvaret,barna etc. Syns det er skremmende det som skjer.Jeg har også to venninner som har opplevd det samme nå nylig.Og ofte kommer jo mannen krypende og ber om godt vær,men da er det jo for sent..? Min eks har ikke kommet krypende,syns det er rart om han gjør det.Men man vet aldri. Hvorfor tenker de ikke gjennom ting før de gjør noe så katastrofalt,disse mennene våre?

Er det en form for krise,at de MÅ få bekreftet at de ennå er attraktive.Og så bommer de så fatalt!Ødelegger familien for alltid.Skulle ikke vært nødvendig å rote det til så forferdelig.

[AnonymBruker]

Kjernefamilien har ikke lenger noe verdi for dagens menn. Det er karriere, trening, bekreftelse, venner som er viktig, og for å toppe det hele: Flinke barn og en sexy kone. Når kona ikke oppleves som sexy lenger koster det lite å bryte det hele fordi familien ikke betyr noe. Barna er fremdeles der, de ukene de ikke har barna er jo bare verdifull tid til å pleie det som er viktig: Karriere, trening, bekreftelse, venner.....

Anonym poster: 18f3584779b6fa95d5ec7435f58982db

[Gjest Gjest]

Sitter i samme situasjon, plutselig dumpet etter langt samliv med 2 barn involvert. "Det er ingen følelser igjen" fikk jeg servert, og det var ingen mulighet til å prøve å fikse noe heller - det var han ikke interessert i. Så da sitter jeg her i en liten leilighet og skal prøve å pusle sammen livet igjen, vi er i 40-årene begge to. Det tar vel ikke lang tid før han finner seg en ny og yngre modell som han kan ha "følelser for". Livet mitt er falt i grus, og jeg vet ikke om jeg greier å reise meg igjen. Ser på fremtiden som mørk og skummel, redd for å bli alene for alltid.. faen..

[Gjest Gjest]

Sitter i samme situasjon, plutselig dumpet etter langt samliv med 2 barn involvert. "Det er ingen følelser igjen" fikk jeg servert, og det var ingen mulighet til å prøve å fikse noe heller - det var han ikke interessert i. Så da sitter jeg her i en liten leilighet og skal prøve å pusle sammen livet igjen, vi er i 40-årene begge to. Det tar vel ikke lang tid før han finner seg en ny og yngre modell som han kan ha "følelser for". Livet mitt er falt i grus, og jeg vet ikke om jeg greier å reise meg igjen. Ser på fremtiden som mørk og skummel, redd for å bli alene for alltid.. faen..

Idioter av noen menn som takler midtlivskrisa så utrolig dårlig! Det er nesten flaut! Vi er alt for mange som opplever dette. Nå som det har skjedd meg også hører jeg om utro menn som går på dagen hele tiden. Om de har barn eller ikke spiller ingen rolle- "alt ordner seg". Det er for jævlig.

[Gjest Gjest]

Sitter i samme situasjon, plutselig dumpet etter langt samliv med 2 barn involvert. "Det er ingen følelser igjen" fikk jeg servert, og det var ingen mulighet til å prøve å fikse noe heller - det var han ikke interessert i. Så da sitter jeg her i en liten leilighet og skal prøve å pusle sammen livet igjen, vi er i 40-årene begge to. Det tar vel ikke lang tid før han finner seg en ny og yngre modell som han kan ha "følelser for". Livet mitt er falt i grus, og jeg vet ikke om jeg greier å reise meg igjen. Ser på fremtiden som mørk og skummel, redd for å bli alene for alltid.. faen..

Og forresten: menn går ikke pga manglende følelser, han er utro. Press på, mas og grav, så kommer det fram.

[Steinar40]

Er det en form for krise,at de MÅ få bekreftet at de ennå er attraktive.Og så bommer de så fatalt!Ødelegger familien for alltid.Skulle ikke vært nødvendig å rote det til så forferdelig.

Mange er jo selvfølgelig bare utro bak partnerens rygg i stedet.

Blir jo mindre rot av sånt?

[Steinar40]

Kan dette bli skolepensum for menn, så det slipper å skje gang på gang? Det er bare for knusende. Jeg kunne aldri ha gjort det mot noen, hvorfor er det så mye lettere for visse menn å være etterpåkloke?

Anonym poster: 769a22d553fab5aa6737741fc5e805cc

Etterpåklok?

Det har ingenting med det å gjøre. Det dreier seg bare om egeninteresse (egoisme).

[AnonymBruker]

Sitter i samme situasjon, plutselig dumpet etter langt samliv med 2 barn involvert. "Det er ingen følelser igjen" fikk jeg servert, og det var ingen mulighet til å prøve å fikse noe heller - det var han ikke interessert i. Så da sitter jeg her i en liten leilighet og skal prøve å pusle sammen livet igjen, vi er i 40-årene begge to. Det tar vel ikke lang tid før han finner seg en ny og yngre modell som han kan ha "følelser for". Livet mitt er falt i grus, og jeg vet ikke om jeg greier å reise meg igjen. Ser på fremtiden som mørk og skummel, redd for å bli alene for alltid.. faen..

Følelser meg her og der!

Alle over 18 vet da vel at følelser er noe som kommer og går, og at et godt forhold består ved at man pleier helt andre ting?

Anonym poster: 769a22d553fab5aa6737741fc5e805cc

[AnonymBruker]

Følelser meg her og der!

Alle over 18 vet da vel at følelser er noe som kommer og går, og at et godt forhold består ved at man pleier helt andre ting?

Anonym poster: 769a22d553fab5aa6737741fc5e805cc

Følelsene mennene av i dag snakker om er bekreftelse: Å føle begjær og forelskelse og beundring fra en kvinne.

Tidligere var det nok for menn at de hadde en pen og snill kone, snille barn, fint hjem, god jobb, gode venner osv - men i dag er det ikke nok. Mannen ønsker så mye mer og vil ofre mer for å få det.

Anonym poster: 18f3584779b6fa95d5ec7435f58982db

[Steinar40]

Følelsene mennene av i dag snakker om er bekreftelse: Å føle begjær og forelskelse og beundring fra en kvinne.

Tidligere var det nok for menn at de hadde en pen og snill kone, snille barn, fint hjem, god jobb, gode venner osv - men i dag er det ikke nok. Mannen ønsker så mye mer og vil ofre mer for å få det.

Anonym poster: 18f3584779b6fa95d5ec7435f58982db

Det er vel ikke akkurat så veldig mye som taler for at dette ikke gjelder kvinner også?