Kan jeg "fri"?

[AnonymBruker]

Ja, jeg vet jo at jeg selvfølgelig kan fri. Det er jo bare å spørre.

Saken er at jeg har lyst til å gifte meg med samboeren min. Jeg behøver ikke et fancy bryllup eller noe, jeg vil gifte meg for å symbolisere at det er "oss for alltid".

Han er definitivt ikke typen til å fri, og har tidligere uttalt at han ikke vil gifte seg, men det har heller aldri vært et tema som har blitt snakket seriøst om.

Hans foreldre skilte seg da han var i midten av tenårene, og han ble helt knust da det skjedde. Så jeg er selvfølgelig redd for at han sier nei om jeg spør eller tar opp temaet.

Vi har vært sammen i fire år, og har barn og hus. Han er i slutten av 20-årene og jeg i midten.

Lurer bare på om det er andre som har vært i en lignende situasjon, som har en historie eller noen råd eller tips de vil komme med?

Anonym poster: 6794ddc4278aa8b39acf6b5348cbebe1

[Jade]

Klart du kan fri. Men være forberedt på at han sier nei, pga at han tross alt har sagt han ikke ønsker å gifte seg. Og så må du ikke ta det personlig. Du vet jo hvorfor

[Petalouda]

... syns du høres ut som den gjennomsnittelige husmormammaen under tretti jeg da .... (og med det sier jeg ikke at det er noe galt i det) .. jeg tenker at maaange er i samme situasjon, man bor sammen med en mann man har barn og liv sammen med, uten den juridiske bindingen. for mange menn er ikke gifting så viktig, de er perfectly happy med tingene slik de er, derfor foreslår de heller ikke noe giftermål.

om det er viktig for deg, få ham til å forstå det. jeg tror mange jenter er for utydelige i starten, og rett og slett ikke sier klart ifra hva de ønsker på sikt. kanskje for å unngå bortskremming, hvem vet.

jeg for min del har vært veldig tydelig fra starten i mine forhold. for meg er det uaktuelt å bo sammen uten å skulle gifte seg. derfor har jeg aldri opplevd problemstillingen selv, men lang erfaring som venninnestøtter forteller meg at mange menn slett ikke ser nødvendigheten av å kjøpe kua når de kan melke den gratis. altså lar de vær å gifte seg.

mitt råd er derfor at du må finne ut hva som er viktig, og hvorfor det er viktig, sånn at du har gode svar når han spør hvorfor det er viktig for deg

lykke til

[Gjest Kiara!]

Jeg er sammen med samme type mann eneste måten å bli gift på er å ta saken i egne hender (sikre sin egen fremtid) ved å fri/få satt en dato.

Det du beskriver er nok det jeg hele veien har prøvd å unngå i mitt forhold, det har kostet noen tårer og diskusjoner underveis men gift blir jeg om knappe 4 mnd med mannen jeg elsker over alt, som jeg mer enn annen skal være far til mine barn, men for at det skal skje er mitt krav at vi skal være gift.

Har nok som Petalouda aldri lagt skjul på at de forhold jeg har hatt skal lede opp mot giftemål. Har ingen samboerskap bak meg før dette heller. Er 27 år å har sett at siden dette er så viktig for meg nytter det ikke med tålmodighet og hinting, kun krav om at slik er det.

Lykke til, ikke vær redd for å kommunisere at dette er viktig for deg og fremtiden deres sammen.

[AnonymBruker]

Hvorfor fri når du vet han ikke har lyst? Hvorfor ta første skritt i å planlegge bryllup når dere ikke en gang har snakket seriøst om sånt?

Er det viktigste for deg å være gift, eller å ha et godt og fungerende forhold? Om det er det siste, så ville jeg startet med å ha skikkelig kommunikasjon om hvordan dere ser for dere fremtiden og hva som er viktig for dere. Da er det også helt greit å si at du har lyst til å gifte deg og hvorfor. Men jeg synes ærlig talt ikke det virker som om du er moden for noe sånt når du ønsker å kjøre på kun ut fra dine egne ønsker og behov, uten en gang å vite helt hva han tenker.

Anonym poster: 7eee7c2e0aecd3422296f3d8887e3d75

[AnonymBruker]

Får du nei til giftermål vil jeg uansett anbefale dere å skrive samboeravtale, gjensidig testament og stifte gjensidig livsforsikring. Man er ikke like sikret som samboer som man er som gift, og med barn inn i bildet blir dette viktig. For alle parter, men særlig for barnet.

Lykke til

Anonym poster: e70272f8457bb9adde3c674e50d80c05

[Gjest Kiara!]

Hvorfor fri når du vet han ikke har lyst? Hvorfor ta første skritt i å planlegge bryllup når dere ikke en gang har snakket seriøst om sånt?

Er det viktigste for deg å være gift, eller å ha et godt og fungerende forhold? Om det er det siste, så ville jeg startet med å ha skikkelig kommunikasjon om hvordan dere ser for dere fremtiden og hva som er viktig for dere. Da er det også helt greit å si at du har lyst til å gifte deg og hvorfor. Men jeg synes ærlig talt ikke det virker som om du er moden for noe sånt når du ønsker å kjøre på kun ut fra dine egne ønsker og behov, uten en gang å vite helt hva han tenker.

Anonym poster: 7eee7c2e0aecd3422296f3d8887e3d75

Det handler ikke om bryllupet, det handler om at man ønsker å være gift med parteneren man lever sammen med fordi det er en viktig del av livet og samlivet for noen av oss.

For meg hadde vårt forhold ikke fungert på lang sikt med mindre vi er gift og er forpliktet til hverandre på den måten. Barn hadde det heller ikke blitt, noe som igjen ikke hadde vært min manns ønske siden han gjerne vil ha barn så fort som mulig.

Jeg synes nesten det er en manne-syke ute å går ift at mange ikke vil gifte seg, men familie vil de gjerne ga, og mer enn gjerne en "kone"/samboer som er der gjennom tykt og tynt resten av livet. Det er ikke så stor forskjell på å være gift og samboere at det er grunn til å sky det som pesten, men forskjellen er stor nok til at det er være eller ikke være når det kommer til fremtiden.

[Gjest Daenerys]

Vi har begge skilte foreldre. Men vi har alltid tenkt at vi kom til å gifte oss, selv om tidspunktet har vært vagt.

vi ble enige om å gifte oss i januar, på utenlandstur. Da følte han seg klar til å forlove seg og starte å planlegge bryllup Det er nok en modningsprosess. Jeg har vært klar lenge, han har egentlig ikke så stor tro på ekteskap, men han har lyst.

Hvis jeg hadde spurt han, ville han ha sagt nei. Så enkelt er det. Jeg er glad vi ble enige, for meg var det absolutt romantisk nok

Endret 30. mars 2013 av Daenerys

[AnonymBruker]

Ja, den 29 februar i et skuddår kan du fri. Ellers er det mannen som skal fri. Bryllupet er ikke ekte ellers.

Anonym poster: ff9ba613b4530bed4d142fec144b1dcf

[AnonymBruker]

Ja, den 29 februar i et skuddår kan du fri. Ellers er det mannen som skal fri. Bryllupet er ikke ekte ellers.

Anonym poster: ff9ba613b4530bed4d142fec144b1dcf

Glemte du ironi-flagget eller?

Anonym poster: e70272f8457bb9adde3c674e50d80c05