Dekket førerkort og bil av NAV?

[AnonymBruker]

Har dere eller kjenner dere noen som har fått dekket førerkortet og bil av NAV pga psykiske problemer???

En venn av meg fikk det nå nylig å trodde det bare var ved fungsjonshemninger og fysiske plager.

Anonym poster: 85cb3ceba67a7ae0449c250c65250dc9

[Gjest O___o]

Nei.

Jeg vet derimot av en rekke tilfeller hvor personene har fått inndratt førerkortet

på grunn av psykiske problemer.

[AnonymBruker]

Det skal være svært alvorlige grunner for at psykisk syke får det. Jeg vet om ei som fikk det, til tross for at vi bor i by. Det var en enorm hjelp for henne å bli selvstendig og starte livet, men hun er ennå veldig syk og blir nok ikke frisk med det første. Kjenner til et par stykker som har søkt og ikke fått det dekket også (med god grunn i min mening).

Har hørt om et par som bor veldig usentralt som får det også.

Anonym poster: 166cf9fc3d04a89a1bcbe3d76da6c707

[AnonymBruker]

I mitt tilfelle KUNNE jeg få stønad til førerkort, mente min saksbehandler på nav, han visste ikke helt, men han mente han kunne hjelpe. Og det fordi..:

- Jeg var 20

- bodde på familiens småbruk med min gamle og syke mor

- 50 km til nærmeste plass med butikk, helsesenter, bank osv

- angst, SVÆRT ENSOM, aldri med på noe pga manglende kollektiv transport

- Garantert jobb dersom jeg fikk førerkortet.

Det ville jo begynt i det små i og med at jeg hadde angst osv. Men så kom det en uventet arv, 50 000 kr til meg. Jeg tok førerkortet umiddelbart, og startet med det, tok jobb, fikk til en løsning med min mor, leide ut småbruket, flyttet selv, osv.

Men ja, om det er mange gode grunner til at du kommer videre i livet ved å få lappen, så kan de vurdere det.

Og det kommer helt an på hva slags psykiske plager det er, mange har godt av å aldri være på veien..

Anonym poster: ec9725a1a9910be809e895dfd3308f26

[AnonymBruker]

men jeg tenker ikke på de som får dekket lappen pga at de bor usentralt. Men de som har psykisk problemer. Uavhengig av bosted.

TS

Anonym poster: 85cb3ceba67a7ae0449c250c65250dc9

[Gjest Eurodice]

I mitt tilfelle KUNNE jeg få stønad til førerkort, mente min saksbehandler på nav, han visste ikke helt, men han mente han kunne hjelpe. Og det fordi..:

- Jeg var 20

- bodde på familiens småbruk med min gamle og syke mor

- 50 km til nærmeste plass med butikk, helsesenter, bank osv

- angst, SVÆRT ENSOM, aldri med på noe pga manglende kollektiv transport

- Garantert jobb dersom jeg fikk førerkortet.

Det ville jo begynt i det små i og med at jeg hadde angst osv. Men så kom det en uventet arv, 50 000 kr til meg. Jeg tok førerkortet umiddelbart, og startet med det, tok jobb, fikk til en løsning med min mor, leide ut småbruket, flyttet selv, osv.

Men ja, om det er mange gode grunner til at du kommer videre i livet ved å få lappen, så kan de vurdere det.

Og det kommer helt an på hva slags psykiske plager det er, mange har godt av å aldri være på veien..

Anonym poster: ec9725a1a9910be809e895dfd3308f26

OT, men moren din er vel ikke så veldig gammel når du selv er 20? Hun får vel hjelp av hjemmesykepleie også?

[AnonymBruker]

OT, men moren din er vel ikke så veldig gammel når du selv er 20? Hun får vel hjelp av hjemmesykepleie også?

Nå er jeg 26

Neida, men problemet den gang var at moren min var psykisk syk fra før jeg ble født. Og hun var nesten 40 da hun fødte meg. Hun var inn og ut av institusjoner, lukket avdeling, medisinert osv.

Det hjalp, men hun hadde fra jeg var liten av prentet inn i meg hvor stygt det var å ikke ta seg av sin mor osv. Og det gikk som det gikk, jeg fikk masse angst og depresjoner og alt. Jeg turte ikke å flytte før jeg hadde kommet meg litt mer på bena. Heldigvis komm den arven, jeg brukte mye tid og energi på å manne meg opp til å tørre å ta kjøretimer, og etter at jeg fikk bil og lappen kom jeg meg mye oftere til psykolog og hjelp.

Så ble jeg stødig nok til å ordne moren min støtte via kommunen, hun fikk hjemmehjelp og flyttet til en slags omsorgsbolig nærmere "sentrum" hvor hun kunne komme seg mer ut, lørdagskafe, strikkegreier på søndager, aktiviteter i regi av kommunen osv.

Anonym poster: ec9725a1a9910be809e895dfd3308f26

[Gjest O___o]

I mitt tilfelle KUNNE jeg få stønad til førerkort, mente min saksbehandler på nav, han visste ikke helt, men han mente han kunne hjelpe. Og det fordi..:

- Jeg var 20

- bodde på familiens småbruk med min gamle og syke mor

- 50 km til nærmeste plass med butikk, helsesenter, bank osv

- angst, SVÆRT ENSOM, aldri med på noe pga manglende kollektiv transport

- Garantert jobb dersom jeg fikk førerkortet.

Det ville jo begynt i det små i og med at jeg hadde angst osv. Men så kom det en uventet arv, 50 000 kr til meg. Jeg tok førerkortet umiddelbart, og startet med det, tok jobb, fikk til en løsning med min mor, leide ut småbruket, flyttet selv, osv.

Men ja, om det er mange gode grunner til at du kommer videre i livet ved å få lappen, så kan de vurdere det.

Og det kommer helt an på hva slags psykiske plager det er, mange har godt av å aldri være på veien..

Anonym poster: ec9725a1a9910be809e895dfd3308f26

:klemmer:

Endret 28. mars 2013 av O___o

[AnonymBruker]

Ingen flere???

Anonym poster: 85cb3ceba67a7ae0449c250c65250dc9

[AnonymBruker]

:klemmer:

Tusen takk :klem:

Anonym poster: ec9725a1a9910be809e895dfd3308f26

[AnonymBruker]

Kjenner en som fikk bil til 60 000 kr av Nav, hun hadde psykiske problemer, trengte bil for å lettere komme seg ut.

Anonym poster: d8e051ded63244d24eae4c5727eed361

[Gjest Eurodice]

Nå er jeg 26

Neida, men problemet den gang var at moren min var psykisk syk fra før jeg ble født. Og hun var nesten 40 da hun fødte meg. Hun var inn og ut av institusjoner, lukket avdeling, medisinert osv.

Det hjalp, men hun hadde fra jeg var liten av prentet inn i meg hvor stygt det var å ikke ta seg av sin mor osv. Og det gikk som det gikk, jeg fikk masse angst og depresjoner og alt. Jeg turte ikke å flytte før jeg hadde kommet meg litt mer på bena. Heldigvis komm den arven, jeg brukte mye tid og energi på å manne meg opp til å tørre å ta kjøretimer, og etter at jeg fikk bil og lappen kom jeg meg mye oftere til psykolog og hjelp.

Så ble jeg stødig nok til å ordne moren min støtte via kommunen, hun fikk hjemmehjelp og flyttet til en slags omsorgsbolig nærmere "sentrum" hvor hun kunne komme seg mer ut, lørdagskafe, strikkegreier på søndager, aktiviteter i regi av kommunen osv.

Anonym poster: ec9725a1a9910be809e895dfd3308f26

Dette var en trist historie. Det er nok en del foreldre og også andre som forventer og forlanger altfor mye av barna og innpoder dem skyldfølelse hvis de ikke gjør som forventet. Hvor var hjelpeinstansene i de årene? Hadde du ingen far, tanter og onkler?

Du har hatt det strevsomt og vondt. Det er godt å høre at du har det bra nå. Mange klemmer til deg

Endret 28. mars 2013 av Arabella