Min bror er overvektig

[Gjest Gjest]

Egentlig er vel hele familien min det, men det er broren min som er størst. Jeg skal ikke skryte på meg noe, jeg er ikke noen spiker selv. Er 156 og veier rundt 52-53 kilo, ganske lite muskler.

Han har vært overvektig omtrent hele livet, og jeg vet han ble mobbet for det på ungdomskolen. Han er veldig kresen og jeg husker mamma alltid endret middagen etter hans ønske. Han likte ikke grønnsaker, derfor lagde hun ikke grønnsaker i f.eks gryter ol. Han likte best loff, derfor kjøpte vi inn loff og ikke brød. Alt skulle være sånn og sånn, for ellers nektet han å spise. "Jammen det liker jo ikke ***".

Han er omtrent slik, bare litt større. Han er 23. http://www.visualpho...n_IS098Q6Y1.jpg

Mamma har og sagt til meg at hun er bekymret for han, at han skal få diabetes eller hjerteproblemer. Men om de drar til butikken sammen, eller han ber mamma handle for han hvis hun er der, hamstrer hun likevel alt han måtte peke på. Flere liter litago i uken, pizza, pølser, kjeks, kaker osv... Ingen grenser. Jo mer, jo bedre.

Jeg føler at dette er noe man ikke skal prate om, man skal bare overse det. Ikke tør jeg si ifra heller. Jeg vet han er voksen og har ansvar for seg selv, men det gjør meg så trist. Jeg er så redd for at han skal dø. Han har alltid stilt opp for meg, uansett, og jeg er så redd for å miste han.

Jeg vet ikke helt hvor jeg skulle med dette, men det var deilig å få det ut!

[Gjest Elseby13]

Han er en voksen mann og må ta tak i dette selv. Selvsagt kan han skylde på mor, men nå har han mulighet til å gjøre noe selv. Vil han ned i vekt? I såfall kan du tilby å hjelpe ham, f eks lage sunn mat sammen og jogge sammen. Men er han ikke interessert, er det ikke mye du kan gjøre.

Ps. Du er IKKE feit.

[DGAS]

Du burde ta en prat med han om dette, og høre om han faktisk vil gjøre noe med det eller ikke. Hvis han vil det, er det mye du kan gjøre for å hjelpe. Som dushtek sa, dere kan lage sunn mat sammen, trene. Hjelper mye å ha noen å trene sammen med. Om du har tid kan du feks. gå på butikken for han eller med han. Et sunt liv trenger ikke være jævlig, det kan faktisk være utrolig givende. Kanskje om han får prøvd det ut blir han mer interessert? Jeg vet ikke, men du burde først høre med han hvor han står i dette. Om det er helt uaktuelt for han å endre livsstil er det, som sagt over, lite du kan gjøre

[estrella]

Prat med han, ikke på en sånn måte at han føler seg anklaget og slikt. Men prat med han. Jeg tipper at hvis du kommer litt under "huden" på han, så vil du se at han helt sikkert vil, men han har ikke peiling. Start i det små, prøv å veiled han. Evt. få hjelp av en ernæringsfysiolog til å lære han om mat.