Måltid og min datter på 11 år

[AnonymBruker]

Min datter på 11 år, har et problem ved matbordet. Hun orker ikke lyder, og maser om at søsknene "smatter", som hun sier. Hun kommenterer ofte "Æsj! "åhhhhhh"!!!! "Du er ekkel, ass"!!! Ingen smatter spesielt mye, men hun suger til seg hver lyd, og det er ganske slitsomt. Jeg opplever at det ofte skaper en anstrengt stemning rundt bordet, da ingen vil være "ekkel", og det blir fokus på å spise stillest mulig. Samtalene blir anstrengt. Før måtte hun gå fra matbordet da hun gav slang slike kommentarer rundt seg, men jeg opplevde at hun følte dette som belønning, og sluttet med det.

Jeg ser at lydene virkelig irriterer henne, hun klarer liksom ikke la være å lytte, og forsøk på å snu tankene hennes over på andre ting, nytter ikke. De gangene hun ikke er hjemme, er måltidene hyggelige og avslappet. Men jeg vil gjerne at hun skal spise sammen med oss når hun er hjemme, selvom hun helst ikke vil det. Føler det blir feil å la henne sitte alene å spise, det er jo ikke slik jeg vil det skal være.

På skolen er ikke dette noe problem, da sitter hun og spiser med mange andre, uten å fokusere på lydene.

Anonym poster: 42a34383bc9dc4d2d7cbdab73581270d

[Sassenach]

Det er faktisk en "lidelse" å være ekstremt sensitiv mot bestemte lyder, kalt misophonia. Kanskje dette kan være en forklaring?

Du kan lese litt nærmere om det her:

http://en.wikipedia.org/wiki/Misophonia

Og et blogginnlegg om hvordan det er å leve med det her:

http://hedda.blogg.no/1327412116_my_misophonia.html

[Silfen]

Aaah, jeg hater smatting. Føler med henne, det er en lyd som bare gnager seg inn i hjernen. Og folk gjør det hele tiden, selv når de ikke spiser, f.eks. til små unger; var det godt *smattelyd* mmmm, smatte smatte.

:gal:

[Wonderbitch]

Kanskje dere kunne hatt på musikk mens dere spiser, slik at lydene blir litt kamuflert?

Jeg synes også det er vanskelig å spise sammen med noen som smatter/slafser og hvis jeg spiser med noen som er ekstra ille og det er helt stille pleier jeg å sette på tv eller radio for slippe unna det værste..

Endret 28. mars 2013 av Wonderbitch

[Trimsi]

Jeg også tenkte også på at hun kanskje er oversensitiv mot slike lyder. Finnes jo mange varianter av "oversensitivitet" og dette er reele lidelser som det kan være vanskelig å bli kvitt.

Jeg ville prøvd å lese litt om temaet, evt snakke med noen som kan mye om dette for å bekrefte eller avkrefte det.

[Gjest alt prp svu]

Takk, skal lese mer om dette!

Synes det er rart at dette ikke er noe problem hos venner, eller på skolen. På skolen bytter de plasser hele tiden, og de sitter alltid to og to. Vet også at søskna hennes ikke smatter mer enn vanlig.

Hun irriterer seg også over snufsing dersom dem er forkjølet. Hvis noen av søsknene henter seg et eple, går hun i ett annet rom... Opplever som nevnt at det blir svært anstrengt stevning av slikt.

Synes også det er rart at hun ikke bryr seg noe om tyggelydene dersom venninna spiser et eple....

[estrella]

Hun anstrenger seg nok mer for å være hyggelig blant vennene og på skolen. Det er lettere å la ting gå utover familien enn venner.

Jeg er også sånn som omtrent går ut av rommet når folk smatter. Jeg prøver å oppføre meg som et voksent menneske, men det er utrolig irriterende med smattelyder (særlig høye). Uheldigvis kan ikke alle for at de smatter, men jeg blir tullete likevel

[Gjest Gjest]

Altså, hvis dette ikke er et problem på skolen eller når hun er med venner, men kun når hun er hjemme - så er det selvsagt ikke snakk om en lidelse.

Heller er det nok et forsøk på å posisjonere seg som den voksne i søskenflokken.

Min løsning Hver gang hun begynner med dette så sier du: "slutt med det tullet".

[Gjest gjest17]

Som andre også har nevnt, muligens det kunne hjelpt med noe bakgrunnstøy?

[AnonymBruker]

Hun er sikkert hormonell, jeg ble ekstremt irritabel og lydsensitiv mens jeg var hormonell i hennes alder og noen år fremover.

Anonym poster: cae3ddd7edeb37937328e207ea2f0815

[Gjest Eurodice]

Si meg, har foreldre av i dag ingen autoritet? Jeg hadde ikke dullet med en slik jente, eller gutt for den sakens skyld. Jeg ville sagt uten å pakke inn ordene mine, at hvis hun ikke kan oppføre seg ved matbordet, kan hun gå et annet sted og ikke ødelegge matroen for andre. Man skal da vel ikke gå på tå hev for sære unger. Hun reagerer jo ikke sammen med andre, på skolen etc.

[AnonymBruker]

Man skal ikke sette en diagnose og "forstå" alle særheter barn får for seg. Siden dette bare er et problem hjemme, er det helt klart at dette ikke er en sykdom! Uansett må hun lære seg å leve med det, og at ikke alle andre i verden skal tilpasse seg henne. Jeg hadde aldri tolerert at ungen min kalte søsknene sine ekle eller sa "æsj", tenk på hva dette i så fall kan gjøre med dem?

Anonym poster: 15c28f95e362eb62f21b84449fb936b6

[xinnia]

Barn og voksne er tryggere hjemme- og dermed slipper seg mer løs..

Vær gla for at hun ikke oppfører seg slik borte. Med andre ord- så har du jo gjort jobben din som mamma godt der;-)

Men datteren din er på vei inn i puberteten, med hormoner som løper løpsk.. ( det skulle funnet internat for premenstruelle tenåringsjenter )

Det går fint å be henne skjerpe seg-men du og dere må nok være forbredt på en fight back...

[ViljaH]

Be henne slutte med det tullet. Ikke be henne gå fra bordet hvis det er en belønning. Si at hun må ta oppvasken el.l. hvis hun driver på slik.

[AnonymBruker]

Hvis din datter kan ha det samme jeg mistenker jeg har, Misophonia, er det vanlig at lyder som kommer fra de du har nær irriterer mye mer enn de du har utenfor hjemmet. Jeg har slitt med dette fra åtteårsalderen, og det er virkelig helt utrolig frustrerende. Veldig vanskelig å forklare det, men kan virke som om enkelte lyder er ekstremt "høye" og de provoserer så utrolig. Man får en akutt følelse av ekstremt sinne, og har lyst til å skrike og slå. I tillegg høres det veldig dumt ut, og ingen forstår, så du føler deg veldig misforstått og annerledes. Er en ekstrem vond greie, så hvis det kan være det( som det høres ut som om det er for meg); værsåsnill og vis henne artikler om Misophonia, og ta hensyn! Den provoserende vonde følelsen har jeg fått flere ganger daglig i over tyve år, og det går ikke an å "skjerpe seg". Det var verre for meg før, og etter skolen mye verre, da er man sliten i tillegg...det gjør det verre. Da jeg bodde hjemme satt jeg ofte med hørselvern. Og jeg har sovet med hørselen eller ørepropper, og gjør det siste fortsatt. I familiesituasjoner gruer jeg meg, for det er kjipt å be folk snyte seg hele tiden eller be folk ta ut tyggisen. Det er de verste tingene for meg. Blir pangsint og veldig provosert. Var godt å finne ut at jeg ikke var alene om dette, og kunne vise mine nære hvorfor jeg har vært slik i alle år. Følte folk forstod mer da:)

Anonymous poster hash: 9db50...48a

[minister-mio]

Hvordan stiller resten av familien seg til å høre på musikk ved måltidene?

[kisskissbangbang]

Hvis din datter kan ha det samme jeg mistenker jeg har, Misophonia, er det vanlig at lyder som kommer fra de du har nær irriterer mye mer enn de du har utenfor hjemmet. Jeg har slitt med dette fra åtteårsalderen, og det er virkelig helt utrolig frustrerende. Veldig vanskelig å forklare det, men kan virke som om enkelte lyder er ekstremt "høye" og de provoserer så utrolig. Man får en akutt følelse av ekstremt sinne, og har lyst til å skrike og slå. I tillegg høres det veldig dumt ut, og ingen forstår, så du føler deg veldig misforstått og annerledes. Er en ekstrem vond greie, så hvis det kan være det( som det høres ut som om det er for meg); værsåsnill og vis henne artikler om Misophonia, og ta hensyn! Den provoserende vonde følelsen har jeg fått flere ganger daglig i over tyve år, og det går ikke an å "skjerpe seg". Det var verre for meg før, og etter skolen mye verre, da er man sliten i tillegg...det gjør det verre. Da jeg bodde hjemme satt jeg ofte med hørselvern. Og jeg har sovet med hørselen eller ørepropper, og gjør det siste fortsatt. I familiesituasjoner gruer jeg meg, for det er kjipt å be folk snyte seg hele tiden eller be folk ta ut tyggisen. Det er de verste tingene for meg. Blir pangsint og veldig provosert. Var godt å finne ut at jeg ikke var alene om dette, og kunne vise mine nære hvorfor jeg har vært slik i alle år. Følte folk forstod mer da:)

Anonymous poster hash: 9db50...48a

Huff, sånn har jeg det også, og det er fryktelig slitsomt og plagsomt.

Jeg kan kontrollere det nå, men da jeg var fjortis hadde jeg ikke sjans. Kunne gråte fordi det var så fælt med alle spiselydene, og fordi jeg ble så lei meg for at jeg ble så sint. Ville jo ikke sitte der og plages og være sur og mutt.

Jeg skjønner godt at det er vanskelig å forstå, TS;og at det er kjempeslitsomt å forholde seg til. Men det er nok minst like slitsomt for henne.

[Rumle]

Altså, hvis dette ikke er et problem på skolen eller når hun er med venner, men kun når hun er hjemme - så er det selvsagt ikke snakk om en lidelse.

Heller er det nok et forsøk på å posisjonere seg som den voksne i søskenflokken.

Min løsning Hver gang hun begynner med dette så sier du: "slutt med det tullet".

Jeg tror ikke nødvendigvis at dette stemmer. Det er stor forskjell på å være ute blant venner/ skole osv og hjemme med de man stoler 100% på. Og de fleste både opptrer og viser forskjelige sider i så pass ulike settinger, og det er vel helt normalt? Kanskje TS sin datter egentlig reagerer mest på at hun føler at søskene ikke tar hensyn når hun selv opplever at hun mange ganger har sagt og vist at hun ikke takler lydene? Dette løser man i alle fall ikke med å be henne "slutte med dette tullet" ...

Forøvrig kan jeg også jeg godt kjenne meg igjen i hvordan din datter har det, TS - jeg er også utrolig var for lyder - og jeg har også forskjellige grenser for hva/hvem som kan irritere meg. Jeg er ikke sikker på hvorfor det er slik, men det er utrolig irriterende å ikke bare kunne "slå av" irritasjonen i slike situasjoner.

Håper dere finner en måte å løse det på

Endret 1. februar 2014 av Rumle

[Alvina]

Min datter på 11 år, har et problem ved matbordet. Hun orker ikke lyder, og maser om at søsknene "smatter", som hun sier. Hun kommenterer ofte "Æsj! "åhhhhhh"!!!! "Du er ekkel, ass"!!! Ingen smatter spesielt mye, men hun suger til seg hver lyd, og det er ganske slitsomt. Jeg opplever at det ofte skaper en anstrengt stemning rundt bordet, da ingen vil være "ekkel", og det blir fokus på å spise stillest mulig. Samtalene blir anstrengt. Før måtte hun gå fra matbordet da hun gav slang slike kommentarer rundt seg, men jeg opplevde at hun følte dette som belønning, og sluttet med det.

Jeg ser at lydene virkelig irriterer henne, hun klarer liksom ikke la være å lytte, og forsøk på å snu tankene hennes over på andre ting, nytter ikke. De gangene hun ikke er hjemme, er måltidene hyggelige og avslappet. Men jeg vil gjerne at hun skal spise sammen med oss når hun er hjemme, selvom hun helst ikke vil det. Føler det blir feil å la henne sitte alene å spise, det er jo ikke slik jeg vil det skal være.

På skolen er ikke dette noe problem, da sitter hun og spiser med mange andre, uten å fokusere på lydene.

Anonym poster: 42a34383bc9dc4d2d7cbdab73581270d

Godta at hun reagerer. Og lat som ingenting. Alle er forskjellige.

[AnonymBruker]

Gammel tråd..

Anonymous poster hash: ca3a9...44d