Gjest Ina Skrevet 27. mars 2013 #1 Skrevet 27. mars 2013 Begynte i ny jobb for noen mnd siden og der fikk jeg kollegaen med stor K...Han er blitt " den mannlige utgaven av bestevenninda mi" og det forholdet/ vennskapet vi har utviklet er ubeskrivelig. Jeg trodde aldri det gikk an å få en slik kjemi med en mann noen gang.. Vi har til og med snakket om hvor heldige vi er som har hverandre som kollegaer og hvordan vi trives med å jobbe sammen Vi kan snakke om absolutt alt, og tross for at vi ikke har jobbet sammen så lenge, har vi fortalt ting til hverandre som ingen andre vet... Det viser seg at vi har mye til felles fra barndom/ tenårene og samme verdier i voksen alder, at jeg nesten blir skremt.. Alt er så naturlig med han og jeg tror ikke jeg overdriver om jeg sier han er det nærmeste jeg kommer en sjelevenn
Gjest Erja Skrevet 27. mars 2013 #2 Skrevet 27. mars 2013 Ja, sjefen min, Jeg jobber som sekretær for ledergruppen på jobben og har vært heldig både med den forrige og nåværende toppsjefen. De er begge fantastiske menn, som viser tydelig at de setter pris på meg, de gir meg stadig mer utfordrende oppgaver som jeg får ansvar for slik at jeg skal trives best mulig samtidig som de får litt avlastning. Når man jobber som sekretær så kommer man tett innpå folk, men det er viktig å holde det profesjonelt og ikke bli for privat ... det kan lett skje når man er så tett, både på jobb og reiser.
Steinar40 Skrevet 27. mars 2013 #3 Skrevet 27. mars 2013 Høres veldig smart ut når disse "sjelevennene" sikkert allerede er opptatt. 2
Gjest Gjest Skrevet 27. mars 2013 #4 Skrevet 27. mars 2013 Har nesten utelukkende mann og trans* personer som venner, og er kvinne selv. Mange av de er meg like nær som søsken eller foreldre, og de kjenner meg like godt som det partnere har gjort opp gjennom årene.
AnonymBruker Skrevet 27. mars 2013 #5 Skrevet 27. mars 2013 Ja, jeg har en slik person i mitt liv. Vi ble venner, så ble vi til veldig gode venner/sjelevenner, så ... utviklet vi andre følelser for hverandre, hadde fantastisk sex for en stund (den beste jeg har hatt!) og nå er vi igjen - venner. Men hver gang vi møttes, så skjer det noe og vi føler forbindelsen mellom oss. Det blir alltid der. Han er absolutt fantastisk. Anonym poster: 4c88df3065649df6bf3b07ed1091c809 1
Gjest Gjest Skrevet 27. mars 2013 #6 Skrevet 27. mars 2013 jeg har ett helt godt og spesielt forhold til en mannlig kolega,vi klemmer og tøyser,har også vert en del på fest i privaten.vi har jobbet sammen i 20 år. det viktigste tror jeg og han at vi aldri har hatt sex,det ville nok ødelagt alt! og vi har sett mange som har ødelagt godt forhold med sex =)
AnonymBruker Skrevet 27. mars 2013 #7 Skrevet 27. mars 2013 Aw, så koselig da TS:) Jeg har et slikt forhold med bestekompisen min^^, Vi fullfører setningene til hverandre og gjør alle andre sprø Anonym poster: a9554d0d0c763fc3d3fc6cb32a95dc26
Cata Skrevet 27. mars 2013 #8 Skrevet 27. mars 2013 Ja, jeg har på sett og vis et slikt forhold til en kollega. Vi fant tonen omtrent med det samme og det virker som om vi kan snakke med hverandre om "alt" uten problemer. Vi tenker utrolig likt om mange jobbrelaterte ting, og har mange felles holdninger generelt, selv om vi er ganske så forskjellige personlighetstyper. Det er veldig avslappende å møte en person der man ikke må filtrere det man sier, for man vet at motparten med 99% sannsynlighet vil forstå hva man prøver å formidle. For å unngå misforståelser (han er i et godt etablert forhold) så er jeg veldig bevisst på å aldri kontakte ham utenom arbeidstid med mindre det er "krise" på jobb, eller gjøre noe som helst som kan tas ille opp av hans samboer. Muligens er jeg vel mye forsiktig der, men siden jeg er singel så antar jeg at jeg lett kan bli sett på som en trussel og det vil jeg helst unngå. (Hadde vært enklere om jeg også var i et forhold.) 1
Steinar40 Skrevet 28. mars 2013 #9 Skrevet 28. mars 2013 Ja, jeg har på sett og vis et slikt forhold til en kollega. Vi fant tonen omtrent med det samme og det virker som om vi kan snakke med hverandre om "alt" uten problemer. Vi tenker utrolig likt om mange jobbrelaterte ting, og har mange felles holdninger generelt, selv om vi er ganske så forskjellige personlighetstyper. Det er veldig avslappende å møte en person der man ikke må filtrere det man sier, for man vet at motparten med 99% sannsynlighet vil forstå hva man prøver å formidle. For å unngå misforståelser (han er i et godt etablert forhold) så er jeg veldig bevisst på å aldri kontakte ham utenom arbeidstid med mindre det er "krise" på jobb, eller gjøre noe som helst som kan tas ille opp av hans samboer. Muligens er jeg vel mye forsiktig der, men siden jeg er singel så antar jeg at jeg lett kan bli sett på som en trussel og det vil jeg helst unngå. (Hadde vært enklere om jeg også var i et forhold.) Og du tror på at det er veldig smart å ha et slikt forhold?
Cata Skrevet 28. mars 2013 #10 Skrevet 28. mars 2013 Og du tror på at det er veldig smart å ha et slikt forhold? For å være helt ærlig så tenker jeg ikke på at det skal være så fryktelig smart. Jeg foretrekker å trives på jobb og da utgjør hyggelige kolleger en stor del av trivselen. At man så oppdager at man trives bedre sammen med enkelte pga. felles holdninger og lik humor er slikt som skjer på jobb som i livet for øvrig. Livet ville blitt langt kjedeligere om man skulle holdt folk som man kommer godt overens med på avstand.
Quilliam Skrevet 28. mars 2013 #11 Skrevet 28. mars 2013 Jepp, jeg fikk bestevenninna mi på jobb, hun er den eneste personen i verden jeg er 100% ærlig med og jeg elsker hun som ei søster. Det finnes ingenting vi ikke kan snakke om, noe jeg finner veldig unikt.
Steinar40 Skrevet 28. mars 2013 #12 Skrevet 28. mars 2013 For å være helt ærlig så tenker jeg ikke på at det skal være så fryktelig smart. Jeg foretrekker å trives på jobb og da utgjør hyggelige kolleger en stor del av trivselen. At man så oppdager at man trives bedre sammen med enkelte pga. felles holdninger og lik humor er slikt som skjer på jobb som i livet for øvrig. Livet ville blitt langt kjedeligere om man skulle holdt folk som man kommer godt overens med på avstand. Ja, det er mange som syns livet er kjedelig uten oppmerksomhet, bekreftelse og utroskap også.
Gjest Eva Skrevet 28. mars 2013 #13 Skrevet 28. mars 2013 Mener du at menn og kvinner overhodet ikke kan være venner.. Steinar40??
Gjest Gjest Skrevet 28. mars 2013 #14 Skrevet 28. mars 2013 Mener du at menn og kvinner overhodet ikke kan være venner.. Steinar40?? Velkommen til KG ;D
Cata Skrevet 28. mars 2013 #15 Skrevet 28. mars 2013 Ja, det er mange som syns livet er kjedelig uten oppmerksomhet, bekreftelse og utroskap også. Jepp, livet er kjedelig uten bekreftelse og oppmerksomhet. Synes ikke du også det? Utroskapsdelen kan jeg personlig godt være foruten, men så er heller ikke det noe tema blant kolleger der jeg jobber . Der klarer folk fint å skille mellom å være på jobb og ha det greit med kolleger, og være hjemme og ha et bra familieliv.
Steinar40 Skrevet 28. mars 2013 #16 Skrevet 28. mars 2013 Mener du at menn og kvinner overhodet ikke kan være venner.. Steinar40?? Selvfølgelig kan kvinner og menn være venner, men det er ikke spesielt smart når man passerer 14 års alder.
Steinar40 Skrevet 28. mars 2013 #17 Skrevet 28. mars 2013 Jepp, livet er kjedelig uten bekreftelse og oppmerksomhet. Synes ikke du også det? Utroskapsdelen kan jeg personlig godt være foruten, men så er heller ikke det noe tema blant kolleger der jeg jobber . Der klarer folk fint å skille mellom å være på jobb og ha det greit med kolleger, og være hjemme og ha et bra familieliv. Jeg har aldri vært avhengig av bekreftelse og oppmerksomhet.
Cata Skrevet 28. mars 2013 #18 Skrevet 28. mars 2013 Muligens ikke bekreftelse, men er du helt sikker på det med oppmerksomhet? Jeg har aldri vært avhengig av bekreftelse og oppmerksomhet. *modererer mitt eget tenkte svar før moderator må moderere det...*
Steinar40 Skrevet 28. mars 2013 #19 Skrevet 28. mars 2013 Muligens ikke bekreftelse, men er du helt sikker på det med oppmerksomhet? *modererer mitt eget tenkte svar før moderator må moderere det...* Jeg tåler å høre mye vettu Og jeg er faktisk ikke avhengig av å få mye oppmerksomhet, nei. På den annen side så gidder man selvfølgelig ikke å bare snakke til veggen i lengden heller. Noe respons må det være hvis jeg skal gidde. Og når det gjelder en kjæreste så blir det selvfølgelig litt annerledes.
Thalassos Skrevet 28. mars 2013 #20 Skrevet 28. mars 2013 Jeg har alltid vært en jente som trives veldig godt blant gutter, og det har aldri vært unaturlig for meg å være mye med det andre kjønn.. To av mine aller beste venner er gutter, to andre nære venner er gutter og kollegaer, som jeg "klikket" med med en eneste gang, og som jeg har et veldig nært forhold til. Det eneste som er problematisk er at kjæresten min til tider kan bli litt sjalu, noe jeg kan forstå, men han må også forstå at jeg ER sånn. Jeg gir ikke opp mine beste venner fordi han ikke liker det. Jeg ville aldri ødelagt et så godt vennskap med sex eller utroskap heller. Min tidligere bestekompis ble forelsket i meg, vi kysset (da jeg var singel), og etter det ble alt bare kleint og rart, så jeg holder meg unna intimitet med mine bestekompiser.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå