Uselvstendig forhold mellom voksent barn og foreldre

[Gjest barnet]

Jeg blir snart 30 og har ikke noe spesielt bra forhold til mine foreldre. Vi er forskjellige og har ikke mye til felles. Jeg har ikke søsken og de har alltid vært "avhengige" av meg, spesielt mamma. Hun er likevel ikke veldig masete, og er obs på at hun ikke vil trenge seg på livet mitt på noen måte, men det er fort gjort at hun faller tilbake på den overbeskyttende, ettergivende, bekymrede og avhengige stilen. Blir lei seg om hun ikke får klem når jeg har lagt meg når jeg er på besøk, for eksempel, noe jeg har problemer med. Jeg er ikke 2 år.

Har hatt et stort behov for å bli selvstendige fra dem, ettersom jeg aldri var det da jeg var mindre. Mamma gjorde alt for meg, jeg prøvde meg på lite, lite grensesetting, følelser var aldri noe tema. Flyttet ikke ut da jeg var 21 og det var nydelig. I dag skal det ikke mye til før jeg opplever å bli kvelt og får dårlig samvittighet for at jeg føler det slik. Dette gjør det vanskelig å ha et "normalt" forhold til dem, og jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre med det.

Noen som har lignende erfaringer...?