Antidepresiva/lykkepiller til hund. Hva syntes du?

[AnonymBruker]

Så akkurat et innslag på nyhetene om en hund som fikk quote: diagnosen separasjonsangst allerede som 1-åring. Og løsningen for hund og eier ble lykkepiller.

Hva mener du om det? Hunden min hadde også separasjonsangst tidligere, men ved å bruke mye av hundens energi, samt trene på dette, gikk det over. Aldri tenkt på dette som en sykdom eller diagnose, og aldri vært inne på tanken om å medisinere det bort, kun trene det bort.

Anonym poster: 65eae3a67913667caf2b7fbc653a048a

[JustLittleMe]

dette tror jeg er opp til eieren, hunde rasen og hvor lenge hunden evt er aleine om dagen, evt jobb osv.

Er du mye med hunden så kan jo sosialisering med hunden, turer og lek hjelpe, men er hunden aleine om dagen så... kanskje medisinering må til.

[fruBeist]

Man medisinerer ikke en hund fordi man ikke har tid til den. Da tar man seg tid, eller omplasserer den til noen som har tid

[Malum]

Hunder er flokkdyr, og hvis den viser så sterke tegn på å mistrives når eier går på jobb, så må man finne en løsning. Lykkepiller er definitivt ikke løsningen. Det er galskap at vi skal medisinere dyr for å få dem til å tilpasse seg oss og vårt levesett. Greier ikke hunden å være alene, og trening ikke fører fram, så får den omplasseres til noen som har tid til den.

[Rucula]

Dere som tror at de som tyr til antidepressiva gjør det fordi de ikke har tid til å takle problemet...bør tenke dere om en gang til

Jeg lever og ånder for dyrene mine.... jeg bruker all min tid og alle mine penger på dem og jeg elsker dem høyere enn jeg kan få ordlagt. Jeg er villig til å gjøre ALT for dem.

Tispa mi har genetisk seperasjonsangst (ja det er arvelig) vi snakker ikke "har ikke lyst å være alene" nei vi snakker en overveldende frykt... hunden har panikk, den skummer i munn, den spiser ikke, den er LIV redd... Sånn har hun vært fra jeg fikk henne, flere av søskene er like.

Jeg trente alene trening etter boka, helt fra begynnelsen.... gjorde en svært nøye jobb, men forskjellen på denne og en frisk hund at hun aldri roer seg....ingen av triksene i boka funket,,,, og jeg forsøkte ALT.

Etter å nærmest ha gått glipp av et helt år på skolen fordi jeg ikke klarte å la henne være alene hjemme, gitt opp alt av sosialt liv og trening fordi hun ikke kunne gåes fra, så måtte jeg ta et valg.... hunden hadde det ikke godt hos meg, hun måtte til noen som var hjemmeværende, der hun aldri trengte å være alene.

Jeg satte meg ned å skrev en annonse på finn.no, men jeg orket bare ikke tanken på å gi henne fra meg og ikke vite hvordan hun fikk det.

Så, jeg tok meg 4 mnd fri, kontaktet en adferdsterapaut og satte hunden på Clomicalm, altså antidepressiva. Vi lagde et treningsopplegg som skulle kobineres sammen med pillene. Medisinen gjorde at hunden tok til seg treningen, hun gikk ikke inn i panikk modus og sperret alt ute, nei hun var likegyldig. Dermed tok hun også treningen inn....

Etter 3 mnd tok vi hunden av medisinen.... og treningen satt igjen!

Nå 2 år senere kan hunden være alene, hun ligger og sover når jeg er borte, hun stresser ikke når jeg skal dra.... hun vil aldri bli helt frisk, men hun funker i hverdagen! og alt takket være 3 mnd på clomicalm! Hunden lever et lykkelig liv!

Og dere som måtte tro denne hunden har vært understimulert, så trener og konkurrerer denne hunden i agility og blodspor, hun er ettersøks hund for skadet vilt. Hun får masse tur samt mental trening hver dag.

Så at clomicalm er kun en lettvindt latmans løsning stemmer ikke! det er et hjelpemiddel som redder liv, men må brukes sammen med omfattende trening.

[AnonymBruker]

Dere som tror at de som tyr til antidepressiva gjør det fordi de ikke har tid til å takle problemet...bør tenke dere om en gang til

Jeg lever og ånder for dyrene mine.... jeg bruker all min tid og alle mine penger på dem og jeg elsker dem høyere enn jeg kan få ordlagt. Jeg er villig til å gjøre ALT for dem.

Tispa mi har genetisk seperasjonsangst (ja det er arvelig) vi snakker ikke "har ikke lyst å være alene" nei vi snakker en overveldende frykt... hunden har panikk, den skummer i munn, den spiser ikke, den er LIV redd... Sånn har hun vært fra jeg fikk henne, flere av søskene er like.

Jeg trente alene trening etter boka, helt fra begynnelsen.... gjorde en svært nøye jobb, men forskjellen på denne og en frisk hund at hun aldri roer seg....ingen av triksene i boka funket,,,, og jeg forsøkte ALT.

Etter å nærmest ha gått glipp av et helt år på skolen fordi jeg ikke klarte å la henne være alene hjemme, gitt opp alt av sosialt liv og trening fordi hun ikke kunne gåes fra, så måtte jeg ta et valg.... hunden hadde det ikke godt hos meg, hun måtte til noen som var hjemmeværende, der hun aldri trengte å være alene.

Jeg satte meg ned å skrev en annonse på finn.no, men jeg orket bare ikke tanken på å gi henne fra meg og ikke vite hvordan hun fikk det.

Så, jeg tok meg 4 mnd fri, kontaktet en adferdsterapaut og satte hunden på Clomicalm, altså antidepressiva. Vi lagde et treningsopplegg som skulle kobineres sammen med pillene. Medisinen gjorde at hunden tok til seg treningen, hun gikk ikke inn i panikk modus og sperret alt ute, nei hun var likegyldig. Dermed tok hun også treningen inn....

Etter 3 mnd tok vi hunden av medisinen.... og treningen satt igjen!

Nå 2 år senere kan hunden være alene, hun ligger og sover når jeg er borte, hun stresser ikke når jeg skal dra.... hun vil aldri bli helt frisk, men hun funker i hverdagen! og alt takket være 3 mnd på clomicalm! Hunden lever et lykkelig liv!

Og dere som måtte tro denne hunden har vært understimulert, så trener og konkurrerer denne hunden i agility og blodspor, hun er ettersøks hund for skadet vilt. Hun får masse tur samt mental trening hver dag.

Så at clomicalm er kun en lettvindt latmans løsning stemmer ikke! det er et hjelpemiddel som redder liv, men må brukes sammen med omfattende trening.

Men det du har gjort er jo langt ifra det som kritiseres i denne tråden! Du har ikke en hund som går på antidepressiva sånn at du kan leve ditt liv og gjøre dine ting , du brukte det i en begrenset periode for å greie å få bukt med problemet, og det blir jo noe helt annet! Jeg synes du har vært utrolig flink.

Anonym poster: c81ca940a444e54eea59caa68936708d

[Samaysa]

Hunder er ikke mennesker. Synes enkelte hundeeiere går alt for langt og tilegner dyrene forskjellige menneskelige egenskaper. Skjønner at det kan bli ensomt for hunden ettersom den er et flokkdyr, men da får man heller ta seg tid til å være sammen med den. Lykkepiller er i hvert fall ikke løsningen.

Endret 29. mars 2013 av Samaysa

[Rucula]

Men det du har gjort er jo langt ifra det som kritiseres i denne tråden! Du har ikke en hund som går på antidepressiva sånn at du kan leve ditt liv og gjøre dine ting , du brukte det i en begrenset periode for å greie å få bukt med problemet, og det blir jo noe helt annet! Jeg synes du har vært utrolig flink.

Anonym poster: c81ca940a444e54eea59caa68936708d

Tusen takk det varmet

Poenget mitt er bare at antidepresiva kan være et veldig godt hjelpemiddel om det brukes riktig. At folk ser på det som en "lettvint" løsning er veldig feil.

[Rucula]

Hunder er ikke mennesker. Synes enkelte hundeeiere går alt for langt og tilegner dyrene forskjellige menneskelige egenskaper. Skjønner at det kan bli ensomt for hunden ettersom den er et flokkdyr, men da får man heller ta seg tid til å være sammen med den. Lykkepiller er i hvert fall ikke løsningen.

men da har du ikke forstått hva seperasjons angst er... de fleste folk må i butikken, eller til legen, eller på jobb... man kan ikke være sammen med hunden sin 24 timer i døgnet. Og når hunden da ikke takler dette blir det veldig vanskelig.

[fruBeist]

Men det du har gjort er jo langt ifra det som kritiseres i denne tråden! Du har ikke en hund som går på antidepressiva sånn at du kan leve ditt liv og gjøre dine ting , du brukte det i en begrenset periode for å greie å få bukt med problemet, og det blir jo noe helt annet! Jeg synes du har vært utrolig flink.

Anonym poster: c81ca940a444e54eea59caa68936708d

Enig! Her har jo Stellalove tatt seg tid og gjort situasjonen til hunden sin bedre med hjelp av medisin. Ikke bare stappet hunden full i medisin og latt det skure.