Skriftemål

[amonyn]

Noen andre katolikker her? Eller noen andre som er godt kjent med botens sakrament?

Trenger en gjennomgang av hva man skal si og gjøre (en oppskrift, so to speak) på norsk. Finner på engelsk, men ikke norsk. Noen som kan hjelpe?

Ville satt pris på å ikke få noen kommentarer på hvor teit jeg er som er religiøs.

[Othelia]

Jeg er katolikk, men jeg har desverre verdens dårligste hukommelse! Husker deler av det, men er så usikker at jeg ikke tør å si det jeg tror høyt:P

Men kan du ikke gå i kirka og høre med noen? Du behøver jo ikke gå til presten, men kan jo spørre noen som har ansvar for undervisningen eller noe? Spør man noen i kirka vet man ihvertfall at man får rett svar.

[amonyn]

Jeg er katolikk, men jeg har desverre verdens dårligste hukommelse! Husker deler av det, men er så usikker at jeg ikke tør å si det jeg tror høyt:P

Men kan du ikke gå i kirka og høre med noen? Du behøver jo ikke gå til presten, men kan jo spørre noen som har ansvar for undervisningen eller noe? Spør man noen i kirka vet man ihvertfall at man får rett svar.

Skal skrifte imorgen og har lyst til å være litt forberedt. Opplevde en gang å bli møtt med en ganske snurt tone da jeg ikke kunne angerbønnen på engelsk (i utlandet). Men nå kunne jeg ikke huske hva den het på norsk, engang.

Fant ut av det med litt prøving og feiling på Google. Pater Frode to the rescue. Så nå slipper jeg i alle fall å være nervøs for å få "kjeft" i en sitasjon som er sår nok allerede

[Gjest uAnonymbruker]

Skal man si alle syndene sine høyt, eller bare tallet på synder?

[Testosteron]

Opplevde en gang å bli møtt med en ganske snurt tone da jeg ikke kunne angerbønnen på engelsk (i utlandet). Men nå kunne jeg ikke huske hva den het på norsk, engang.

Så det er en egen bønn man må fremsi? Det høres rart ut for meg som er protestant. Jeg er vant med å tenke at de beste bønnene er de som kommer fra hjertet.

[Gjest uAnonymbruker]

Så det er en egen bønn man må fremsi? Det høres rart ut for meg som er protestant. Jeg er vant med å tenke at de beste bønnene er de som kommer fra hjertet.

Protestanter har jo egne faste bønner man skal fremsi innimellom de også.

[Testosteron]

Protestanter har jo egne faste bønner man skal fremsi innimellom de også.

Ja. Det er sant. Ihvertfall i statskirken, men likevel syns jeg det er rart at man MÅ fremsi en forutbestemt formulering. Syns ikke du dette burde kunne være valgfritt?

[Othelia]

Skjønner den godt da ja, jeg hadde også vært nervøs om jeg skulle ha skriftet imorgen! Egentlig burde jeg gå og skrifte snart, har ikke gjort det på ett par år.. Men har nettopp flytta til utlandet til ett lite sted hvor kirka "kommer til byen" en gang i måneden eller noe. Nå er det jo påske, og så man burde jo gjøre det til en rutine å skrifte hver påske.

Har vært i kirka mange ganger i utlandet, og har aldri opplevd noe sånt som du! Kan ikke skjønne at det skal være noe å bli snurt for, om ikke engelsk er morsspråket!

UAnonymbruker: Man forteller sine synder. F.eks. ala de jeg skriftet da jeg fortsatt var barn: Jeg har krangla med søstrene mine, jeg har sloss med søstrene mine, jeg har lyvd for foreldrene mine, osv.

Endret 26. mars 2013 av Othelia

[Gjest uAnonymbruker]

Ja. Det er sant. Ihvertfall i statskirken, men likevel syns jeg det er rart at man MÅ fremsi en forutbestemt formulering. Syns ikke du dette burde kunne være valgfritt?

Tja, det er plass til begge deler tenker jeg. Det er jo bønner man må fremsi i alle trosretninger og variantene av dem, så det er jo ikke unikt. Og så kan man be fra hjertet i tillegg. Peis på med bønn i alle former, Gud har store ører.

[Gjest uAnonymbruker]

Skjønner den godt da ja, jeg hadde også vært nervøs om jeg skulle ha skriftet imorgen! Egentlig burde jeg gå og skrifte snart, har ikke gjort det på ett par år.. Men har nettopp flytta til utlandet til ett lite sted hvor kirka "kommer til byen" en gang i måneden eller noe. Nå er det jo påske, og så man burde jo gjøre det til en rutine å skrifte hver påske.

Har vært i kirka mange ganger i utlandet, og har aldri opplevd noe sånt som du! Kan ikke skjønne at det skal være noe å bli snurt for, om ikke engelsk er morsspråket!

UAnonymbruker: Man forteller sine synder. F.eks. ala de jeg skriftet da jeg fortsatt var barn: Jeg har krangla med søstrene mine, jeg har sloss med søstrene mine, jeg har lyvd for foreldrene mine, osv.

Herregud, så glad jeg ikke må skrifte. Presten hadde hatt tid til å både feire jul og påske og ny pave før jeg var ferdig med den remsa. 28 år med daglige synder liksom!

[Othelia]

Herregud, så glad jeg ikke må skrifte. Presten hadde hatt tid til å både feire jul og påske og ny pave før jeg var ferdig med den remsa. 28 år med daglige synder liksom!

Haha^^ Da jeg var liten syntes jeg det var ganske skummelt å skrifte, men etterhvert blir man vant til det. Og om man skrifter regelmessig så blir det jo forhåpentligvis ikke så mye av gangen. Jeg syns egentlig det er en litt koselig greie, men jeg er ikke så aktiv i kirka lengre som jeg var da jeg var barn. Jeg syns katolisismen har så mange fine tradisjoner. Og reiser man til utlandet og går i kirka ved høytider kan man oppleve så mange forskjellige måter å feire en høytid på, og det syns jeg er veldig spennende.

[Testosteron]

En liten avsporing: Hvorfor har katolikkene gjort syndsbekjennelse til et rituale? Kan man ikke heller ta det opp direkte med den det gjelder? Hvis man har gjort noe galt mot noen, så er det vel bedre å erkjenne det overfor den man har gjort det imot og skvære opp direkte enn å ta det med noen som ikke har noe med det å gjøre (en prest).

[amonyn]

Skal man si alle syndene sine høyt, eller bare tallet på synder?

Du skal si alle synder, men jeg prøver å ikke utbrodere mer enn nødvendig. Å glemme ting er greit, men man skal ikke holde tilbake noe med vilje. Man sier f.eks. at man har vært utro, sneket seg inn på festival uten å betale, stjålet hekkesaksen til naboen eller at man ikke har vært i kirken på lang tid.

Så det er en egen bønn man må fremsi? Det høres rart ut for meg som er protestant. Jeg er vant med å tenke at de beste bønnene er de som kommer fra hjertet.

Prestene er litt forskjellige her, tydeligvis. Noen er veldig opptatt av form og sted, men de fleste er ikke det.

Forklaringen er visst at det er viktig å få med alle momentene. Det går an å finne på sin egen, men jeg tror jeg ville fått litt prestasjonsangst.

Herregud, så glad jeg ikke må skrifte. Presten hadde hatt tid til å både feire jul og påske og ny pave før jeg var ferdig med den remsa. 28 år med daglige synder liksom!

Ja, det kan bli en del om det er lenge siden sist. Gjelder å være flink til å formulere seg kortfattet;)

Skjønner den godt da ja, jeg hadde også vært nervøs om jeg skulle ha skriftet imorgen! Egentlig burde jeg gå og skrifte snart, har ikke gjort det på ett par år.. Men har nettopp flytta til utlandet til ett lite sted hvor kirka "kommer til byen" en gang i måneden eller noe. Nå er det jo påske, og så man burde jo gjøre det til en rutine å skrifte hver påske.

Har vært i kirka mange ganger i utlandet, og har aldri opplevd noe sånt som du! Kan ikke skjønne at det skal være noe å bli snurt for, om ikke engelsk er morsspråket!

Jeg har ikke opplevd noe liknende verken før eller siden. Det var i Peterskirken i Roma, forresten. Han var vel litt snurt fordi jeg ikke var forberedt nok. Eller kanskje han trodde at jeg ikke var katolikk?

[Othelia]

Jeg har ikke opplevd noe liknende verken før eller siden. Det var i Peterskirken i Roma, forresten. Han var vel litt snurt fordi jeg ikke var forberedt nok. Eller kanskje han trodde at jeg ikke var katolikk?

Jeg tror nok at praksis er litt annerledes fra land til land, og kanskje er de er strictere på sånt i Roma? Kanskje presten er vant til at ting gjøres på en spesiell måte og er ikke vant til det at andre gjør ting på andre måter i andre land? At du er katolikk er vel tydelig nok, for jeg tror ikke noen som ikke er katolikk bare ville gått rett inn og skriftet, sånn helt uten videre? Jeg vet ikke jeg:/

[amonyn]

Jeg tror nok at praksis er litt annerledes fra land til land, og kanskje er de er strictere på sånt i Roma? Kanskje presten er vant til at ting gjøres på en spesiell måte og er ikke vant til det at andre gjør ting på andre måter i andre land? At du er katolikk er vel tydelig nok, for jeg tror ikke noen som ikke er katolikk bare ville gått rett inn og skriftet, sånn helt uten videre? Jeg vet ikke jeg:/

Ja, det kan godt hende.

Uff, nå kom jeg meg endelig avgårde igår. Bare for å finne ut at en prest jeg kjenner godt er på besøk og det var han som skulle ta skriftemål. Klarte ikke å gjennomføre det. Skal prøve igjen idag, får håpe jeg kommer meg inn i "boksen". Så blir jeg ferdig med det og kan starte med blanke ark.

[Safiye]

Huff, jeg liker virkelig ikke å skrifte, spesielt ikke når det er en prest du kjenner fra før. Har ikke skriftet på godt over to år nå, så jeg må nok selv inn i boksen snart, haha

[amonyn]

Da var det overstått

Huff, jeg liker virkelig ikke å skrifte, spesielt ikke når det er en prest du kjenner fra før. Har ikke skriftet på godt over to år nå, så jeg må nok selv inn i boksen snart, haha

Nei, det er ikke det gøyeste som finnes. Men du verden så godt det er å bli ferdig med det. Lykke til!

[Othelia]

Men det var jo bra du gjennomførte det da:) Jeg syns heller ikke noe om å skrifte for prester jeg kjenner, så jeg ser den. Er nettopp derfor jeg skulle ønske jeg kunne pappas språk flytende, sånn at jeg kunne ha skriftet de gangene vi reiser til hans hjemland! Det hadde vært så mye enklere

[amonyn]

Men det var jo bra du gjennomførte det da:) Jeg syns heller ikke noe om å skrifte for prester jeg kjenner, så jeg ser den. Er nettopp derfor jeg skulle ønske jeg kunne pappas språk flytende, sånn at jeg kunne ha skriftet de gangene vi reiser til hans hjemland! Det hadde vært så mye enklere

Skjønner den. Har aldri skriftet til en prest jeg kjenner før, har heller aldri skriftet i et slikt rom. Så det var ganske rart. Leste litt på nettet før jeg mannet meg opp og fant mange gode poeng. Jeg har kjent denne mannen siden før han ble prest og jeg VET hvor alvorlig han tar sitt kall. Jeg vet også at han aldri ville vært sur på meg og at han aldri ville fortalt noe til noen, uansett situasjon.

Så selv om det var flaut, så var jeg veldig fornøyd!

[Othelia]

Da må jeg bare si at du er jaggu meg kjempe flink:) Jeg har skriftet for en prest jeg kjenner før, det er nok ganske normalt i distriktene vil jeg tro. Det var egentlig kjempe greit når man var liten og usikker, for da hadde man en pater som en kjente og følte seg trygg på, og da var det ikke så fælt å skrifte. Man fikk hjelp langs veien, og om man sa noe feil så gjorde det ingenting osv. Det er nå når jeg har blitt eldre at jeg syns at det er vanskelig å skrifte for prester man kjenner. Ta f.eks vår gamle prest i vår menighet, jeg var leirleder for en av NUKs leirer, og han var med som leirprest. Under sånne forhold så blir man jo enda bedre kjent med presten enn hva man normalt sett gjør i kirken om man bare er med under messen og undervisningen. Og det hele blir så feil for meg, for man får ett skikkelig vennskapelig forhold til presten. Men egentlig som du sier, så burde jo dette være en positiv ting.

Nei, men jeg må virkelig komme meg ut av godstolen og finne meg en prest å skrifte for en gang snart. Satser på at jeg får gjort det på ett annet sted enn plassen jeg bor på nå