6 dager.. Still gone..

[Gjest Ts]

Hei, jeg som hadde tråden om samboeren som stakk før bestefar begravelse..

Nå har han vært borte i 6 dager! Det er helt jævlig.. Pratet med søsteren i går å da sa hun "nå venter dere begge på at den andre skal ringe, ring da!"

Jeg vil ikke ringe. Jeg har "grått" han hjem før denne gangen nekter jeg å være den som kneler..

Men tiden går å nå er han en plass hvor det skjer masse i påsken, mens jeg sitter her.. Så tiden går så ueeendelig sakte.

Er redd for at når han endelig (...) ringer så er jeg så bitter at det ikke er noen vei tilbake, jeg har jo tross alt en aldri så liten stolthet!

Åhhh

[Miss moneypenny]

Ring han! Dere kommer ingen vei hvis begge er for stolte til å prøve!

[Gjest Snuppi]

Du får se på deg selv som den voksne oppi dette som tar kontakt, selv om det et han som burde gjort det.

[Gjest Ts]

Ja, er helt enig i at jeg burde være den voksne, men... Ikke bare må svelge hele stoltheten min, jeg må og ringe via svigermor siden telefon hans er ødelagt!

Herregud, det bør da være han som ringer??? Dessuten synes jeg fortsatt at det var han som gikk alt for langt og at han svek meg på det groveste æ.

Kjenner på hele meg at denne gangen bør han ta tak i seg selv å vise at han vil jobbe for dette forholdet :'(

[Gjest navnelapp]

Du treng ikkje gråte han heim. Du må berre spørje når han kjem, og når han er heime så gir du beskjed om at no skal dokke til familievernkontoret eller i andre variantar av terapi for å finne ut av måten de kommuniserer på, eller så kan han begynne å pakke sakene sine. Det hadde iallfall eg gjort. Slik barnsleg oppførsel er heilt utruleg. Du er ingen engel, eg ville aldri bede nokon stikke viss han ikkje innordna seg, men du var i ei krise. Eg meiner de begge treng hjelp.

[Neket]

Du ba ham vel om å stikke, og han tok deg på ordet?

Jeg skjønner godt at han ikke tar kontakt. Han gjorde bare som han fikk beskjed om.

[Pottah]

Ja, det bør være han som ringer, men det virker ikke som han kommer til å gjøre det før det er "for sent"... Jeg hadde svelget stoltheten og ringt han. Hvis ikke, er sannsynligheten der for at du mister han helt

[Gjest Snuppi]

Ja, er helt enig i at jeg burde være den voksne, men... Ikke bare må svelge hele stoltheten min, jeg må og ringe via svigermor siden telefon hans er ødelagt!

Herregud, det bør da være han som ringer??? Dessuten synes jeg fortsatt at det var han som gikk alt for langt og at han svek meg på det groveste æ.

Kjenner på hele meg at denne gangen bør han ta tak i seg selv å vise at han vil jobbe for dette forholdet :'(

Når du ringer din svigermor, er det han som kommer til å bli pinlig berørt.

Greit nok at han ble irritert og trengte gjerne en utblåsning, men en er ikke borte i 6 dager uten å gi lyd i fra seg.

Voksne mannfolk oppfører seg da ikke slik!

Endret 26. mars 2013 av Snuppi

[Gjest Gjest]

Du ba ham vel om å stikke, og han tok deg på ordet?

Jeg skjønner godt at han ikke tar kontakt. Han gjorde bare som han fikk beskjed om.

Om jeg husker forrige tråden rett, så har TS nettopp mistet et nært familiemedlem, og samboeren skulle hente barnet i barnehagen, men drøyde det såpass lenge at han fikk beskjed om "enten hjelpe til, eller gå". Han hadde også tilbudt seg å være kistebærer, men fant det heller ikke for godt å gi beskjed om at han ikke møtte opp.

[AnonymBruker]

For å være helt ærlig vet jeg ikke om jeg ville hatt han hjem igjen i det hele tatt.

Anonym poster: 039ab0e176a0d6264829c8a4cc4fcfd1

[up!]

Foreslår at du tar den tiden du trenger for å komme deg over skuffelsen, og så ringer du ham. Bruk påsken til å bearbeide de vonde følelsene du har nå. Er ikke sikkert avstand er det dummeste for dere akkurat nå.

Ikke gjør dette til tiden hvor du sitter og venter på ham. Gjør dette til tiden hvor du tar deg selv tilbake. Gjør ting med sønnen din, gjør ting i hjemmet, med venner og familie, og ikke minst også alene. Bruk tiden til å tenke.

Dere er inne i en negativ sirkel nå. Den fungerer ikke. Så da må du bryte den. Jeg er enig med de andre om at det ikke må bli en maktkamp om hvem som skal og bør ringe. Så jeg synes du skal ringe. Jeg synes bare du skal ta litt tid for deg selv først. Finne ut av hva du tenker og føler, hvordan du har det, hvem du er og hva du ønsker.

Dette ordner seg, på et eller annet vis, så kommer det noe ut av dette som er bedre enn det som var før

[Gjest Ts]

Jeg ga han ultimatet etter timer med furting hvor han ignorerte meg og barnet mens han satt i mørket å spilte FIFA... Nei, jeg er ingen engel, jeg slår der det svir mest når jeg først blir sint. Men dette fortjente/fortjener jeg ikke.

Han er jo klar over at jeg i såfall vil ringe via svigermor siden han ikkje har telefon. Hun er grei hun altså.. Hun føler det som en trygghet at jeg er sammen med han.

Kjenner trassen i meg bare nekter å ringe...

Søndag ringte en kompis av han for å høre om jeg hadde hørt noe fra han, da jeg svarte sa han: dust!

Hadde aldri trodd at et slikt primitivt ord skulle være så godt å høre

[Gjest Ts]

Foreslår at du tar den tiden du trenger for å komme deg over skuffelsen, og så ringer du ham. Bruk påsken til å bearbeide de vonde følelsene du har nå. Er ikke sikkert avstand er det dummeste for dere akkurat nå.

Ikke gjør dette til tiden hvor du sitter og venter på ham. Gjør dette til tiden hvor du tar deg selv tilbake. Gjør ting med sønnen din, gjør ting i hjemmet, med venner og familie, og ikke minst også alene. Bruk tiden til å tenke.

Dere er inne i en negativ sirkel nå. Den fungerer ikke. Så da må du bryte den. Jeg er enig med de andre om at det ikke må bli en maktkamp om hvem som skal og bør ringe. Så jeg synes du skal ringe. Jeg synes bare du skal ta litt tid for deg selv først. Finne ut av hva du tenker og føler, hvordan du har det, hvem du er og hva du ønsker.

Dette ordner seg, på et eller annet vis, så kommer det noe ut av dette som er bedre enn det som var før

Er det jeg prøver å gjøre

Men i forhold til han og meg føler jeg at mitt syn på hans "svik" blir værre ettersom han ikke tar kontakt. Har lyst å bare pakke tingene hans...

Men igjen, jeg vil jo ikke egentlig at det skal være slutt..

[Gjest Gjest]

Jeg ga han ultimatet etter timer med furting hvor han ignorerte meg og barnet mens han satt i mørket å spilte FIFA... Nei, jeg er ingen engel, jeg slår der det svir mest når jeg først blir sint. Men dette fortjente/fortjener jeg ikke.

Han er jo klar over at jeg i såfall vil ringe via svigermor siden han ikkje har telefon. Hun er grei hun altså.. Hun føler det som en trygghet at jeg er sammen med han.

Kjenner trassen i meg bare nekter å ringe...

Søndag ringte en kompis av han for å høre om jeg hadde hørt noe fra han, da jeg svarte sa han: dust!

Hadde aldri trodd at et slikt primitivt ord skulle være så godt å høre

Jeg hadde ringt til svigermor jeg, litt uti neste uke. "Har ikke hørt fra din sønn etter han forsvant rett før begravelsen hvor han skulle være kistebærer. Etter det jeg har hørt virker det som han har det bra der han er nå, men vi bør få snakket ut om praktiske ting. Gir du han beskjed om at han kan komme innom -tidspunkt som passer deg-?" eller noe slikt.

[up!]

Er det jeg prøver å gjøre

Men i forhold til han og meg føler jeg at mitt syn på hans "svik" blir værre ettersom han ikke tar kontakt. Har lyst å bare pakke tingene hans...

Men igjen, jeg vil jo ikke egentlig at det skal være slutt..

Derfor det kan være lurt å ta litt tid. Kom over sinnet ditt og følelsen av å ha blitt sveket. Du vet bedre hva du tenker og føler når du ikke føler det så sterkt.

En ting er helt sikkert, og det er at dersom forholdet skal fortsette er dette en kamel du er nødt til å svelge. Han kan ikke gjøre det godt igjen. Her har han skuffet max og det er veldig lite imponerende. Likevel har han rett til å være feilbarlig han også. Jeg synes helt klart dere skal ta kontakt med familievernkontoret om dere skal fortsette, og jeg mener virkelig at å ta kontakt prematurt nå kun vil skade mer.

Venn deg til tanken om at du må la dette gå. Pakk ned noen av tingene hans om du trenger det, han er jo ikke der uansett, du kan rydde det ut igjen om du vil etterpå Prøv å ikke tenke så mye på hvor dypt han har sveket deg og hvor fryktelig vondt det føles. Det har hendt. Prøv å tenke på hvordan du kan og vil forholde deg til dette.

Og for ordens skyld, jeg synes ikke du fortjener det du blir utsatt for nå, jeg tror bare det er mer produktivt for deg å prøve å gjøre ting som tar deg videre og ut av den vonde dumpa du er i nå, så du kan få det litt bedre igjen

[Gjest Sunheart]

Jeg hadde ALDRI ringt han. Så skjønner deg godt TS.

Ringer han ikke og unnskylder seg så får han ha det så godt.

Kryper du til korset så vil han jo bare tenke ,at så lenge han bare venter så kommer du krypende!

[Gjest TS]

Derfor det kan være lurt å ta litt tid. Kom over sinnet ditt og følelsen av å ha blitt sveket. Du vet bedre hva du tenker og føler når du ikke føler det så sterkt.

En ting er helt sikkert, og det er at dersom forholdet skal fortsette er dette en kamel du er nødt til å svelge. Han kan ikke gjøre det godt igjen. Her har han skuffet max og det er veldig lite imponerende. Likevel har han rett til å være feilbarlig han også. Jeg synes helt klart dere skal ta kontakt med familievernkontoret om dere skal fortsette, og jeg mener virkelig at å ta kontakt prematurt nå kun vil skade mer.

Venn deg til tanken om at du må la dette gå. Pakk ned noen av tingene hans om du trenger det, han er jo ikke der uansett, du kan rydde det ut igjen om du vil etterpå Prøv å ikke tenke så mye på hvor dypt han har sveket deg og hvor fryktelig vondt det føles. Det har hendt. Prøv å tenke på hvordan du kan og vil forholde deg til dette.

Og for ordens skyld, jeg synes ikke du fortjener det du blir utsatt for nå, jeg tror bare det er mer produktivt for deg å prøve å gjøre ting som tar deg videre og ut av den vonde dumpa du er i nå, så du kan få det litt bedre igjen

Å snille, jeg liker deg! <3

Problemet er at jeg er så vandt til å ha han her at nå bynner det skikkelig å tære.. Har ikke fått gjort noe annet i dag enn å ta en dusj og prate med katten. Skulle på trening og masse annet men klarte bare ikke! Redd for å besvime, klare Ikke å spise noe som helst. itillegg så henger jeg meg opp i diverse tidsfrister og annet tull.

Vil bare at dette skal være over. Heldigvis er ungen på påskeferie så han slipper å se mamman sin utsultet og tafatt.

men nå skal jeg begynne på lydbok nummer 3 denne uken og ta ansiktsmaske og annen selvpleie så blir jeg i det minste pen til i morgen

Jeg hadde ALDRI ringt han. Så skjønner deg godt TS.

Ringer han ikke og unnskylder seg så får han ha det så godt.

Kryper du til korset så vil han jo bare tenke ,at så lenge han bare venter så kommer du krypende!

hehe, har nok vært på de tankene 85% av tiden. Men jeg kjenner han så godt! jeg vet at han har overbevist seg selv om at DENNE gangen blir jeg ikke å ta han tilbake. Med mindre jeg knekker å ringer. I hele sitt voksne liv har et av hans store problemer hvert at han ikke klarer å kjempe for noe når ting blir vanskelig. Dette er blitt bedre i løpet av vårt forhold men kurert er han visst ikke Men denne gangen trenger jeg at han ringer.

Dog, jeg haver titt og ofte i tanker om a når han ringer så skal jeg si at det er for seint, jeg er er ferdig. men det blir nok med tanken, han er jo mannen i mitt liv.

[Gjest navnelapp]

hehe, har nok vært på de tankene 85% av tiden. Men jeg kjenner han så godt! jeg vet at han har overbevist seg selv om at DENNE gangen blir jeg ikke å ta han tilbake. Med mindre jeg knekker å ringer. I hele sitt voksne liv har et av hans store problemer hvert at han ikke klarer å kjempe for noe når ting blir vanskelig. Dette er blitt bedre i løpet av vårt forhold men kurert er han visst ikke Men denne gangen trenger jeg at han ringer.

Dog, jeg haver titt og ofte i tanker om a når han ringer så skal jeg si at det er for seint, jeg er er ferdig. men det blir nok med tanken, han er jo mannen i mitt liv.

Du må iallfall snakke med han, gjerne med hjelp av ei nøytral tredjepart, for å finne ut korleis dokke skal takle desse utfordringane. Det er (for meg) kjent problematikk du beskriv, og i vår situasjon så rauk det til slutt. Han kunne ikkje gi meg det eg trengte, og då vart livet for kort til å leve på den måten. Menn som aldri sloss for kjærleiken kan ha så mange søte sider dei berre vil, men det set iallfall partneren i ein vanskeleg situasjon når ein aldri kan avvise så mykje som ein millimeter før dei stikk sin veg.

[leirbål]

Ts. Du skriver at han er mannen i ditt liv. At du egentlig ikke vil at det skal bli slutt.

Jeg kan godt forstå at du trenger at han ringer.

Men av og til får vi ikke det vi synes vi trenger. I alle fall ikke der og da.

Jeg synes up! har gode tanker. Prøv å bruk noen dager til å roe egne følelser litt. Hjelper det å skrive?

Tegne? Besøke venner? Gjør noe for å får et bedre. Å sitte og tenke gjør det bare verre.

Når følelsene ikke er fullt så sterke bør du ta kontakt. Du skriver jo at han aldri kjempet for ting før, men at han har blitt bedre. Flott.

Men han klarer det tydeligvis ikke nå. Så istedenfor å få det du trenger nå, så kan du få det du trenger av ham litt senere. Gjerne ved hjelp av en samlivsterapaut.