Ateistisk arroganse

[AnonymBruker]

Idioter skal alltid trekke fram argumentet om at ateister kan godt være mordere siden vi ikke har noe "moral". Beklager å skuffe deg, men de fleste ateister er relativt intelligente, og trenger ikke motivasjon av "straffen" med å komme til helvete for å være et godt menneske.

Siden du mener du lever etter reglene spiser du vel ikke kjøtt, siden "man skal ikke drepe"? Og du kan heller ikke bruke klær lagd av blandede materialer. Og hvis du er en ugift kvinne, og blir voldtatt, må du ifølge bibelen gifte deg med din voldtektsmann.

Gode poenger.

Jeg tror Badebuksa trekker et likhetstegn mellom kristen moral og moral. Muslimer vil vel gjøre samme med sin religion.

Vi har jo sett følgene av ymse religioners moral i århundrer, og hvordan forkvaklet religiøs moral heldigvis har blitt myket opp takket være ytre sekulært press (ihvertfall i den vestlige verden). Sekulære krefter som setter menneskeverd høyere enn religiøs makt.

Anonym poster: d9a8e6f35cde4a7edd9a549c5c281286

[Mann 42]

Gode poenger.

Jeg tror Badebuksa trekker et likhetstegn mellom kristen moral og moral. Muslimer vil vel gjøre samme med sin religion.

Vi har jo sett følgene av ymse religioners moral i århundrer, og hvordan forkvaklet religiøs moral heldigvis har blitt myket opp takket være ytre sekulært press (ihvertfall i den vestlige verden). Sekulære krefter som setter menneskeverd høyere enn religiøs makt.

Anonym poster: d9a8e6f35cde4a7edd9a549c5c281286

Noe som gjør meg litt engstelig når det gjelder dem som mener at religionen deres er den eneste kilden til moral. Betyr det at de ikke egentlig tror på rett og galt utenfor konteksten som religionen setter? Hvis noen overbeviser en slik troende om at i de neste 24 timene vil hans handlinger ikke ha noen konsekvenser for hans forhold til Gud, hva skjer da?

Jeg tenker på rett og galt i kraft av konsekvenser, men ikke så mye i fht straff.

[AnonymBruker]

Jeg har truffet mange arrogante ateister og jeg har truffet mange arrogante religiøse

Det og være arrogant har ikke noe med om du tror eller ikke. Det har noe med og gjøre hva slaks menenske du er.

Og ja ateister kan faktisk være arrogante. På samme måte som religiøse kan være arrogante

Anonym poster: 39abbf37adb105118dc9bb94c94873b9

[Dullum]

Jeg er ikke bare ateist, men anti-teist. Jeg er akkurat like sikker på at det ikke finnes noen gud som at det ikke finnes ildsprutende drager. (JA jeg sammenligna akkurat Gud med en annen eventyrskikkelse. Rett skal være rett).

Jeg er sjeldent "offensiv" i mine antireligiøse synspunkter, men blir fort hard i retorikken om religiøse prøver å appellere til meg. Holocaustfornektere, kreasjonister, spåkoner, sjamaner, astrologer. Alt sammen er det samme, bare forskjellige avarter av anti-vitenskapelig virkelighetsfornektelse. Takk.

[Gjest Skogmann]

At ateister ikke tror på noe er jo en mistolkning. Ateister, slik som jeg ser det i hvert fall, er mennesker som velger å tro på de forklaringene som høres mest rasjonelle ut. Et moderne og opplyst menneske har gjennom sin oppvekst og skolegang lært og erfart at en rasjonell tilnærming til naturen, verden og universet har gitt oss mest. Vitenskapen har gang på gang bevist sammenhenger. Vi har fått elektrisk lys, radioer, tver, fly, vi har forstått hvordan bakterier og virus fungerer og hvordan vi kan bekjempe dem eller bruke dem til noe godt. Vi har en ganske god forståelse for fysikk, om hvordan ting oppfører seg i tid og rom. Vi har til og med en ganske plausibel forklaring på hvordan mennesket ble til, takket vært Darwin.

Men den bibelske Gud - han finnes det ingen beviser for at eksisterer. Faktisk taler alt i mot det. Det eneste beviset han visstnok har gitt oss er en bok. Men å motbevise at det er mennesker som har skrevet den gjennom historien er vanskelig. Min rasjonelle hjerne sier meg at jasså..så EN eneste bok, full av overtro og eventyr som strider i mot alt det her andre vi i dag lever så godt av og kan bruke til nærmest alt mulig, skal forklare meg hvordan alt henger sammen? Om Noah som fikk plass til alle dyrene på en båt, Moses som delte vannet, Jesus som tryllet, samt en rekke regler om å drepe den som begjærer sin nabo og masse andre regler som åpenbart ikke er tidløse men som gjenspeiler akuratt den tidsånden som gjaldt da boken ble skrevet?

Som ateist/agnostiker så har jeg ikke noe problem med å annerkjenne at vitenskapen ikke vet hva som skapte universet. Og jeg må si det hele er såpass far out at jeg ikke kan begynne å forestille meg det en gang. Hva var før universet, hvordan kunne det evnt. bare oppstå? Måtte det ikke ha vært noe som katalyserte big bang? osv osv..Disse gigantiske makro-spørsmålene tror jeg ingen har svar på, eller godt mulig aldri finner noe svar på. Men derfra til å kjøpe historien i en dårlig bok er to ganske helt forskjellige ting.

Derfor anser jeg kristne/muslimer/jøder etc som feige eller til og med dumme (i enkelte tilfeller) som ikke tør annerkjenne at den f.eks bibelske tro åpenbart har et veldig stort troverdighetsproblem. Og det høres bare ut som en gedigen selvmotsigelse å tro på noe så banalt som denne boka samtidig som man i like stor grad som oss andre forstår premissene for vitenskap, rasjonell sans og logisk tenkning.

Men det er veldig interessant hvordan en opplyst menneskehjerne i vesten anno 2013 fortsatt kan tro på denne skrønerhistorien.

Endret 21. april 2013 av Skogmann

[Cuckold]

Jeg ser at det har blitt liv i denne tråden igjen ved at folk som ikke fulgte med på tråden når Badebuksa skrev sitt litt tankeløse innlegg har oppdaget den i ettertid. Badebuksa bommer totalt, for det er ikke bare at det er fullt mulig å bruke sin moralske intuisjon uten å bekjenne seg til et stort religiøst gruppelivssyn med ferdigskrevne svar på etikkens store og små spørsmål, sannheten er at dette (å lytte til sin egen moralske intuisjon og vurderingsevne) er noe man ikke kommer utenom selv som religiøs.

Jeg opprettet en tråd om denne problematikken inspirert av Badebuksas argumentasjon:

Dere som begrunner rett og galt i hva en påstått Gud skal ha sagt: Hvis verden hadde en ond skaper, ville dere også adlydt ham?

http://forum.kvinneg...howtopic=732710

La meg sitere fra første innlegg:

Her bommer Badebuksa fundamentalt, han har åpenbart ikke kommet lenger i sin etiske refleksjon enn til ren trelldomsfrykt. Det virker i hvert fall slik. For det eneste han viser til er at det er en (all)mektig figur han kaller Gud som har sagt at dette er rett (f.eks å holde sabbaten hellig) og dette er galt (f.eks å spise svinekjøtt). En slik moral har den ulempe at den ikke er rotfestet i menneskets egen vurderingsevne og den verdi vi mennesker tillegger oss selv og andre som mennesker, men baseres på blind lydighet til en overmektig makt. Om den overmektige makt befaler deg å gjøre noe riktig ondt og sier at dette er godt, gjør den troende det og tror på at dette er godt. Dette er nettopp en av grunnene til at religion kan være så farlig.

Man skal ikke ha lest og tenkt mye på etikk før man forstår problemet med et slikt ståsted. For hvis moral = blind lydighet overfor en universets skaper slik en viss tolkning av de tre abrahamittiske religioner kan tyde på at det er i disse - tenk bare på det helt sentrale motiv i jødedommen og de to avleggerne der Abraham er villig til å ofre sin ene sønn Isak fordi han har fått det for seg at Gud har befalt det, som en lydighetsprøve - hvis moral = blind lydighet der mennesket påtar seg å adlyde Gud og ikke lytte til sin egen moralske intuisjon, vil jo mennesket i praksis være fullstendig ute av stand til å skjelne mellom diktat gitt av en god Gud og diktat gitt av en allmektig men ond universets skaper. Det den troende i tilfelle gjør er å gamble på at universets skaper er god siden han er så mektig og fordi han selv etter sigende påstår at han er god, enten det, eller man gir blaffen fordi man tenker at det tryggeste er å være på parti med den som er mektigst, enten denne er ond eller god. Men er dette virkelig så moralsk høyverdig? Er ikke dette heller hva vi må kunne kalle feighet, sluhet, mangel på grunnleggende moralsk ryggrad?

Hvis man er enig med meg her - noe jeg tror også mange kristne vil være - faller Badebuksas argument til jorden, for da innrømmer man at selv blant tilhengere av de abrahamittiske religioner kommer man ikke utenom at mennesket selv må vurdere hva som er rett og galt, fundamentalt sett om Gud kan være en god makt eller en ond makt. Eller kanskje en som varierer litt mellom å være grusom og umoralsk og god og kjærlig. Det er jo også en mulighet. Men å tilbe og adlyde en ond allmektig skaper er jo ikke bedre enn satandyrking! - Så det er paradoksalt helt omvendt av det Badebuksa skal ha det til: Med mindre den kristne er total moralsk relativist og gir fullstendig blanke i om Gud er ond eller god, bare opptatt av å holde seg inne med makten samme hvordan denne makten ter seg, må man på et tidspunkt bruke sin egen moralske intuisjon for å godta Guds moral som god.

Endret 21. april 2013 av Cuckold

[jabx]

Javel. Jeg ser ikke det som latterliggjøring. Generalisering, ja.

Klart det er forsøk på latterliggjøring. Han prøver å tegne et bilde av ateister som barnslige og naive og som bare ikke tror på Gud fordi de er så dumme at de tror han ikke eksisterer bare fordi de ikke kan se ham.

Det er ikke satire å kalle folk medisintrengende.

FSM er satire.

Mener du at satire er en uting? At når noen f.eks. lager en vits om paven så er de arrogante og slemme? Spaghettimonsteret oppstod jo nettopp som et svar på religiøs arroganse og krav om særbehandling!

Hvor står det at jeg godtar grunnløse påstander fra religiøse uten videre? Og hvor står det at jeg krever at ateister skal motbevise noe som helst? "Øvre makter" lar seg verken bevise eller motbevise per i dag. Det er det jeg skriver.

Klart de lar seg bevise eller motbevise. Så fort du kommer med en konkret påstand kan denne etterprøves.

Jeg velger å tro det jeg tror, fordi jeg liker tanken og fordi jeg har vanskelig for å tro at alt er tilfeldig. For meg er det fornuftsstridig å ikke tro på ting jeg opplever og erfarer, og altså at hele vår eksistens bare er tilfeldigheter. Det er ingen som har overbevist meg om noe som helst.

Nettopp, du tror blindt og irrasjonelt.

[jabx]

Hvorfor skulle ateister ha moral? Hvor kommer den fra? Hvem har bestemt at den moralen du har, som ateist, er riktig? Ingen. Det er ingen som har bestemt det derfor kan den endres på, derfor burde alle ateister innse at moralen er relativ, for dem, fordi de ikke har noe å støtte seg til.

Moral er subjektiv ja. Det finnes ikke objektiv moral. Hadde moral vært objektivt, så hadde den aldri forandret seg, men er det en ting verdenshistorien viser så er det at moral forandrer seg.

Men sier du at den eneste grunnen til at du ikke løper rundt og voldtar og dreper at du er redd for at guden din skal straffe deg? Skremmende.

F. eks kristne har bibelen og de 10 bud, ateistene har ingenting lignende, de må bestemme selv hva de vil. Og de tror ikke på noen ting, de har et livssyn som gjør at de ikke tror på noe.

Ateisme er ikke noe livssyn. Det eneste ateister har til felles er at de ikke tror på Gud. Utover det tror ateister på alt mulig rart.

Bibelen og de ti bud er et dårlig eksempel siden begge både er forandret gjennom tidene, og tolket ulikt. Så subjektivt som det kan få blitt.

[jabx]

Ikke riktig. Man kan fint se at atomer finnes, med rett utstyr:

http://en.wikipedia....ling_microscope

Man kan se dem nå ja, men man kunne påvise atomets eksistens før man faktisk hadde teknologien til å se det.

[jabx]

Gode poenger.

Jeg tror Badebuksa trekker et likhetstegn mellom kristen moral og moral. Muslimer vil vel gjøre samme med sin religion.

Vi har jo sett følgene av ymse religioners moral i århundrer, og hvordan forkvaklet religiøs moral heldigvis har blitt myket opp takket være ytre sekulært press (ihvertfall i den vestlige verden). Sekulære krefter som setter menneskeverd høyere enn religiøs makt.

Ut fra Badebuksas argumentasjon ser vi hvorfor religion fører til terrorisme. Når man ser på moral på den måten så kan hva som helst rettferdiggjøres så lenge det kan argumenteres med at det er etter Guds vilje og moral.

[jabx]

Militant religiøs:

http://www.topsecretwriters.com/wp-content/uploads/2011/01/terrorist.jpg

Militant ateist:

[destiel]

Ja? Og kristne er skråsikre på at Gud finnes fordi de leste det i en bok.

[Mann 42]

Militant religiøs:

http://www.topsecretwriters.com/wp-content/uploads/2011/01/terrorist.jpg

Militant ateist:

http://www.flickr.com/photos/2wphoto/6480885113/

Konge.

Militante religiøse mener at de vantro skal brenne i helvete.

Militante ateister mener at de troende skal flames på forumet.

[kjøttkaker]

Hvorfor skulle ateister ha moral? Hvor kommer den fra? Hvem har bestemt at den moralen du har, som ateist, er riktig? Ingen. Det er ingen som har bestemt det derfor kan den endres på, derfor burde alle ateister innse at moralen er relativ, for dem, fordi de ikke har noe å støtte seg til.

F. eks kristne har bibelen og de 10 bud, ateistene har ingenting lignende, de må bestemme selv hva de vil. Og de tror ikke på noen ting, de har et livssyn som gjør at de ikke tror på noe.

Du tuller nå? Etikk og moral har svært lite (eller ingenting) med religion å gjøre. Sosialiseringsprosessen gjør at man blir til et fornuftig(forhåpentligvis) menneske, ikke religionen. Hvis du mener de ti bud inneholder moral bør du lese de igjen. Dessuten er de forandret til å passe inn i "vår tid". Disse budene går for det meste på at du skal frykte(og elske) Gud, Gud er sjalu(du kan bare ha en Gud), også et par til om at du skal ikke drepe og stjele. De fleste etiske holdninger som vises i de fem siste budene er ikke spesifikke for kristendommen, men finnes i alle slags samfunn. Tror du ikke at samfunnet hadde hatt disse lovene uten Bibelen? Etikk og moral er også filosofiske og samfunnsvitenskapelige termer, og Sokrates er en av de som har "frontet" disse to. Han mente moral og kunnskap henger sammen.

Så videre til Bibelen - er det å være et moralsk vesen å ha slaver? Straffe? Hevne? Be andre om å drepe sine barn for å vise at du elsker den som ba deg om dette? Er det forresten å være et medmenneske å se ned på andre som ikke tror på den guden du tror på? Viser man nestekjærlighet ved å fordømme homofile, kvinner eller andre som ikke leve etter bibelens "budskap"? Er det å vise nestekjærlighet å ikke kunne gifte seg med andre som ikke har samme tro som deg? Jeg forstår ikke tankegangen til religiøse. De sier at "Gud elsker alle", men likevel er mange religiøse de mest sneversynte jeg kjenner. Dessverre. En kristen venninne av meg fordømmer de som tar abort. Hun kan ikke være sammen med muslimer. En muslimsk kompis kan ikke gifte seg med en norsk jente, fordi det ville ikke foreldrene likt. Hvorfor er det slik?

Endret 15. mars 2014 av kjøttkaker

[kjøttkaker]

[Mann 42]

Ricky Gervais seier det som det er!

[AnonymBruker]

Ateister har ofte en simpel tolkning av virkeligheten. De har gjort noen ganske "åpenbare " konklusjoner de tror gjør dem smarte til tross for at det ikke kreves mye å komme frem til dem.

Nå betyr vel ateist en "som ikke tror på Gud". Som er helt greit i seg selv. For de fleste av dem følger det desverre med en del andre uheldige punkter som lett gjør dem til de "nye dumme".

-En nevrotisk besettelse av at å tro på guder bare er helt feil. Det liksom provoserer dem grønn av en eller annen grunn. Som om det i seg selv skulle være noe problem.

-Det verste punktet er dette En slavisk og blind tro på et matriellt univers samtidig som de sverger til en selektiv tolkning av "vitenskap". Vitenskap minus alt etter Einstein. Fuck kvantefysikk liksom. Da blir jo universet plutselig enda rarere enn om de religiøse skulle ha rett i noe...

-En overdreven tro på "fornuft" og "rasjonalitet" som de tilegger overdrevne verdier.

De mest aggresive ateistene (som han jeg ikke husker navnet på) sliter tydelig med issues av noe slag og jeg misstenker de lett for å være skapreligiøse. En kristen er vettskremt av tankenpå døden og det å opphøre eksistere. En del ateister er nok livredde for at universet skal være noe mer ennen kald, kynisk og matriell tolkning.

Noen tanker...

Anonymous poster hash: 6d62f...ab7

[AnonymBruker]

Sitat fra Albert Einstens håndskrevne brev datert 3. januar 1954:

"...The word God is for me nothing more than the expression and product of human weaknesses, the Bible a collection of honorable, but still primitive legends which are nevertheless pretty childish. No interpretation, no matter how subtle, can (for me) change this."

Kilde

Anonymous poster hash: 71b3c...eb5

Anonymous poster hash: 71b3c...eb5

[AnonymBruker]

Ateister har ofte en simpel tolkning av virkeligheten. De har gjort noen ganske "åpenbare " konklusjoner de tror gjør dem smarte til tross for at det ikke kreves mye å komme frem til dem.

Nå betyr vel ateist en "som ikke tror på Gud". Som er helt greit i seg selv. For de fleste av dem følger det desverre med en del andre uheldige punkter som lett gjør dem til de "nye dumme".

-En nevrotisk besettelse av at å tro på guder bare er helt feil. Det liksom provoserer dem grønn av en eller annen grunn. Som om det i seg selv skulle være noe problem.

-Det verste punktet er dette En slavisk og blind tro på et matriellt univers samtidig som de sverger til en selektiv tolkning av "vitenskap". Vitenskap minus alt etter Einstein. Fuck kvantefysikk liksom. Da blir jo universet plutselig enda rarere enn om de religiøse skulle ha rett i noe...

-En overdreven tro på "fornuft" og "rasjonalitet" som de tilegger overdrevne verdier.

De mest aggresive ateistene (som han jeg ikke husker navnet på) sliter tydelig med issues av noe slag og jeg misstenker de lett for å være skapreligiøse. En kristen er vettskremt av tankenpå døden og det å opphøre eksistere. En del ateister er nok livredde for at universet skal være noe mer ennen kald, kynisk og matriell tolkning.

Noen tanker...

Anonymous poster hash: 6d62f...ab7

Det fins andre kvantefysikere enn Max Planck vet du. Niels Bohr for eksempel.

Men jeg skjønner ikke helt hvorfor en vitenskapsmanns personlige livssyn er relevant?

Anonymous poster hash: d9a8e...286

[jabx]

Ateister har ofte en simpel tolkning av virkeligheten. De har gjort noen ganske "åpenbare " konklusjoner de tror gjør dem smarte til tross for at det ikke kreves mye å komme frem til dem.

Nå betyr vel ateist en "som ikke tror på Gud". Som er helt greit i seg selv. For de fleste av dem følger det desverre med en del andre uheldige punkter som lett gjør dem til de "nye dumme".

-En nevrotisk besettelse av at å tro på guder bare er helt feil. Det liksom provoserer dem grønn av en eller annen grunn. Som om det i seg selv skulle være noe problem.

-Det verste punktet er dette En slavisk og blind tro på et matriellt univers samtidig som de sverger til en selektiv tolkning av "vitenskap". Vitenskap minus alt etter Einstein. Fuck kvantefysikk liksom. Da blir jo universet plutselig enda rarere enn om de religiøse skulle ha rett i noe...

-En overdreven tro på "fornuft" og "rasjonalitet" som de tilegger overdrevne verdier.

De mest aggresive ateistene (som han jeg ikke husker navnet på) sliter tydelig med issues av noe slag og jeg misstenker de lett for å være skapreligiøse. En kristen er vettskremt av tankenpå døden og det å opphøre eksistere. En del ateister er nok livredde for at universet skal være noe mer ennen kald, kynisk og matriell tolkning.

Noen tanker...

Tanker og tanker... Mer tanketomt vrøvl. Du har tydeligvis en nevrotisk besettelse av at noen ikke tror på guden din.