Så sykt frustrerende! Forbaskade dritthund

[AnonymBruker]

Jeg har i et par uker nå jobbet iherdig hver dag med min 5 mnd gammel valp. Hun er ganske dominant av seg og skal forsvare meg eller rett og slett bare si ifra at hun er nå her og ja... hun gjør det ved å bjeffe og hoppe. Hun er en Jack Russell, en uredd hund med andre ord. Hun er ikke aggressiv, bare bjeffete og dominant, uredd.

Men i dag skjedde det selvfølgelig noe dumt, som jeg frykter kan ha ødelagt alt jeg har prøvd å lære valpen min. Var ferdig med å gå tur med henne og den andre hunden min. Vi står utenfor leiligheten min da vi ser naboen er ute med to hunder. Den ene hunden som er hans er en utrolig snill og rolig hund, så jeg var ikke redd for at valpen ville irritere den ved bjeffinga si. Men jeg la merke til at det var en anenn hund der også, en liten bustete brun hund som naboen måtte holde fast i da den bjeffet og var hysterisk selv. Men jeg så ikke nøye etter, fordi jeg fokuserte på valpen min.

Plutselig av en eller annen grunn slipper naboen den lille dritthunden slik at dne kommer løpende mot valpen min og biter den. Aggressivitet til tusen! Og den ga seg ikke, jg mistet båndet og valpen løp i redsel bort med den hunden løpende etter. Min eldste hund prøvde å beskytte valpen og klarte å stoppe den dritthunden. Mine hunder er ikke aggressive, så hunden min bet ikke selv om den andre bet, hun bare bjeffet og stoppet den for å forsvare. Så kom naboen og fikk tak i den drittbikkja og gikk inn.

Valpen min ble bitt på det ene bakbeinet, men såret er ikke så stort, men hun begynte å blø. Ristet litt, men virket ikke redd, da halen fortsatt var rett opp og hun gikk mot meg. Gjemte seg litt bak meg, var nervøs og usikker, men samtiidg var hun tøff. Hun så etter den drittbikkja hele tiden. Jeg var nøye med å ikke syns synd på henne og si "Stakar" da det kan rose henne i å være redd og det er ikke bra. Så jeg fortsatte med å være glad og oppmuntret henne, roste henne og ga henne godbiter når hun roet seg og logret med halen. Det var en annen nabo der som fikk med seg alt, og han bare "Ntååå dakaaar" og jeg kjente a tjeg ble skikkelig irritert. Situasjonen kan jo ikke bli verre??

Jeg sa til han at man ikkemå syns synd på den og da svarte han med "jada det er jo sant det! de merker jo energien"... han virket litt rar men selv om han forsto mg, forsatte han likevel med disse "Ntåå" og "dakar" greiene.

Jeg vasket såret litt forsiktig når vi kom inn igjen og fikk plastret på litt bandasje. Men det løsnet seg hele tiden, så etter en stund når jeg så at hun ikke blødde mer, ga jeg opp og tenkte at det går bra.

Må jeg ta henne med til dyrlegen? Hun virker helt fin og virker som hun ikke tenker så mye på det som skjedde eller på såret. Hun slikker ikke noe særlig på såret og er egentlig likegyldig til det. Man kan se at det er litt sår der, en liten rød flekk men ikke noe mer. Er det nødvendig med dyrlege?

Og hva skjer nå? Er alt det jeg har gått gjennom med henne i disse siste ukene ødelagt? Eller kan jeg fortsette der jeg glapp?

Anonym poster: 1b43afe2e201f92702f2435489f79777

[AnonymBruker]

hvis du seriøst mener at valpen din på 5mnd er dominant vil jeg si at håpet er ute for valpen din ja

Anonym poster: e5a7c8f038cd71591d78750c23f6ce3c

[AnonymBruker]

hvis du seriøst mener at valpen din på 5mnd er dominant vil jeg si at håpet er ute for valpen din ja

Anonym poster: e5a7c8f038cd71591d78750c23f6ce3c

Vel, jeg er nå ikke så sikker... Lenge var jeg overbevist om at dominanse hører fortiden til, og at ordet dominanse kun var et misforstått begrep. Hunder var ikke dominante, men usikre. En hund som ikke har en trygg leder og en hund som forsøkte å holde oversikt over situasjonen ved å være føre var. Angrep er det beste forsvar osv.

Men, med den hunden jeg har nå så ble jeg usikker. Da han var valp og min venninne nettopp hadde hentet han var han en lømmel som forsøkte alt han kunne for å "ta henne" når hun kom på hundens område, enten det var senga eller sofaen. De hadde en kamp (valpen var 14-15 uker) der hunden virkelig gikk inn med tenner og klør og han var virkelig sint. Hele tanngarden var synlig, og han bet hardt. Venninnen min fikk lagt han i bakken, og det var det hun kunne gjøre, ellers så ble de aldri ferdige. Og etter denne episoden ga han seg, og har aldri forsøkt det igjen med verken henne eller meg. Ingen ressursforsvar ovenfor mat eller leker. Dette gjør han også i dag med litt usikre hunder, f.eks henter pinner og legger dem foran den foran den andre hunden, og går likegyldig bort. Nåde den hunden som plukker det opp. Og han har også en veldig sterk attitude ovenfor usikre mennesker og hunder.

Så man skal ikke være skråsikker på at dominanse ikke er utbredd blant hunder.

Men det hjelper ingenting av å bli irriterte på andre hunder, hundeeiere ja, for det er de som har oppdratt "dritt"bikkja. Om det kun er et lite sår ville jeg ikke dratt til veterinær, men om det er et dypt punkteringsår så vil det lett bli infeksjoner og da er det best å være føre var. Hundebitt kan medføre mye bakterier.

Er du sikker på at hun er dominant og ikke har et voldsomt ressursforsvar ovenfor andre hunder? Plassen i seg selv kan være nok til at hun utagerer, da hunder har et revir rundt området som strekker seg langt.

Ville lagt episoden bak meg, og fortsatt med treningen på samme måte som før. Hunder trenger å lære den harde realiteten innemellom og bli satt på plass av andre hunder, men det burde foregå konsenkvent uten bitt eller agressivitet og av en hund med et godt språk. Håper ikke episoden har ført til at hunden din utvikler fryktagressjon, eller blir skeptisk til andre hunder. Og husk at energien din neste gang dere møter på en hund spiller en utrolig stor rolle. Hvordan trener dere? Kan det være at hunden din ikke ser på deg som en trygg "leder" og derfor føler at den må ta sine egne avgjørelser og styre selv? Om du har en venn eller bekjent med en stabil hund så tren sammen med dem. Om hun er like sterk mentalt som Jack Russel er kjent for så ville jeg ikke bekymret meg og fortsatt treningen som før, bare tatt det rolig i begynnelsen for å se reaksjonen ovenfor andre hunder.

Anonym poster: f0ac974a40ae22539e562321374c96d6

[Sugerøret]

En valp som er dominant?

Uff har du sett for mye cæsar millan?

Kutt ut tullet om dominanse ! En dominant hund (ikke valp) bråker ikke,eller bjeffer for å bråke

Du burde heller ta med valpen på kurs,så både du og valpen lærer noe

Vedr. bittet,ja ta den med til vetrinær.Om den har blitt ristet,kan det være skader som ikke er synlige.

Og ikke glem å sende regninga til den som eide den andre hunden.

Hopping er din feil,du må lære valpen at man hopper ikke.Det er ikke en dominant handling,men uoppdragen valp. Og som de fleste valper,tar det å lære seg hva en skal lang tid!

Bjeffing kan være oppspilthet,lekenhet eller at den rett og slett ikke vet hva den skal gjøre.

Noen raser bjeffer mer enn andre og jack 'n er vel en som har litt jaktinnstinkt og bjeffing i seg.

Du må nok bare trene og trene for å få det vekk. Straff og dominanse ville jeg ha kuttet ut.

Du har tross alt en VALP og den skal formes.

[AnonymBruker]

Dere har virkelig mistforstått meg helt. Valpen min er absolutt ikke aggressiv og jeg har fått høre at jeg gjør en god jobb med hundene mine. Min eldste har blitt en fantastisk hund, takket være meg? Ja.

Jeg er en god leder, en hundene respekterer. Og valpen ble dårlig sosialisert av oppdretter de første åtte ukene av sitt liv, og da jeg likevel kjøpte valpen, kjøpte jeg også alle disse oppgavene som jeg må løse vs. få valpen til å forstå at bjeffing ikke er noe moro og hyggelig mot andre mennesker og hunder.

Hun har ALDRI knurret eller ALDRI vist tenner. Hun har ALDRI vist noen tegn på aggresjon. Hun har ALDRI krevet sin plass, enten det er på en sofa eller på sin egen seng. Hun har ALDRI bitt hardt, bare lekebiting og hun stopper så fort jeg sier ifra. Hun har for lengst lært at "NEI" er et strengt "NEI". Jeg trener med henne hver eneste dag og begynte for omtrent litt over en måned siden, for det var DA bjeffingen ble høy og hun ble mer ivrig etc. Omtrent en uke etter at jeg fikk henne, så jeg at hun ikke hadde blitt særlig godt sosialisert og klagde selvfølgelig til oppdretter, hun har beklaget seg og kommet med unnskyldninger om at det var hennes første kull og at hun ikke alltid visste hva som var rett. Jeg er ingen bitter og langsint person og sa at det var greit og at jeg fikser det. Fikk tilbake litt penger, så det føltes rettferdig.

Valpen min viser ikke noen aggresjon når hun bjeffer mot andre, hun knurrer ikke/viser ikke tenner og er klar for å angripe. Jeg har heller ikke sett for mye på cesar millan nei? Jeg har kjøpt den berømte hundeboka og lest litt i den. Lært litt om det å tolke hundespråk.

En usikker og redd hund er en hund som har halen mellom beina, knurrer/viser tenner og legger seg lavt. En dominant og samt. usikker hund er en hund som har høyt hode/ører, halen står rett opp og kroppen er strak. Dette viser en uredd, men usikker hund. Det er forskjell på uredd og usikker. En uredd hund er ikke redd for det den ser, men den vet heller ikke hvordan den skal oppføre seg fordi den ikke har blitt godt nok sosialisert og er dermed ikke vant til fremmede levende vesener.

Og det er det jeg driver å lærer henne nå. Det tar tid, men jeg ser at hun blir flinkere og flinkere for hver dag, bittesmå steg framover. Jeg trener henne opp ved å ta med godbiter og lære henne at hun skal "se etter meg". Hun skal passe på at jeg er i nærheten, og på den måten fokuserer hun mer på meg og ikke på alle andre. Dermed kan jeg regne med mindre bjeffing og evt. mulighet til å hilse på fremmede mennesker og hunder på en vennlig måte.

Jeg møter også en annen hund og dens eier ca. en gang i uka og hun leker kjempfint med den hunden. Så har vi mine foreldres hund som hun møter i ny og ne og ikke minst min eldste hund som hun ser opp til og er blitt veldig glad i.

Hun er fortsatt bare en liten valp og det er NÅ det er best å forme og lære henne som man vil hun skal bli når hun blir voksen/eldre.

Jeg innrømmer at jeg kanskje var litt brå på mitt første innlegg, men jeg var ganske oppgitt og irritert der og da. Alt gikk så fint, til denne lille hunden kom og bet valpen min. Nå vet jeg ikke helt sikkert hvor vanskelig det vil bli å få henne til å bli trygg på andre hunder... men jeg har ikke tenkt å gi opp før jeg klarer det. Jeg VIL at begge hundene mine en dag skal kunne gå lange turer med meg uten bånd og hilse vennlig på møtende mennesker og hunder uten noe problem. Så det SKAL jeg få til.

Men kall ikke valpen min aggressiv, for det er hun ikke. Hun må bare trenes opp til å forstå hva som er riktig å gjøre ved hilsing på andre. Hun trenger ikke å vokte, bjeffe, bli hysterisk. Det er unødvendig og kjipt.

Hvis dere lurer på hvordan jeg lærer henne, så er det å sette meg på huk hvis jeg ser noen komme gående mot oss og få oppmerksomheten hennes. Gjerne med en liten god avstand fra forbipassende. Så holder jeg en godbit foran henne slik at hun lukter og ser den og dermed fokuserer på den/meg. Jeg roser henne og ber henne sette seg evt. helt til personen/hunden har gått forbi, så roser jeg henne og gir godbiten. Jeg har sett at den type trening virkelig kan fungere! Så det akter jeg å fortsette med

Anonym poster: 1b43afe2e201f92702f2435489f79777

[AnonymBruker]

Mener altså ikke å oppdra valpen til å bli dominant. Jeg vil gjøre henne snill og vennlig, trygg på seg selv. Så derfor ble jeg frustrert når den andre hunden kom og bet henne. Det kan ha økt frykten hennes for andre hunder... kanskje oppgaven om å gjøre henne trygg vil bli vanskeligere nå. Menmen, sånn går det. Får bare stå på enda litt mer

Og såret er heldigivs veldig lite og ikke så synlig, så satser på at det gror av seg selv. Blødde ikke så mye heller, og fikk renset det litt når vi kom inn. Hun har vel glemt såret for lengst virker det som.

Anonym poster: 1b43afe2e201f92702f2435489f79777

[Sugerøret]

Jeg er forvirra jeg! Du skriver i første innlegg at valpen er dominerendes og skal forsvare deg.Og at den bjeffer.

så skriver du 2 innlegg der du sier i mot deg selv.

En usikker hund behøver ikke ha halen mellom beina. Mange usikre hunder viser seg frem som bråkemakere,bjeffer ,glefser osv.

[Gjest uAnonymbruker]

Jeg er forvirra jeg! Du skriver i første innlegg at valpen er dominerendes og skal forsvare deg.Og at den bjeffer.

så skriver du 2 innlegg der du sier i mot deg selv.

En usikker hund behøver ikke ha halen mellom beina. Mange usikre hunder viser seg frem som bråkemakere,bjeffer ,glefser osv.

Enig.

Min er fryktelig usikker og redd når det kommer til andre hunder. Han ble nesten drept av en schæfer da da han var liten så han trenger lang tid på å bli kompis.

Men han viser usikkerhet ved å logre, bjeffe og snerre. Det er sånn han viser at han er redd og ikke vil ha nærkontakt med den andre hunden. Han er ikke sint på noen måte, men kjenner man ikke tegnene, så kan han virke som en tøff og kontrollerende hund mot andre hunder der han brysker seg og står stand.

Endret 27. mars 2013 av uAnonymbruker

[Lace]

Hunden din er 5 måneder, og en baby. Den er ikke dominant, men du skal ikke se bort i fra at den er usikker, og tester grenser.

[Raven Emerald]

Jeg er forvirra jeg! Du skriver i første innlegg at valpen er dominerendes og skal forsvare deg.Og at den bjeffer.

så skriver du 2 innlegg der du sier i mot deg selv.

En usikker hund behøver ikke ha halen mellom beina. Mange usikre hunder viser seg frem som bråkemakere,bjeffer ,glefser osv.

Innlegg #3 ble skrevet av en annen, altså.

[Wonderbitch]

Jeg synes du virker som en god hundeeier og skjønner ikke helt hvorfor alle skal henge seg opp i ordet dominant. Men jeg vil tro at så lenge du fortsetter treningen som normalt fremover og oppfører deg vanlig når dere møter andre hunder skulle dette gå kjempebra:-) evt om du kjenner noen som har en trygg hund du kan introdusere valpen for, slik at den forstår at ikke alle ukjente hunder er hissigpropper:-)

[Sugerøret]

Innlegg #3 ble skrevet av en annen, altså.

Ja det fikk jeg med meg hehe.. men 5 og 6 ... der dukka forvirringa opp gitt.

[AnonymBruker]

Som sagt var jeg litt (veldig) frustrert og oppgitt den dagen valpen min ble angrepet og når jeg skrev innlegget kan jeg ha vært veldig uklar om hva jeg mener.

Men det andre lange innlegget fikk jeg fram det jeg mente. Så vær så snill å ikke heng dere opp i det første innlegget så veldig.

I tillegg til at jeg trener henne opp, så møter jeg også fast en dame med hunden sin (tror jeg nevnte det i forrige innlegg) hver uke. I dag møtte jeg helt tilfeldig en dame med en hund, og hun hadde veldig god erfaring med hunder. Hun hadde selv tre hunder, så vi fikk snakket litt sammen. Valpen bjeffet og var hysterisk på den andre hunden til å begynne med, men den damen klarte å få henne til å sitte på fanget sitt (valpen er også skeptisk til fremmede menneskr) så det var veldig godt å se! Hun roet seg etter hvert og begynte faktisk å nusse damen på nesa og ville ikke ned på bakken igjen, fordi hun trivdes på fanget til damen. Veldig stas! Hun ble også etter hvert roligere nr hun så den andre hundne og bare fulgte med. Jeg roste henne selvøflgelig masse!

Det er veldig trist at valpen min ble angrepet for noen dager siden og at det mulig aldir kan fikse det 100%, men det kommer ikke tale på at det skal få ødelegge alt. Jeg skaffet meg ikke en hund til for å få et vanskelig liv, jeg skaffet meg en hund til fordi jeg ville ha en lekekompis til min andre hund og fordi jeg rett og slett elsker hunder, ha rovkst opp med hunder hele livet. Ønsker så sterkt at begge hundene mine skal kunne løpe fritt rundt i skogen uten at jeg skal være redd for å møte på andre mennesker og hunder.

Forresten så er det jo veldig normalt at valper i 4-6 måneders alderen er i spøkelsesalderen. Valpen min boffer på omtrent alt hun ser. Hun boffa på en handlevogn, på en sykkel. Hun boffer også ut mot vinduet selv om det ikke er noen der etc. Så det er kanskje ike så rart hun også syns fremmede også er ekstra skummelt! Hun var jo ikke sånn de første ukene jeg hentet henne, men det skjedde plutselig når hun var rundt 4 mnd gammel.

Anonym poster: 1b43afe2e201f92702f2435489f79777

[Rucula]

Jeg har i et par uker nå jobbet iherdig hver dag med min 5 mnd gammel valp. Hun er ganske dominant av seg og skal forsvare meg eller rett og slett bare si ifra at hun er nå her og ja... hun gjør det ved å bjeffe og hoppe. Hun er en Jack Russell, en uredd hund med andre ord. Hun er ikke aggressiv, bare bjeffete og dominant, uredd.

Men i dag skjedde det selvfølgelig noe dumt, som jeg frykter kan ha ødelagt alt jeg har prøvd å lære valpen min. Var ferdig med å gå tur med henne og den andre hunden min. Vi står utenfor leiligheten min da vi ser naboen er ute med to hunder. Den ene hunden som er hans er en utrolig snill og rolig hund, så jeg var ikke redd for at valpen ville irritere den ved bjeffinga si. Men jeg la merke til at det var en anenn hund der også, en liten bustete brun hund som naboen måtte holde fast i da den bjeffet og var hysterisk selv. Men jeg så ikke nøye etter, fordi jeg fokuserte på valpen min.

Plutselig av en eller annen grunn slipper naboen den lille dritthunden slik at dne kommer løpende mot valpen min og biter den. Aggressivitet til tusen! Og den ga seg ikke, jg mistet båndet og valpen løp i redsel bort med den hunden løpende etter. Min eldste hund prøvde å beskytte valpen og klarte å stoppe den dritthunden. Mine hunder er ikke aggressive, så hunden min bet ikke selv om den andre bet, hun bare bjeffet og stoppet den for å forsvare. Så kom naboen og fikk tak i den drittbikkja og gikk inn.

Valpen min ble bitt på det ene bakbeinet, men såret er ikke så stort, men hun begynte å blø. Ristet litt, men virket ikke redd, da halen fortsatt var rett opp og hun gikk mot meg. Gjemte seg litt bak meg, var nervøs og usikker, men samtiidg var hun tøff. Hun så etter den drittbikkja hele tiden. Jeg var nøye med å ikke syns synd på henne og si "Stakar" da det kan rose henne i å være redd og det er ikke bra. Så jeg fortsatte med å være glad og oppmuntret henne, roste henne og ga henne godbiter når hun roet seg og logret med halen. Det var en annen nabo der som fikk med seg alt, og han bare "Ntååå dakaaar" og jeg kjente a tjeg ble skikkelig irritert. Situasjonen kan jo ikke bli verre??

Jeg sa til han at man ikkemå syns synd på den og da svarte han med "jada det er jo sant det! de merker jo energien"... han virket litt rar men selv om han forsto mg, forsatte han likevel med disse "Ntåå" og "dakar" greiene.

Jeg vasket såret litt forsiktig når vi kom inn igjen og fikk plastret på litt bandasje. Men det løsnet seg hele tiden, så etter en stund når jeg så at hun ikke blødde mer, ga jeg opp og tenkte at det går bra.

Må jeg ta henne med til dyrlegen? Hun virker helt fin og virker som hun ikke tenker så mye på det som skjedde eller på såret. Hun slikker ikke noe særlig på såret og er egentlig likegyldig til det. Man kan se at det er litt sår der, en liten rød flekk men ikke noe mer. Er det nødvendig med dyrlege?

Og hva skjer nå? Er alt det jeg har gått gjennom med henne i disse siste ukene ødelagt? Eller kan jeg fortsette der jeg glapp?

Anonym poster: 1b43afe2e201f92702f2435489f79777

På en måte hadde du flaks....

hunden din er ute av den aller viktigste pregingsfasen (frem til 4 mnd) og ikke ennå kommet i puberteten. Dvs hunden ble bitt i en ganske gunstig periode om jeg får kalle det det. Mye værre om den ble angrepet 1 år gammel!

Det du må gjøre er å utsette valpen din for flere positive opplevelser med andre hunder av begge kjønn. Ta det veldig rolig, la valpen ta initiativ og vær 100% sikker på at den voksne hunden er helt trygg.

Dette kommer til å gå helt fint. Min hund ble brutalt angrepet da han var 5 mnd, Det gikk helt fint i ettertid.

[Gjest Rux]

Litt dumt at man henger seg sånn opp i ordvalg i stedet for å svare på det som egentlig blir spurt om her... Hundehold/oppdragelse/trening osv kan vel diskuteres i det vide og det brede, men trådstarter spør jo bare om råd videre, ikke noen vurdering av hundeholdet hennes ellers

Først og fremst; jeg ville tatt en tlf til veterinær og spurt hva dem mener om såret. En tlf kan aldri skade. Nå vet jeg ikke hvordan såret ser ut i dag, var det så lite at det allerede har grodd er det ikke noe problem, men ellers er det greit å være på den sikre siden. Det kan fort bli betennelse i slike bittsår.

I forhold til hva du skal gjøre videre vil jeg helt klart henge meg på Stellalove. Gi valpen mange positive opplevelser framover, det er veldig viktig! Ikke la den hilse på hunder du ikke kjenner, men bruk alle hunder du vet at er trygge og rolige. Er du flink til å overøse med positive møter den nærmeste tiden er det gode muligheter for at valpen din vil komme unna det uten problemer Selv har jeg to små som er veldig usikre på fremmede hunder, og spesielt store. Dessverre er det mange som finner det for godt å la bikkjene sine fly løse hvor som helst og når som helst, og unnskylder seg med at "hunden er snill og hører alltid etter". Plutselig stemte det ikke likevel... Vi har opplevd å bli angrepet flere ganger, og hundene mine takler det helt forskjellig. Den eldste viser usikkerheten sin ovenfor fremmede hunder ved å gneldre og knurre, og han kan glefse hvis de kommer løpende rett på og ikke tar signalene hans om å holde seg på avstand. Den yngste viser usikkerhet ved å gneldre og logre samtidig. Ho girer seg opp og vil veldig gjerne leke, samtidig som ho er redd for å bli angrepet igjen og dermed vil beskytte seg også. Jeg jobber mye med det, men det triste er at arbeidet flere ganger har blitt ødelagt ved at andre hundeeiere ikke tenker seg om og bare lar hunden sin fly rett bort til oss. Jeg er langt i fra noen perfekt hundeeier selv altså, så jeg mener ikke at alt er alle andre sin feil, men akkurat det med å ha hunden sin løs eller la den løpe bort til andre uten å spørre først....det syns jeg virkelig folk burde skjønne at ikke er særlig lurt!

Håper det går bra med valpen din og at hendelsen blir dekket over av nye og positive opplevelser i stedet!