Er dette patetisk av meg?

[Gjest Julie]

Vi kan vel si at jeg og kjæresten min ble kjent ved å sende hverandre meldinger, hver eneste dag, gjerne i flere timer. Dette skjedde alltid hver dag etter skolen, de to-tre ukene før vi ble sammen og over en måned etter. (29. april-27.juni) (ble sammen 9. mai) Etter det var det sommerferie og da var vi sammen nesten hele tiden, men de to uken jeg var borte snakket vi også sammen hver dag.

Nå er det snart et år siden vi ble sammen, og når vi er borte fra hverandre i 4 dager (sånn som nå), hører jeg så vidt et lite pip fra han, selvom jeg prøve å ringe flere ganger. 14 meldinger på facebook, et der han sa "skal ut med en kompis, så får sende melding hvis det er no.. Elsker deg" og neste gang sa han så vidt noe, og sa ikke hade en gang... Jeg vet jo at han bare er med gutter der, og er jo ikke sjalu på noen måte, men syns bare det er litt idiotisk av han å si "jeg er bare sånn" når han har vært det stikk motsatte i første halvdel av forholde vårt... Når han i tillegg nylig hadde mareritt om at jeg gikk fra han på grunn av dette, og han forsatt ikke prøver å gi meg et lite livstegn i løpet av dagen blir jeg litt irritert. Vi har jo snakket om dette flere ganger, og forje gang ble han livredd fordi samtalen startet fra min side på samme måte som da hans forje kjæreste slo opp med han... Jeg kommer aldri til å slå opp med han, fordi jeg elsker han og jeg vet han elsker meg å, men det er ikke meningen at jeg skal bli sur og irritert på han når vi ikke er sammen i noen dager... Jeg ser jo faktisk hvorfor hun slo opp med han...

Men jeg vil spørre dere? Er dette patetisk for meg, og for mye å be om i det minste et lite "Natta pus, elsker deg<3" i løpet av 24 timer. Hva syns dere og har dere eventuelt tips om hva jeg kan gjøre?

[Sokkesko]

Jeg tror de fleste er sånn i starten, også dabber det litt av etterhvert som tiden går. Tror ikke du skal bekymre deg så mye.

Jeg var sånn i starten av mitt forhold, så begynte jeg å forlange.. Da fikk jeg hvertfall ikke mye livstegn. Vi var i et avstandsforhold (nå er vi samboere), så jeg var som deg, ville ha minst en melding per dag. Så det er ikke så lurt å forlange/kreve, har jeg funnet ut av

[Pysa]

Husk at han er mann og dermed har en ørliten kromosomfeil, og trenger tydelig beskjed om hva du ønsker deg. Fortell ham at du trenger f.eks. to meldinger i døgnet (ikke vær for kravstor, han er fremdeles en mann), og vis at du er fornøyd med det. Si at det er viktig for deg, og spør om det er noe han kan klare.

[Glitnir]

At det dabber av skal du i alle fall ikke ta som tegn på noe som helst. De fleste oppfører seg smått gale når man er i verste/beste forelskelsesrusen - det er helt naturlig at det endrer seg.