AnonymBruker Skrevet 25. mars 2013 #1 Skrevet 25. mars 2013 Samboer og jeg gikk en baby med hjem fra sykehuset og vips var stygge krangler og tretthet pga våkenetter /mating og gråting der. Hvordan finne tilbake??!! Skikkelig dårlig stemning nå... Var ikke slik før. Anonym poster: d76fca935f211148927953a027684d93
Gjest Gorgonzola Skrevet 25. mars 2013 #2 Skrevet 25. mars 2013 Samboer og jeg gikk en baby med hjem fra sykehuset og vips var stygge krangler og tretthet pga våkenetter /mating og gråting der. Trodde det var forbudt å bare gå med en baby hjem fra sykehuset jeg. Har noen meldt babyen savnet? 1
Steget Skrevet 25. mars 2013 #3 Skrevet 25. mars 2013 Det er unntakstilstand rett etter at man har fått barn! Det tar litt tid å komme i gjenge igjen. Vær rause med hverandre og prioriter søvn! Det blir bedre! 1
Rucula Skrevet 25. mars 2013 #4 Skrevet 25. mars 2013 wow.... takk og lov at jeg ikke har barn... virker ikke som det fører så veldig mye godt med seg.
Gjest nobilian Skrevet 25. mars 2013 #5 Skrevet 25. mars 2013 wow.... takk og lov at jeg ikke har barn... virker ikke som det fører så veldig mye godt med seg. Er det som skiller de beinharde fra resten. 3
Gjest Gjest Skrevet 25. mars 2013 #6 Skrevet 25. mars 2013 Det er når barn kommer i hus dere får prøve forholdet. Dere må sette barnet forran egne interesser resten av livet nå! Far må også ta sin del og gi deg tid,du kan ikke dulle med han slik som før. Dere må sette av tid til hverandre og tid til kjærlighet og venner. Man blir tøff når man har opplevd å få barn!
AnonymBruker Skrevet 25. mars 2013 #8 Skrevet 25. mars 2013 Først lider man seg igjennom et svangerskap med alt det medfører.... Så går man igjennom et helvete av en fødsel... Også venter amme problemer og såre brystvorter våken netter hylende unge Krangler med ungens far Man er utslitt og holder på å gå på en smell Man må gi opp livet sitt og alt som har betydd noe før.. Det koster MASSE penger... Så begynner trassalderen man kjører frem og tilbake på fritids aktiviteter Så er det tennårene Kan noen fortelle meg at det er verdt å få barn??? jeg ser det bare ikke Anonym poster: 4c536ca179cd6c8ede189fbe04d8aa55 4
Havbris Skrevet 25. mars 2013 #9 Skrevet 25. mars 2013 Det er unntakstilstand rett etter at man har fått barn! Det tar litt tid å komme i gjenge igjen. Vær rause med hverandre og prioriter søvn! Det blir bedre! Det er virkelig unntakstilstand når man får barn. Den lange perioden med romantisk venting, - klappe på magen, legge planer, kjøpe barnevogn, leker, stellebord etc - den er over. Noen blir kastet inn i en virkelighet som er helt annerledes enn det de forventet. Romantikken er borte og det handler om å få seg nok søvn. Irritasjon og krangel er ikke uvanlig, og kranglene blir ikke saklige. Hold ut - dette går over. Skaff dere nok søvn. 3
Gjest Nina Skrevet 25. mars 2013 #10 Skrevet 25. mars 2013 Etter 3år begynner krangelen å dempe for oss
AnonymBruker Skrevet 25. mars 2013 #11 Skrevet 25. mars 2013 Etter 3år begynner krangelen å dempe for oss Er det verdt det? Anonym poster: 4c536ca179cd6c8ede189fbe04d8aa55
Trude.lutt Skrevet 25. mars 2013 #12 Skrevet 25. mars 2013 Ikke alle opplever ette, noen gjør det. Dere som spør om barn er verdt det, svaret er JA! 1
AnonymBruker Skrevet 25. mars 2013 #13 Skrevet 25. mars 2013 Ikke alle opplever ette, noen gjør det. Dere som spør om barn er verdt det, svaret er JA! jeg tror deg ikke... jeg har FOR mange venninner som bare er helt ødelagte... angeren LYSER i øynene på dem. Anonym poster: 4c536ca179cd6c8ede189fbe04d8aa55 1
Lammelåret Skrevet 25. mars 2013 #14 Skrevet 25. mars 2013 Hvor gammelt er forholdet og hvor gammel er babyen (tenker på den du har født )? Det kan være veldig strevsomt å ha baby og som du har merket utfordrer det forholde. Jeg tror kanskje det blir lettere dersom dere er sammen om "prosjekt baby" og er flinke med å avlaste hverandre og gi hverandre til å sove ut og få litt alenetid. Det kan være lurt å snakke om arbeidfordeling og å legge listen lavt. Sørg for å spise og drikke nok. Sett av tid til å snakke sammen, om ting som ikke handler om babyen eller "feilene" den andre gjør, bare vanlig prat. Ting blir gjerne lettere når rutinene etableres. Prøv å senke kravene og forventningene til hvordan alt skal være. Tenk at det tar tid å finne ut av den nye hverdagen deres. Ting blir ikke som før igjen, det blir annerledes - det kan bli mye bedre enn det var. Vær tålmodig! 1
Trude.lutt Skrevet 25. mars 2013 #15 Skrevet 25. mars 2013 jeg tror deg ikke... jeg har FOR mange venninner som bare er helt ødelagte... angeren LYSER i øynene på dem. Anonym poster: 4c536ca179cd6c8ede189fbe04d8aa55 Da er det nok flere grunner en en baby. Forholdet var ikke helt bra før de fikk babyen? 1
Rucula Skrevet 25. mars 2013 #16 Skrevet 25. mars 2013 Da er det nok flere grunner en en baby. Forholdet var ikke helt bra før de fikk babyen? De angrer fordi de har mistet livet sitt, de har mistet muligheter som reising, utdanning i utlandet.... de har mistet så utrolig mange muligheter som vi andre har. De har måtte gi opp hobbiene sine, og har ikke lenger tid til noe av det som ga dem overskudd. Så er de ekstremt slitne, ungen hyler døgnet rundt....
Redbull Skrevet 25. mars 2013 #17 Skrevet 25. mars 2013 Livet mitt, og forholdet mitt, ble om mulig ennå bedre etter at dattera vår kom til verden! Hjelper så klart på at hun er en sovebaby da Men jeg har ikke angra ett sekund! Heller en dag med trassig 2 åring enn en dag uten henne - helt seriøst! 1
Redbull Skrevet 25. mars 2013 #18 Skrevet 25. mars 2013 De angrer fordi de har mistet livet sitt, de har mistet muligheter som reising, utdanning i utlandet.... de har mistet så utrolig mange muligheter som vi andre har. De har måtte gi opp hobbiene sine, og har ikke lenger tid til noe av det som ga dem overskudd. Så er de ekstremt slitne, ungen hyler døgnet rundt.... Hvis de må gi opp hobbyene sine så har de jo ikke en mann som stiller opp? Man er som oftest to om å få barn, så at barnefar stiller opp på lik linje som mor ser jeg på som en selvfølge 1
Cordelia Skrevet 26. mars 2013 #19 Skrevet 26. mars 2013 (endret) Det er når barn kommer i hus dere får prøve forholdet. Dere må sette barnet forran egne interesser resten av livet nå! Far må også ta sin del og gi deg tid,du kan ikke dulle med han slik som før. Dere må sette av tid til hverandre og tid til kjærlighet og venner. Man blir tøff når man har opplevd å få barn! Det var da makan til depressiv tankegang. Man trenger ikke leke martyr. Og barnet flytter ut en gang. Men jeg skal være enig i andre uthevede setning. Selv om barnet krever mye akkurat nå, så har barnet det også bra for at dere faktisk også tar forholdet ekstremt seriøst. Blir det for ille, så ta kontakt med noen som kan hjelpe. Få litt barnevakt innblant hvis dere har mulighet til det, benytt stille stunder. Og vær ærlig med hverandre, men saklig. Jeg er ingen ekspert, men det er ingen skam i å få hjelp. Og begge skal bidra med sitt. Endret 26. mars 2013 av Cordelia 1
Gjest Mann42 Skrevet 26. mars 2013 #20 Skrevet 26. mars 2013 Det er nok ikke så ille å få barn, men om det er slik at en tar hovedbyrden for å ta ansvar for ting alt før barnet kommer blir denne skjevdelingen bare verre når barnet kommer. Har du for eksempel en partner som aldri klarer å løsrive seg fra pcen eller tven for vanlige samtaler i hverdagen så må du ikke tro at dette endrer seg når du får baby, tvert i mot så vil sikkert vedkommende bruke enda mer tid på dette. Har du en partner som setter tid alene veldig høyt og som ofte bruker noen timer for seg selv på butikker, kjøpesenter, trening eller turer så er det overveiende sannsynlig at dette bare blir forsterket ytterlige når det er noe å rømme fra. Og tro meg, det trenger ikke være kvinnen som blir den som ender opp med alt ansvaret. Jeg opplevde at min kone alltid syntes at alt av husarbeid, vedlikehold på huset og matlaging "var da ikke så farlig" og at hun måtte få gjøre som hun ville. Dette fortsatte da vi fikk barn. Om ikke jeg rydder og vasker er huset bombet. Det blir fort glemt å skifte på ungen når jeg ikke er tilstede for tiden går fort når man sitter på pcen eller "bare" skal se noe på tv før man gjør noe. Så krangling blir det, men om kranglingen er av en slik karakter at det handler om at den andre neglisjerer både forholdet og barnet over flere måneder, eller år, så kan man kanskje spørre seg om ikke man selv og barnet har det bedre uten vedkommende.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå