Ute etter å finne den rette, eller ute etter å finne noen?

[Nettinettet]

Etter å ha kommentert i nok en "hva var han ute etter..." tråd tenkte jeg at jeg skulle dele mine egne erfaringer og tanker rundt den desperasjonen mange av oss har for å finne noen. Desperasjon etter å bli forelsket og lykkelige.

Jeg sier ikke at alle dere som stiller spørsmålene "var han bare ute etter." etc er desperate, men jeg ser at jeg selv var desperat i jakten min når jeg stilte disse spørsmålene eter å ha truffet en fyr ett par ganger. Desperat etter å finne noen som kunne redde meg fra det miserable livet jeg levde. Et liv som ikke inneholdt det jeg så på som lykken, nemlig å være en familie og leve et godt liv sammen med noen man elsket.

Vi har alle forskjellige tanker om hva som vil gjøre oss lykkelige, men hvis den største tanken er å ha en kjæreste, så tror jeg det er viktig å trekke seg litt tilbake og prøve å finne ut hvorfor det vil gjøre oss så lykkelige. Er det fordi det er det eneste som mangler, så greit, men er det andre ting vi mangler (bedre økonomi, bli mer sosial, venner, nærhet til familie, barn osv) så kan det tenkes at en kjæreste ikke vil fylle tomrommet uansett, og at vi bare vil være desperate og ikke tolmodige nok til at vi finner noen som virkelig passer med oss.

Hvis du er som meg, som blir stormforelsket etter 10 min og fantaserer om hvor man skal bo, hvor mange barn man skal få osv, så kan det være en ide å bruke energien din på noe annet enn å treffe menn/damer. Skuffelsen hver gang det viser seg at han/hun ikke er den rette blir bare større og større og til slutt kan det bli så altoppslukende at du lar livet gå forbi mens du i desperasjon leter etter en kjæreste.

Jeg ser nå at det tar ca 6 måneder før man virkelig blir kjent med en person man er sammen med. Det tar så lang tid før man får ekte følelser for PERSONEN og ikke illusjonen. Det å bli kjent med noen steg for steg og se hvordan man passer sammen i forskjellige situasjoner er så ekstremt viktig for at man skal se om man vil ha det bra sammen over lengre tid. Jada, noen ganger når man hopper i det med begge bena så kan man ha flaks, men for de fleste blir det bare et vane forhold med en person som egentlig ikke er den rette, man bare trudde det i forelselsesrusen.

Mitt råd er å bli glad i livet ditt UTEN noen å dele det med og så sett krav til de du møter ut i fra det du da vet du fortjener. Ikke dumme krav som utseende, økonomi, studier etc, men gode krav som hva du føler underveis. Hvordan får personen deg til å føle deg? Usikker, redd, ikke bra nok? Da er han/hun ikke den rette og det MÅ du ta til deg selv om personen gir deg oppmerksomhet eller er god i senga!

Det er hvordan du føler deg underveis i prosessen som viser deg om dette kan blir noe bra eller ikke. Om han/hun tar kontakt, hva de skriver, har ikke betydning, det er hvordan dere har det når dere først er sammen som virkelig betyr noe.

Har du ikke tid til å gi noe tid, er du for desperat eller for usikker / redd for å bli såret, i mine øyne! Man trenger ikke gi noe masse tid når man ikke føler det er rett, bare fordi det er trygt, men man må gi noe man føler er rett den tiden begge trenger underveis. Vi er forskjellige og han/hun du dater kan trenge mer tid enn du trenger og det må du ta hensyn til.

Dine følelser er det viktigste, ikke hans/hennes. Du skal ta ansvar for ditt liv og passe på at du har det bra, enkelt og greit.

Endret 25. mars 2013 av Nettinettet

[Steinar40]

Interessant det du sier om at det tar ca 6 måneder før man virkelig blir kjent med en person man er sammen med.

Ettersom man typisk regner med at forelskelsen går over etter ca 6 måneder.

[Gjest .-L-.]

Må du skrive så langt Netti Da orker jeg ikke å lese det. Jeg tror forresten ikke på at det finnes 1 rett person, eller den rette som du kaller det. Noen persontyper klikker sammen, så enkelt er det

[AnonymBruker]

Jeg tror du har mye rett i det du sier

Anonym poster: 87a28813ab4df2dd5880bfbd63cea0c6

[Nettinettet]

Må du skrive så langt Netti Da orker jeg ikke å lese det. Jeg tror forresten ikke på at det finnes 1 rett person, eller den rette som du kaller det. Noen persontyper klikker sammen, så enkelt er det

Dette var kortversjonen.. hehe

Jeg tror heller ikke det finnes EN rett, selv om jeg skriver DEN rette. Man kan finne den rette flere ganger i løpet av livet, det handler bare om begge er villige til å gjøre jobben når vanskelighetene kommer, og hvordan man utvikler seg underveis.

[Nettinettet]

Interessant det du sier om at det tar ca 6 måneder før man virkelig blir kjent med en person man er sammen med.

Ettersom man typisk regner med at forelskelsen går over etter ca 6 måneder.

Ja forelskelsen går over til enten noe dypere og mer ekte, eller går over. Fordi man da har blitt kjent med personen og vet hva man kan få ut av forholdet og hva man selv har å tilby.

[Gjest .-L-.]

Dette var kortversjonen.. hehe

Pff, du som studerer psykologi klarer ikke å skrive kortversjon Dere lager jo problemstillinger ut av problemstillingen.

[Nettinettet]

Pff, du som studerer psykologi klarer ikke å skrive kortversjon Dere lager jo problemstillinger ut av problemstillingen.

Og analyser ut i fra analyseringen..! hehe

[Gjest .-L-.]

Og analyser ut i fra analyseringen..! hehe

En biolog observerer naturen og virkeligheten

[Nettinettet]

En biolog observerer naturen og virkeligheten

Med mennesker er vikeligheten den vi skaper selv, og det er i mine øyne mye mer spennende, men vi tar ikke denne diskusjonen nå. Virkeligheten er slik vi velger at den skal være for oss selv, og derfor synes jeg også det er så viktig at vi er ærlige med oss selv og kjenner på følelsene underveis i en datingprosess og i kjærlighetslivet. Det eneste som er viktig er jo egentlig hvordan vi selv har det.

[Gjest .-L-.]

Med mennesker er vikeligheten den vi skaper selv, og det er i mine øyne mye mer spennende, men vi tar ikke denne diskusjonen nå. Virkeligheten er slik vi velger at den skal være for oss selv, og derfor synes jeg også det er så viktig at vi er ærlige med oss selv og kjenner på følelsene underveis i en datingprosess og i kjærlighetslivet. Det eneste som er viktig er jo egentlig hvordan vi selv har det.

Mennesker lever i naturen Det er det psykologer har misforstått. De prøver å dra ut virkeligheten fra personen som opplever den gjennom å snakke med h*n på et kontor, i steden for å observere virkeligheten til personen i "naturen". Det er en grunn til at det faget er så omdiskutert og at Breivik for eksempel, fikk 4 + forskjellige diagnoser. Popper vrir seg i graven og kaller det for psaudovitenskap. Til og med professoren jeg har i psykologi var smart nok til å innrømme det. Hehe greit Vi kan ta diskusjonen en annen gang.

Endret 25. mars 2013 av .-L-.

[Steinar40]

En biolog observerer naturen og virkeligheten

Det blir for mye observering og altfor lite praktiske tiltak.

Endret 25. mars 2013 av Steinar40

[Nettinettet]

Mennesker lever i naturen Det er det psykologer har misforstått. De prøver å dra ut virkeligheten fra personen som opplever den gjennom å snakke med h*n på et kontor, i steden for å observere virkeligheten til personen i "naturen".

Det er vel derfor jeg aldri kommer til å bli en slik psykolog, og grunnen til at jeg ikke kommer til å drive noen virksomhet på den måten som andre gjør. For meg er psykologi studiene kunnskap og innblikk i hvordan andre har tenkt, og et grunnlag som enkelte krever for å se på min jobb som seriøs nok. Det jeg lærer og bruker i "jobben" min, kommer fra menneskene jeg treffer og de erfaringene vi alle har gjort oss gjennom livet. Det er de tingene jeg alltid vil vektlegge og dele ut kunnskap ut i fra.

[Steinar40]

Ja forelskelsen går over til enten noe dypere og mer ekte, eller går over. Fordi man da har blitt kjent med personen og vet hva man kan få ut av forholdet og hva man selv har å tilby.

Skal man ha noen sjanse til å finne den rette så må man i hvert fall vente til forelskelsen har roet seg.

[Nettinettet]

Skal man ha noen sjanse til å finne den rette så må man i hvert fall vente til forelskelsen har roet seg.

Forelskelsen kan vare evig, ( med ups and downs ofcourse) så det er nok heller det å virkelig bli kjent med en person mann må prioritere.

Endret 25. mars 2013 av Nettinettet

[Gjest .-L-.]

Det er vel derfor jeg aldri kommer til å bli en slik psykolog, og grunnen til at jeg ikke kommer til å drive noen virksomhet på den måten som andre gjør. For meg er psykologi studiene kunnskap og innblikk i hvordan andre har tenkt, og et grunnlag som enkelte krever for å se på min jobb som seriøs nok. Det jeg lærer og bruker i "jobben" min, kommer fra menneskene jeg treffer og de erfaringene vi alle har gjort oss gjennom livet. Det er de tingene jeg alltid vil vektlegge og dele ut kunnskap ut i fra.

Men da har jo du forstått det da. Forstår du nå hvorfor jeg liker sjekkefolka så godt? De har den praktiske erfaringen fra "naturen", i tillegg til den teoretiske kunnskapen som er nødvendig. Å skaffe seg den praktiske erfaringen som de har, og komme opp på et høyt nivå tar 2-3 år. Jeg kunne gått inn i selvhjelpsindutrien selv, siden jeg er sosiobiolog og har lest en hau med selvhjelps greier, men jeg gidder ikke å bli en pua. Jeg er ikke interessert i å ha 10-12 damer løpende etter meg hele tiden. Har ikke lyst å leve den livsstilen som de gutta gjør for å være konkurransedyktig på markedet. For å være skarp i "feltet"/"naturen", må du det. Om du hadde vært gutt og gått igjennom den prosessen som vi må for å bli attraktive , så tror jeg du hadde forstått. Jeg vet ikke hva du vet om det miljøet og de tingene, men ut i fra diskusjonen vår forrige gang, tolket jeg det som du ikke la nok vekt på de praktiske erfaringene.

Endret 25. mars 2013 av .-L-.

[Nettinettet]

Men da har jo du forstått det da. Forstår du nå hvorfor jeg liker sjekkefolka så godt? De har den praktiske erfaringen fra "naturen", i tillegg til den teoretiske kunnskapen som er nødvendig. Å skaffe seg den praktiske erfaringen som de har, og komme opp på et høyt nivå tar 2-3 år. Jeg kunne gått inn i selvhjelpsindutrien selv, siden jeg er sosiobiolog og har lest en hau med selvhjelps greier, men jeg gidder ikke å bli en pua. Jeg er ikke interessert i å ha 10-12 damer løpende etter meg hele tiden. Har ikke lyst å leve den livsstilen som de gutta gjør for å være konkurransedyktig på markedet.

Ja jeg skjønner hva du mener, men det de kan og har erfaring i hjelper ikke de som er ute etter å finne den rette, eller de som sliter med å få ett forhold til å fungere. Fordi det har ikke de erfaring med. De er gode på sine ting, jeg begynner å bli skikkelig god på min ting.

[Steinar40]

Forelskelsen kan vare evig, ( med ups and downs ofcourse) så det er nok heller det å virkelig bli kjent med en person mann må prioritere.

Ja, men man blir ikke virkelig kjent med personen før det verste av forelskelsen har lagt seg.

Sånn sett er det egentlig bedre å ikke være forelsket i starten.

Problemet med det er bare at motivasjonen til å bli virkelig kjent med personen ikke er der.

[Gjest .-L-.]

Ja jeg skjønner hva du mener, men det de kan og har erfaring i hjelper ikke de som er ute etter å finne den rette, eller de som sliter med å få ett forhold til å fungere. Fordi det har ikke de erfaring med. De er gode på sine ting, jeg begynner å bli skikkelig god på min ting.

Jeg er ikke helt enig i det. Jeg er enig i at de ikke lærer vekk så mye ting om forholdet, men de lærer absolutt vekk hva du trenger for å møte den rette. Kommer jo bare annpå hva man selv vil. Noen vil bruke greiene de lærer til å pule rundt, mens andre vil finne seg en kjæreste. Å bygge selvtilitt osv, tar lang tid, og de fleste tror de kan fikse alt på en gang. Funker ikke slik Derfor trenger noen lang tid før de blir flinke

Endret 25. mars 2013 av .-L-.

[Nettinettet]

Jeg er ikke helt enig i det. Jeg er enig i at de ikke lærer vekk så mye ting om forholdet, men de lærer absolutt vekk hva du trenger for å møte den rette. Kommer jo bare annpå hva man selv vil. Noen vil bruke greiene de lærer til å pule rundt, mens andre vil finne seg en kjæreste. Å bygge selvtilitt osv, tar lang tid, og de fleste tror de kan fikse alt på en gang. Funker ikke slik Derfor trenger noen lang tid før de blir flinke

De lærer vekk det du trenger for å møte noen.. ikke for å møte den rette.. det er prosessen når man treffer noen de ikke er like god på som jeg er. Derfor sender jeg også veldig mange usikre på kurs for å få opp selvtilitten sin, og så kommer de til meg når de begynner å date og vil ha hjelp til å finne ut av hva de egentlig ønsker i en kjæreste osv..

Du og andre kan være uenige i dette, og enkelte av sjekkerne er sikker gode på forhold også, men jeg får så mange henvendelser fra mennesker som er lei av å være sjekkere og som ikke får forhold til å fungere, at jeg velger å stå på mitt.. hehe Man kan ikke være god i alt, men man kan være ekstra god på noe. De er flinkere på å sjekke, jeg er flinkere på å finne den rette. Og ja, fy skamme meg som synes jeg er flink i noe. hehe