Abort

[Windy]

Så om du skulle bli gravid så er du prisgitt din manns vilje ellers ryker ekteskapet?

Neinei, det er jo ikke så ille som det hørtes ut!

Det hadde nok løst seg etter litt rådgiving (vi er ikke gift, btw.), vi er begge villig til å se det an om situasjonen oppstår, men per i dag vil han gjerne vente! Så vi prøver å unngå at jeg blir gravid

[Gjest Absolutt]

Jeg har alltid ment at hvis jeg noen gang ble gravid skulle jeg løpe av sted til abortklinikken: slik tenkte jeg tidligere etter gymnaset osv.

Så ble jeg gravid med min samboer da jeg var 28 år. Og løp av gårde til abortklinikken...fordi jeg var ikke ferdig med utdanningen min. Dessuten var ikke økonomien spesielt god..

Og ikke minst: forholdet mellom samboer'n og meg var ikke "ekte", dvs. han så ikke på meg som kvinnen i hans liv akkurat (jeg spurte ham).

Da så jeg ingen grunn til å få barn! :-(

Nå er jeg 32 og angrer ikke et sekund.

Jeg håper jo på å få barn før jeg blir 42 da

[Gjest gjest1]

Ja, eg tok abort for 2 år sidan - og angrar ikkje, sjølv om det har vore tunge stunder. Før eg vart gravid tenkte eg alltid at eg ALDRI ville klare å ta abort, men alt stilte seg veldig annleis då eg stod midt oppi situasjonen.

Idag ville eg ikkje tatt abort, det fordi eg er i ein fullstendig annan livssituasjon, og tru (og håpar) eg endeleg har funne mannen i mitt liv. (Men håpar prevensjonen verkar eit par år til då..)

[AlleyCat]

Nei.

[Gjest Fighter]

Nei, men jeg håper jeg hadde klart å gjøre det dersom jeg skulle bli gravid før jeg er gift.

Hvorfor det? Er ikke fosteret noe verdt hvis du ikke er gift først? Dere som sier at dere ikke er i tvil; hvor mye er et liv verdt? Hva skal til for at et liv skal få lov til å bli til?

Jeg dømmer ikke mennesker som tar abort, men synes det er rart at folk er sikre på at de vil gjøre det allerede før spørsmålsstillingen er aktuell.

[Gjest Anonymous]

Jeg trodde at jeg var gravid for noen måneder siden, og jeg var ikke i tvil om hva jeg ville gjøre hvis det var tilfelle.Jeg er på ingen måte i stand til å bli mor, og ønsker det absolutt ikke heller.Har mange ting jeg har tenkt å gjøre før jeg i det hele tatt vurderer å få barn, og foreløpig liker jeg ikke barn engang..(helt seriøst.Jeg likte ikke å leke med sånne babydukker når jeg var liten en gang..) Heldigvis var jeg ikke gravid, men jeg ville aldri vurdert å beholde det om jeg var det.Det ville være totalt uansvarlig overfor det ufødte barnet.