Hvor går grensen for normalt sjalusi?

[jblover]

Er det lov når man er i et forhold, at man kan en av de gangene man ikke er med kjæresten sin tilbringe tid litt med en venn som er av motsatt kjønn, eller er det utrolig feil?

Jeg mener, jeg har vært sammen med en i snart 2 mnd(ikke at det er kjempelenge), men jeg tilbringer mye tid med han, vi er sammen hele tiden og de gangene vi er sammen er det bare fordi det ikke passer for en av oss. Er det da feil av meg hvis jeg kjeder meg å finne på noe med en venn jeg ikke har vært med på lenge?

Jeg spurte om å få lov å gå tur med en guttevenn, og han sa ja. Jeg spurte om han var sikker, han sa ja. Og så gikk jeg en tur med han (og det er overhodet ikke noe mellom oss og vi er ikke interessert i hverandre, og jeg vet alt om at han liker en annen for vi har snakka om det en stund), og så var han innom der jeg bor fordi han har aldri sett det og jeg sendte meldinger med kjæresten min hele tiden og sa fra.

Skjønner han ble sur fordi at jeg hadde bare sagt vi skulle gå tur og ikke noe mer, men han ble veldig sjalu etterhvert og sur på meldingene. Og tok opp ting som ikke stemmer som at han synes det er rart jeg kan være oppe lenge med andre og må legge meg 12 når jeg er med han i helger. Stemmer ikke, jeg sover nesten ikke med han i helger, vi er våkne lenge + jeg er oppe til over 12 i ukedagene når jeg ska på skole dagen etterpå så jeg er utslitt, og vi sover hos hverandre nesten hele ukedagene og, i tillegg til helger. Så sa han liksom unnskyld, det er teit av meg, jeg er sliten, ikke hør på meg. Så plutselig ble det drama på nytt som; blir litt lei meg av at første dagen etter du har vært med meg så vil du heller være med en annen enn å slappe av.

Så det vil si at jeg må hvertfall vente minst en dag før jeg er med en annen? Og enda en ting, jeg er bifil, da liker jeg altså jenter og gutter. Så han er litt sånn når jeg er med jenter og, men han har ingenting å bekymre seg over. Og hva skal jeg gjøre da? glemme vennene mine helt? jeg sier jo i fra, og spørr før jeg er med de.. men akkurat nå i går ble det for mye. Og sånn var det en annen gang og. Det er helt greit å være sjalu, det kan alle være... Men det er jo måte på da..

Også innrømte han at han helst vil være med meg hele tiden så han har kontrollen så ingen gutter kan skade meg + at han hadde jentevenner før men stoppa å snakke med de før vi ble sammen + han er nesten aldri med noen av vennene sine annet enn når han må siden han er med på noe greier med noen av de, så det er liksom som at han ikke vil være med andre enn meg annet enn når han må, og at han synes det er vanskelig å takle at jeg vil være med andre de gangene jeg ikke er med han noen ganger.. Jeg vil jo være med han så og si hele tiden, men det er veldig ensomt å være alene i flere dager siden at han blir sjalu hvis jeg er med noen.

Noen tips? Jeg er litt ny i forhold og. Skjønner ikke helt hvorfor han blir så redd fordi vi har det kjempebra sammen når vi er sammen og savner hverandre med en gang vi drar fra hverandre, og jeg har ikke mangel på å si hvor glad jeg er i han og alt det der.

Endret 24. mars 2013 av jblover

[Zzyzx]

Det er jo du som lager en stor sak av det i utgangspunktet, med å be om lov og hele tiden oppdatere på sms. Jeg ber ikke om lov til å tilbringe tid med venner, og sms sender jeg bare for å oppdatere om viktige ting, eller om at jeg er på vei hjem. Mulig det er jeg som har et sært forhold (skulle iallfall tro det med alt en leser her på KG), men sånne ting har aldri vært en greie hos oss.

[jblover]

Han hadde sagt han ville jeg skulle spørr, derfor gjør jeg det, men har stoppet med det nå og han har skjerpet seg etter vi snakket om det

[jblover]

Og jeg oppdaterte ikke på sms annet enn fordi han sendte meldinger og spurte hvor jeg var og alt sånt

[Gjest Lille-pus]

Høres fryktelig slitsomt ut å spørre og kontinuerlig måtte oppdatere

Om der er trygge på hverandre så klarer kjeg ikke med min beste vilje å se at det skal trigge sjalusi å omgås mennesker av det annet kjønn.

Mye av grunnelaget for sjalusi er usikkerhet.

Enten usikkerhet ved selve forholdet eller usikkerhet ved seg selv.