Gammel katt vs. ny katt

[AnonymBruker]

Hei!

Beklager hvis dette høres utrolig dumt ut, men jeg er skikkelig pyse når det gjelder fresing, "knurring" og hyling. Det har seg sånn at jeg adopterte en helt nydelig katt fra dyrebeskyttelsen i november som til nå har vært kun sammen med meg (det er en jente). Her om dagen fikk jeg en til katt som jeg så meg nødt til å ta da eieren ikke hadde muligheter for å ha ham lengre. Jente vs. gutt. Hun jeg allerede har er yngre enn den nye.

Jeg er helt blank når det gjelder å introdusere katter - har aldri hatt noe med det å gjøre. Jeg har lest om det og jeg gjorde en feil da han kom hit, da jeg ikke begrenset ham til et rom med en gang han kom. Det gjorde jeg heller med den katten jeg har fra før av, da hun er nysterilisert og jeg er redd for slossing ifht. såret under magen.

UANSETT. Det ser ut som at de aksepterer hverandre, men "sjefen" (jenta) freser, knurrer og gitt gutten en smekk. Er dette normalt? Hva bør jeg gjøre for at de skal godta hverande? Eller rettere sagt, er det noe jeg KAN gjøre eller må jeg bare la de finne ut av det?

Er forresten klar over at det var veldig dumt å ta han inn her når hun nettopp er sterilisert, men jeg "måtte".

Anonym poster: 479946f2bb3ecd079c8f0949af8c98b6

[Aurora M.]

Det spiller ikke så stor rolle at det er jente vs gutt så lenge de begge er kastrerte, men min erfaring tilsier at hunnkatter likevel er noe mer territoriale.

Jeg tror det viktig for deg å forstå hvorfor det blir slik. For katter er det viktigste i verden å hegne om sitt territorie, for det betyr liv eller død. Hjemmet hennes, du som dekker alle hennes behov, som gir henne mat og stell, er hennes innerste territorie. Trusselen om å miste dette til en annen katt, gjør at hun henter fram alle ressurser hun har for å forsvare det. Dypest sett er det redd hun er. For i 99% av tilfellene lever katter som ikke er i slekt med hverandre av naturen på hver sin side av strengt bevoktede (for oss usynlige) grenser. Det er tilgang til føde og jakt det hele dreier seg om.

Huskatter som får mat hjemme lager seg også slike territorier ute, selv om det strengt tatt ikke er like nødvendig. Men det sitter hardt i dem! Det er store varasjoner i størrelsen på disse territoriene, men rundt en 500 m i omkrets kan du nok regne med er naturlig for henne å ha som hun kjenner hun må forsvare grensene til. Da er det kanskje ikke vanskelig å forstå at frykten og stresset blir enormt stort når du (som er hennes alt) tar en katt inn- helt i sentrum av terrioriet- så langt inn som en kan komme! Hun har nå to valg: Fight og flight. De fleste velger det første, bare for å oppdage at nykommeren er umulig å bli kvitt.

Så går det noen dager, og pus gjør den oppdagelsen at hun fortsatt får spise seg mett, fortsatt får kos av matmor, fortsatt får komme inn i varmen og opp på et ledig fang når kulden river ute. Og tilslutt gir de som oftest opp kampen og resignerer fordi de finner ut at det var visst ikke livet om å gjøre å bli kvitt han likevel. Men dette er ikke den naturlige gangen i det for katten. Det naturlige er at en av dem forsvinner. Så derfor vil det ofte 'henge i' en frykt der lenge, som gir seg utslag som du beskriver.

Som du selv er inne på, så er det lite vi kan gjøre annet enn å ta tiden til hjelp og håpe på det beste. Noen katter bli aldri komfortable med å dele hjem med andre, og da er det etter min mening dyreplageri å tvinge dem til det. De aller fleste lærer å akseptere hverandre i så stor grad at de begge kan ha et godt liv selv om de aldri blir venner. Og noen blir venner for livet.

Det du kan gjøre, er å sørge for at 'gamlepusen' (hun som var der først) knytter gode og positive opplevelser til nypusen. Servere dem nytrukket sei ved siden av hverandre, leke med dem begge samtidig, gi godbit til begge samtidig o.s.v. Se til at de er i nærheten av hverandre når det skal skje noe hun liker, rett og slett.

Jeg har ikke tro på noe 'fiksfakseri' fra din side når hun begynner å denge han, annet enn at du holder deg for ørene og griper inn hvis det ser ut til at det skal gå liv tapt (noe det selvsagt ikke gjør). Hun gjør jo bare det hun føler hun må stakkar, og jeg skal love deg at det har bygget seg opp enorme mengder frustrasjon i henne før hun slår, for det er det siste de gjør. Men blir hun for hard, slik at du er redd nypusen skal bli skadet, eller det formelig lyser angst ut av øynene hans, så får du sette ned foten med et "Nei!".

Husk å ta deg like mye av dem begge, og ikke mindre av gamlepus enn før selv om du nå skal dele det på to stykker.

Krysser fingre og poter her i huset for at det går seg til!

[AnonymBruker]

Tusen takk for et kjempebra svar!

Virker som det går greit nå, de fyker i tottene på hverandre rett som det er ca. en eller to ganger per dag. Det er bare korte "slosskamper", men jeg blir dritredd (haha) og lukker den ene av dem innpå soverommet. Vet ikke om jeg gjør galt i det, om de må sloss seg "ferdig" eller om de bør separeres... hjelpes. Som sagt er "gammelpusen" nysterilisert, og det er mest derfor jeg blir nervøs, i tilfelle det klores på såret ellernoe...

Ellers kan de gå forbi hverandre uten problemer, snuser på hverandre, men de klarer ikke å slappe av rundt hverandre, stakkars.

Men satser på at det tar lengre tid før de er "komfortable" rundt hverandre.

Anonym poster: 479946f2bb3ecd079c8f0949af8c98b6

[Brimi]

Det tok lang tid før storepus og lillepus ble venner. Det var mest fordi lillepus var så klengete( hun var jo bare to måneder stakkar). De sloss så fillene røyk. Men det roet seg etter noen måneder. Nå går det lengre og lengre mellom hver gang de sloss. Nå er det også mer lekeslossing .

Edit: du burde ikke separere dem ved å hive den ene på et rom. Det burde holde å bare å få en slutt på kampen.

Endret 25. mars 2013 av Brimi

[AnonymBruker]

Tror dere det er trygt å la de være alene sammen mens jeg er på jobb i fire timer?

Anonym poster: 479946f2bb3ecd079c8f0949af8c98b6

[kattepus89]

Det tror jeg du burde vente med til de er helt trygge på hverandre.. Men et nøkkelord når det gjelder å introdusere katter: tid!

[Aurora M.]

Tror dere det er trygt å la de være alene sammen mens jeg er på jobb i fire timer?

Anonym poster: 479946f2bb3ecd079c8f0949af8c98b6

Vanligvis ville jeg ha sagt ja, men siden gamlepus er nysterilisert vil jeg råde deg til å skaffe pass hvis du må dra fra dem (fortrinnsvis i hjemmet, siden det er nok stress for dem begge allerede). Er forresten nypus kastrert? Og skal disse kattene få komme ut etterhvert? Hvis det er innekatter de skal være, ville jeg ikke ha gitt det like lang tid til å roe seg for gamlepus sin del. I.o.m at hun kommer fra D.B, og muligens har hatt en traumatisk oppvekst- iallefall har hun allerede hatt noen omskiftninger, så synes jeg hun fortjener å få ro rundt seg. En katt til for henne (igjen hvis hun skal være inne) er kjempefint, men da bør du satse på en kattunge.