Utfordringer ved å leve med en asperger. Støttetråd?

[AnonymBruker]

Kjæresten min har asperger, og det er ikke mangel på utfordringer det gir.

Jeg trenger å høre fra andre som er sammen med aspergere, hvilke utfordringer de har/har hatt, og evt. løsninger.

En av mine største utfordringer er at jeg ofte føler meg veldig ensom, fordi han befinner seg på en helt annen kanal enn meg. Han snakker veldig mye hele tiden, og jeg blir til tider helt utslitt! Det han snakker om er som regel ting som er fullstendig uinteressant for meg. Han er som en vandrende bruksanvisning, og snakker om hvordan ting virker og fungerer ned i hver minste detalj, HELE TIDEN!

Det virker også som han bare blir mer og mer slik, jo tryggere han blir på meg.

Jeg føler ikke at han ser meg i det hele tatt, for det er svært liten respons på det jeg sier å gjør. Sier jeg noe, snur han det med en gang, og det blir en del av hans evige monologer. Jeg føler meg usynlig, og det gjør meg deprimert.

Anonym poster: ef8d747823ca8586e039a5e0b3e188f4

[Gjest Lille-pus]

Rene ord for pengene; Jeg tror nok ikke du vil oppleve at dette trenger å bli enklere ettersom tiden går.

Hva er dine grunner for å bli ?

Jeg sier ikke at du skal gå, men du bør tenke grundig igjennom hva som er dine grunner til å bli.

[Gjest Snuppi]

Jeg jobber med elever som har bla Aspergers.

Det finnes varierende grader av Aspergers men det som kjennetegner diagnosen er at de har vanskeligheter med å fungere sosialt.

Enkelte velger heller å sitte hjemme alene da de ikke har interesse av å være sammen andre mennesker.

Noen klarer å fungere i ordinær jobb men de er avhengig av rutiner for å kunne fungere.

Om du får barn med denne mannen kan du risikere å få et barn med autisme, da Aspergers og autisme ofte går hånd i hånd.

Jeg vil ikke anbefale deg eller noen andre til å leve sammen med en person som har denne diagnosen.

Endret 24. mars 2013 av Snuppi

[AnonymBruker]

Ts: dette var jo oppløftende... Grunnen til at jeg er sammen med han er at vi har det veldig fint de gangene vi virkelig er nære hverandre. Men det virker som en kamp å opprettholde..

Anonym poster: ef8d747823ca8586e039a5e0b3e188f4

[Gjest Snuppi]

Ts: dette var jo oppløftende... Grunnen til at jeg er sammen med han er at vi har det veldig fint de gangene vi virkelig er nære hverandre. Men det virker som en kamp å opprettholde..

Anonym poster: ef8d747823ca8586e039a5e0b3e188f4

Realitetene er ikke alltid like oppløftende.

Men du spurte om råd, jeg svarer ut i fra mine kunnskaper om denne diagnosen.

Jeg har en venninne som har bodd sammen med en som har Aspergers.... Du kan si det gikk til helvete big time, grunnet hans manglende sosiale antenner.

De fikk også et barn sammen. Han er autist og fungerer meget dårlig.

[Gjest Gjest]

Heh, stort sett alle jeg kjenner, og har vært sammen med har AS. For min del, så er det en gruppe jeg fungerer svært, svært godt med.

Det som går igjen:

- Typisk damehinting funker ikke. "Jeg er ikke interessert i tog", "jeg orker ikke høre om Afrikansk politikk i dag", "jeg er lei meg, hjelp"? fungerer stort sett. Det å bytte på å ha ordet i en samtale er noe som må læres. "Nå trenger jeg at du hører på meg. Når jeg slutter snakke, og ser på deg, samtidig som jeg lener meg forover, betyr det at jeg venter en respons". Bryt det ned i små biter.

- Ikke forveksle AS trekk med uhøflighet. Det er et voksent menneske, trolig med normal, eller noe høyere intelligens enn vanlig. Så selv om sosiale koder ikke ligger der som en refleks, så kan det læres.

- "Rytmisk nikking". For mange med AS er det å få lire av seg mer viktig enn en reell respons. Så å holde ut dann og vann når siste nytt om Ugandas togsett kommer frem, vel, det blir en vane.

- Tidsperspektiv. Mulig det er en tilfeldighet, men 5 av de jeg kommer på med AS har store problemer med tid. Så det har blitt min jobb. Er ikke stort verre enn å påpeke at nå er det på tide å gjøre seg klar til å gå hit eller dit, men det er noe å være obs på.

Det krever mye, fra begge sider, men det kan gå helt fint. Wrongplanet kan trolig hjelpe mer enn KG, om ikke annet for at det er mer folk der.

[Gjest as]

Jeg jobber med elever som har bla Aspergers.

Det finnes varierende grader av Aspergers men det som kjennetegner diagnosen er at de har vanskeligheter med å fungere sosialt.

Enkelte velger heller å sitte hjemme alene da de ikke har interesse av å være sammen andre mennesker.

Noen klarer å fungere i ordinær jobb men de er avhengig av rutiner for å kunne fungere.

Om du får barn med denne mannen kan du risikere å få et barn med autisme, da Aspergers og autisme ofte går hånd i hånd.

Jeg vil ikke anbefale deg eller noen andre til å leve sammen med en person som har denne diagnosen.

Asperger er autisme.

[AnonymBruker]

Si i klartekst hva du tenker/føler/ønsker. Ikke sånn jentegreie der man bare hinter. Si "i dag er jeg sliten, jeg må hvile i fred en time. Etter middag kan vi snakke om det du vil."

Dere kan avtale et pausesignal.

Anonym poster: bacceb7ab252d35a4c2d97f37becf34e

[Gjest Snuppi]

Asperger er autisme.

Nei.

De er nært beslektet men det er ikke det samme.

[Gjest Lille-pus]

Asperger syndrom defineres som en av flere former for 'høytfungerende autisme'.

[Gjest Gjest]

Hei! Jeg har aspergers og sliter med husarbeid, er det normalt eller kan jeg venne meg til det. Det er nå og da det funker og da holder jeg på i timevis, men samboeren min klager på at jeg ikke gjør det ofte nok. Hjelp?

[Gjest *Maja*]

Er godt gift med en mann med Aspbergers.

Joda, han er opptatt av detaljer i ting, blir veldig oppslukt av ting som opptar ham og ser verden noe svart/hvitt. Men dess viktigere er kommunikasjon. Når ham henger seg opp i detaljer så minner jeg han på at "vanlige" mennesker ikke ser det på samme måte som han. At et utrykk eller en setning som vi "vanlige" ser på som en normal ting å si ikke nødvendigvis skal oppfattes akkurat sånn som det sies. Han tar alt helt bokstavlig. I starten hengte han seg en del opp i dette, men nå vet han at når jeg sier at det ikke skal tas bokstavlig, så slår han seg til ro med det.

Han kan også startet å prate opp og ned i mente om detaljer om en ting som er totalt uinteressant, og da sier jeg bare at jeg skjønner kjernen av det han sier, men nå trenger jeg ikke mer detaljer. Da stopper han. Det er bare info som renner ut uten at han tenker over det.

De handler om å vite hvordan en skal gripe situasjonen rett og slett. Jeg føler meg dog aldri oversett. Han spør alltid om hvordan dagen har vært, at han elsker meg, om jeg er sliten så er han opptatt av at jeg har det bra og om han kan gjøre noe for meg etc.

Han har en hobby som han dyrker og det tar mye av tiden hans. Siden det gjør han lykkelig så skal ikke jeg stå i veien for det, men om jeg ønsker at han ikke skal gjøre det en dag så vi kan finne på noe sammen, så tar han hensyn til det.

Nå er det jeg som tar initiativet til å sette meg ned og prate om ting. Det er viktig at en tar opp ting på en rolig og ikke aggressiv måte. Om de føler seg "truet" så går de rett i forsvar og det er som å snakke til en vegg. Det er viktig at en ikke formulerer seg som om at det er kritikk, men at en legger vekt på hvordan du føler og opplever ting i forhold til det han gjør.

"Jeg føler at du ikke ser meg. Når du ikke spør meg om hvordan jeg har det så føles det som du ikke bryr deg om meg."

Ja, dette ble mye, haha. Men er iallefall gift på 5.året og han er fantastisk, hjelpsom, kjærlig og god. Alle forhold byr på utfordringer, men anbefaler deg å lese mer om Aspberger for så du kan se hvordan han opplever verden.

[AnonymBruker]

Hei! Jeg har aspergers og sliter med husarbeid, er det normalt eller kan jeg venne meg til det. Det er nå og da det funker og da holder jeg på i timevis, men samboeren min klager på at jeg ikke gjør det ofte nok. Hjelp?

To lister som henges opp på kjøkkenet.

1. Fruens oppgaver: kaste søppel, støvsuge og vaske opp etter middag.

2. Mannens oppgaver: vaske badet, lage middag

Fast dag og tid til hver oppgave.

Anonym poster: bacceb7ab252d35a4c2d97f37becf34e

[AnonymBruker]

Min best venn har Aspergers og vi ble kjent som voksne. Det er veldig spennende å ha en så smart venn. Og veldig moro at vi har så forskjellig syn på ting. Jeg har det mye mer moro med denne vennen enn normale A4-folk.

Anonym poster: bacceb7ab252d35a4c2d97f37becf34e

[Yme]

Nei.

De er nært beslektet men det er ikke det samme.

Jo, det er det. Aspergersyndrom har alltid vært en del av autismespekteret.

[Miller]

Jeg jobber med elever som har bla Aspergers.

Det finnes varierende grader av Aspergers men det som kjennetegner diagnosen er at de har vanskeligheter med å fungere sosialt.

Enkelte velger heller å sitte hjemme alene da de ikke har interesse av å være sammen andre mennesker.

Noen klarer å fungere i ordinær jobb men de er avhengig av rutiner for å kunne fungere.

Om du får barn med denne mannen kan du risikere å få et barn med autisme, da Aspergers og autisme ofte går hånd i hånd.

Jeg vil ikke anbefale deg eller noen andre til å leve sammen med en person som har denne diagnosen.

Dette synes jeg var en trist og litt ufølsom holdning. Folk med aspergers er absolutt ikke like, og mange fungerer i forhold. (Aspergers er forresten en mild form for autisme.)

Jeg kjenner jeg tar det du sier som en fornærmelse, fordi det kjennes litt for personlig. Jeg har en bipolar lidelse, og ser for meg at det lett kan sies at det å gå inn i forhold med bipolare mennesker ikke er å anbefale. Det gjør meg litt uvel at noen skal kunne si til samboeren min at jeg ikke er noe "kjærestemateriale" pga. lidelsen min.

[Miller]

Her er en artikkel som kan være nyttig.

http://www.psychologytoday.com/blog/spectrum-solutions/201006/what-everybody-ought-know-about-aspergers-and-marriage

[Gjest Gjest]

Jeg jobber med elever som har bla Aspergers.

Det finnes varierende grader av Aspergers men det som kjennetegner diagnosen er at de har vanskeligheter med å fungere sosialt.

Enkelte velger heller å sitte hjemme alene da de ikke har interesse av å være sammen andre mennesker.

Noen klarer å fungere i ordinær jobb men de er avhengig av rutiner for å kunne fungere.

Om du får barn med denne mannen kan du risikere å få et barn med autisme, da Aspergers og autisme ofte går hånd i hånd.

Jeg vil ikke anbefale deg eller noen andre til å leve sammen med en person som har denne diagnosen.

Jeg blir meget sjokkert over å lese det du skriver.

Du hevder å jobbe med elever som har Asperger syndrom, likevel har du så lite kunnskap om dette at du ikke en gang er klar over at Aspergere er høyt fungerende autister.

Og ikke nok med det, men til tross for din begrensede kunnskap om dette, presterer du å fraråde andre å leve sammen med personer med Asperger.

Dette innlegget ditt bør stå som et skremmende eksempel på hvorfor man skal være ytterst forsiktig med å stole på noe man leser fra fremmede på et forum.

[Gjest Eurodice]

Kjæresten min har asperger, og det er ikke mangel på utfordringer det gir.

Jeg trenger å høre fra andre som er sammen med aspergere, hvilke utfordringer de har/har hatt, og evt. løsninger.

En av mine største utfordringer er at jeg ofte føler meg veldig ensom, fordi han befinner seg på en helt annen kanal enn meg. Han snakker veldig mye hele tiden, og jeg blir til tider helt utslitt! Det han snakker om er som regel ting som er fullstendig uinteressant for meg. Han er som en vandrende bruksanvisning, og snakker om hvordan ting virker og fungerer ned i hver minste detalj, HELE TIDEN!

Det virker også som han bare blir mer og mer slik, jo tryggere han blir på meg.

Jeg føler ikke at han ser meg i det hele tatt, for det er svært liten respons på det jeg sier å gjør. Sier jeg noe, snur han det med en gang, og det blir en del av hans evige monologer. Jeg føler meg usynlig, og det gjør meg deprimert.

Anonym poster: ef8d747823ca8586e039a5e0b3e188f4

Jeg har ingen råd til deg, ettersom jeg aldri har levd tett på en slik person. Men jeg reagerer på trådtittelen "Leve med en asperger". Man er ikke sitt handicap, sin lidelse eller sykdom. Man har en diagnose.

Endret 27. mars 2013 av Arabella

[Gjest *Maja*]

Himmel så mye fordommer der er når det kommer til Aspebgers. At en har møtt et mennesker eller to med Aspberger betyr ikke at en har møtt dem alle. De med diagnosen har like mye forskjeller i personligheten som alle andre "normale" mennesker. Noen mennesker er bare lite intelligente, eier ikke sosiale antenner, er uhøflige, egoistiske, baksnakkende, mobber, utnytte, slår osv osv. Disse menneskene har ingen diagnose annet enn det en del vil kalle "brødhuer".

Å anbefale å ikke leve med en Aspberger eller si at en kvinne må ha uattraktive sider siden de blir sammen med en mann med Aspberger tyder på at vedkommende er dømmende og har lite kunnskap om diagnosen og bare slenger rundt med fraser som h*n egentlig ikke har peiling på.

La meg se: mannen min er ufattelig kjekk(modellkjekk), er 186 cm, ekstremt veltrent og atletisk, eier eget firma, har IQ som er kvalifisert til MENSA, behandler meg som en gudinne, er utrolig snill og morsom....and the list goes on. Huff! Jeg må jo være helt gærn som er sammen med en slik mann! Nuthouse next for me....*snufs*